Category Archives: Vasketips

Mikrofiberklut

Vedlikehold av renholdsutstyr

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man på best mulig måte kan vedlikeholde renholdsutstyr som kluter, mopper, pumpekanner, doseringsflasker og dynkeflasker. Vi skal også ta for oss hvordan rengjøringsmidler bør lagres og hvordan man bør fargemerke utstyret.

 

Vedlikehold av kluter og mopper

Sortering
Kluter og mopper må vaskes hver for seg og sorteres etter tekstiltypen. Mikrofiber bør kun vaskes sammen med mikrofiber. Syntetiske fibrer skal ikke vaskes sammen med bomullsfiber. De løse bomulsfibrene vil nemlig feste seg til de syntetiske fibrene dermed avsetter bommulsfibrene seg på renholdsflaten når vi vasker.

 

Vasking
Kluter og mopper vaskes med sentrifugeprogram i vaskemaskinen etter bruk. Man må avpasse temperaturen etter tekstilkvaliteten i klutene/moppene. Det mest vanlige er å vaske på 60 grader, slik at de aller fleste bakteriene blir drept. Sykdomsfremkallende bakterier tåler opptil 52 grader.

Det finnes unntak, altså mopper eller kluter som ikke tåler 60 grader. Les derfor alltid på vaskelappen før du setter i gang med vaskingen. Husk også å bruke vaskemidler som passer til tekstiltypen.

 

Vask og varmedesinfeksjon
Skal man vaske i lokaler med svært høyt krav til hygiene, for eksempel i helseinstitusjoner, må utstyret vaskes og varmedesinfiseres på minst 85 grader i 10 minutter.

Når man desinfiserer med varme er det ikke nødvendig med kjemisk desinfeksjon i tillegg.

 

Kjemisk desinfeksjon før vask
Infiserte kluter og mopper kan desinfiseres med et godkjent desinfeksjonsmiddel før vask i vaskemaskinen. Klorin er et vanlig middel til dette forbeholdet. Det er for eksempel vanlig å bruke kloramin 5% i helseinstitusjoner, noe som fjerner det meste av virus og bakterier.

Klutene og moppene legges altså i bløt sammen med den desinfiserende væsken før de vaskes i varmt vann og tekstilvaskemiddel. Husk å følge bruksanvisningen.

 

Oppbevaring
Skitne kluter og mopper bør oppbevares kaldt, under 4 grader. Kluter som er vasket og tørkes må oppbevares på en ren plass, slik at de ikke blir skitne igjen.

 

 

Vedlikehold av pumpekanner

Pumpekanner som skal tømmes eller etterfylles bør settes opp ned og tappes tomt for trykk. Kannen blir da enklere å åpne. Husk å blåse slange, ventil og dyse tomme for rengjøringsvann.

For å forlenge både levetiden og effekten av en pumpekanne, er det flere ting man kan gjøre. For eksempel bør man alltid ta ut trykket når pumpekannen ikke skal brukes mer samme dag. Sjekk regelmessig om små partikler har satt seg fast i dysen. Om dette skjer, må dysen renses. Rensing foregår ved at man tar litt olje på pumpestangen, smører den og skifter pakning. Dette bør gjøres regelmessig selv om det ikke vises at behovet er der.

Skal man bruke pumpekanne på steder med spesielt strenge krav til hygiene må kannen tømmes, skylles med varmt vann og lufttørkes til neste dag. Dermed har ikke bakterier mulighet til å formere seg i løpet av natten. Desinfisering 1-2 ganger i uken er også nødvendig.

Pumpekanner som kun brukes til “vanlig” renhold skal tømmes og skylles i varmt vann 1-2 ganger i uken. Kannene lufttørkes deretter fram til neste dag. Husk derfor å la kannene stå åpne.

 

 

Vedlikehold av doseringsflasker og dynkeflasker

Doseringsflasker må merkes såpass tydelig at vi er sikker på hva de inneholder. Før man etterfyller dem når de blir tomme må man skylle flasken under rennende varmt vann.

Dynkeflasker skal tømmes når de er ferdige med dagen. Deretter skal de skylles med rennende varmt vann og lufttørke til neste dag. Vekst av bakterier blir dermed ikke et problem.

 

 

Lagring av rengjøringsmidler

Rengjøringsmidler skal alltid oppbevares i en beholder som er lukket og tett. Bruker man doseringpumpe eller lignende skal disse varmedesinfiseres før flytting fra en beholder til en annen. Skadelige/giftige rengjøringsmidler skal oppbevares i låsbare skap eller rom. Alle typer rengjøringsmidler skal oppbevares mørkt, ganske kjølig, men likevel frostfritt.

 

 

Fargemerking av utstyr

Ved å bruke farger er det lettere å ha system på hva som er rent, skittent eller smittsomt.

  • Blå betyr rent. Blå bøtter blir derfor brukt til å frakte rent utstyr.
  • Rød betyr skittent. Rød bøtte blir derfor brukt for å ha skitne kluter og mopper i.
  • Gul betyr smitte. Gule kluter bør derfor brukes i smitterom og deretter kastes i en gul pose.
  • Hvitt betyr egentlig ingenting. Likevel brukes ofte hvite kluter i pauserom, på kjøkkenbenker og lignende. Dette er for å forsikre oss og andre at klutene ikke har blitt brukt andre steder tidligere. Hvite kluter viser lett at de er skitne.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Tapet

Tapeter

Posted on by

 

Det er ikke alltid lett å velge hvilken tapet man skal ha. Det finnes en del forskjellige tapeter med forskjellige egenskaper. Etter å ha lest denne artikkelen er du derimot bedre rustet til å velge hvilken tapet som passer til deg og ditt behov.

Det er vanlig å dele inn tapetene i seks forskjellige grupper: Papirtapet, vinyltapet, vinyl myktapet, tekstiltapeter, glassfibertapet og overmalbar papirtapet. Vi skal nå ta for oss disse gruppene.

 

Papirtapet
Det finnes både vaskbare og ikke-vaskbare papirtapeter. Vaskbare papirtapeter har et tynt plastsjikt og tåler forsiktig tørking med klut. Ikke-vaskbare papirtapeter kan støvsuges eller støvtørkes med syntetisk mopp eller en tørr klut.

 

Vinyltapet
Vinyltapet er papir eller glassfiber belagt med polyvinylklorid (PVC). Denne type tapet tåler enten fuktig eller våt klut. Dette kommer ann på om det er glass eller papir.

 

Vinyl, myktapet
Vinyl, myktapet er en våtromstapet. Denne tapeten består av kun vinyl og er derfor vanntett noe som vil at tapeten egner seg godt til våtrom og tåler våt rengjøring. Baksiden er at tapeten kan bli angrepet av sopp på grunn av et mykgjøringsmiddel i tapeten. Soppsporer er aldri bra, spesielt ikke for allergikere. Skulle det oppstå brann vil tapeten dessuten avgi saltsyredamp.

 

Tekstiltapeter
Tekstiltaper kan være laget av både jute, lin, ull, bomull, silke eller syntetiske fibrer. Baksiden er enten laget av papir eller plast. Men det finnes også stråtapeter som lages av vevd gras, strå eller syntetiske fibrer. I tillegg har vi halmtapeter laget av vevd halm.

Tekstiltapetene kan igjen deles inn i vevde og ikke-vevde tapeter. Ikke-vevde tapeter har vertikale striper mens de vevde har horisontale striper. De ikke-vevde er laget av lin, jute eller strie. Tekstilene blir ofte satt fast på papiret/plasten ved hjelp av ett limbad.

Tekstiltapeter egner seg dårlig i rom med mye sol, siden lysektheten er heller dårlig. Mye støv er også et problem. På grunn av ujevn overflate samler tapetene mye støv. Tapetene tåler best å bli støvsuget. Noen få av tekstiltapeten kan også vaskes lett om man unngår å gni.

 

Glassfibertapet
Glassfibertapet er laget av enten jute, rayon eller polyester laminert med glassfiber. Denne type tapet samler mye støv. En annen variant av glassfibertapet er glassfiberstrie. Denne typen brukes som underlag for maling. Mønstrene i strien og hvordan veggen er malt bestemmer hvordan overflaten blir, og da også hvor mye støv veggen samler. En glatt overflate samler mindre støv enn en ujevn overflate.

 

Overmalbar papirtapet
Overmalt papirtapet blir ofte kalt miljøtapeten. Dette er fordi både løsemidler og PVC er fraværende. Tapeten er fjernbar og finnes i et stort utvalg av strukturer.

 

Alle tapetene har altså forskjellige egenskaper. Forskjellig tapet på de forskjellige rommene kan være nødvendig. Nå har du forhåpentligvis litt mer peiling, noe som er viktig ved valg av tapet. Tapeter har en levetid på 10-20 år (kortere for våtromstapeter), så tapeten kan være med deg lenge.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vurdere og velge metoder - renhold

Vurdere og velge metoder – renhold

Posted on by

 

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal utføre et renhold. Dette gjelder både hjemme, og som renholder. Denne artikkelen tar derfor for seg hvordan man kan vurdere og velge metoder som passer til de ulike formålene.

 

Vurdere


Det å rengjøre kan defineres som å fjerne tilsmussing fra overflater. Før man begynner å rengjøre noe kan det være nødvendig å vurdere smusstype og smussmengde. I tillegg bør man vurdere hvilke metoder man kan bruke for å fjerne smusset og oppnå ønsket resultat, samtidig som man ikke skader overflaten.

 

Tilsmussing
Det første man må vurdere er tilsmussingen. Hvor mye smuss som skal fjernes, hvor lenge smusset har ligget der, om det er vanskelig eller lett å fjerne smusset er alle faktorer man bør vurdere.

Ved å se, lukte og ta på smusset, i tillegg til å tenke logisk, kan man finne ut hva smusset inneholder.

Det er enkelt å fjerne smuss fra flater som blir rengjort hver dag. Verre er det med flater der det sjeldent blir vasket. Smuss som ligger lenge blir vanskeligere og mer tidkrevende å fjerne. Dette er fordi smusset blir utsatt for forskjellige krefter og prosesser. Denne prosessen kalles aldring.

 

Overflate
I tillegg til å vurdere smusstypen og smussmengden, er det viktig å vurdere hvilken type overflate smusset ligge på. Det er viktig å ikke skade overflaten. Det kan derfor være viktig å lese seg opp på hva de forskjellige overflatene tåler og ikke tåler. Her kan du lese litt om hva forskjellige materialer  tåler. 

 

Renholdskvaliteter
Vasker du hjemme, er det du som bestemmer kvaliteten på renholdet. Har man derimot renholder som yrke, er det kunden som skal bli fornøyd. Som oftest holder det å se på resultatet for å si seg fornøyd, men man kan også måle resultatet på forskjellige måter:

  • Smussavsetninger kan måles i støvprosent.
  • Hygieniske forhold kan måles i kimtall.
  • Friksjon kan måles i friksjonkoeffisient
  • Glans kan måles i glanstall.
  • Statisk elektrisitet kan måles i volt.
  • Elektrisk overflatemotstand kan måles i ohm/cm2

 

 

Hva skal man velge hvor?


Metodene som bør velges henger sammen med hva vi har nevnt tidligere, nemlig hvilket resultat man vil ha, men også hva man disponerer av maskiner og utstyr.

 

Metoder
Hvilke krav man selv eller kunden har til renholdskvaliteten er en av de viktigste faktorene man må ta hensyn til. Ønsker man et høyt og synlig kvalitetsnivå må det metoder som samler selv de minste støvpartiklene på en effektiv måte.

Er det krav til svært høy renholshygiene må det brukes kluter og mopper som kan varmedesinfiseres etter bruk og restfuktigheten etter renhold må være lav. Rekkefølgen på hva vi vasker må også i dette tilfellet være at man vasker de reneste områdene først og de mest skitne områdene til slutt.  

Generelt er det viktig å huske at man fjerner tørr, løs smuss ved hjelp av tørre metoder, for eksempel en tørr mikrofiberklut eller tørrmopp. Fast smuss og mindre flekker må fjernes med fuktige metoder. Etter å ha løst opp flekker eller smuss med vann og eventuelt såpe, må man gå over med en tørr klut etterpå.

 

Utstyr
Hvilket utstyr man har til disposisjon er en viktig faktor når det gjelder hvilke metoder man velger. Ved valg av utstyr er det ikke bare resultatet man må ta i betraktning, men også ergonomi. Det å rengjøre på en mest mulig ergonomisk måte, vil forebygge belastningsskader. Utstyr som ikke er for tungt, er enkelt å bruke, gir et godt grep og kan stilles i riktig arbeidshøyde er et must. I tillegg er muligheten til å kunne velge brede redskaper, for eksempel en bred mopp til brede flater, viktig. Skal man rengjøre høye flater er det høyst nødvendig med redskaper med skaft, slik at man slipper å arbeide med armene løftet over brysthøyde. Dermed sparer man seg også for høy belastning.

 

Maskiner
Så langt det er mulig, bør man alltid bruke maskiner til tyngre renholdsarbeid. Det er ikke alltid raskere å rengjøre med maskin, men det er nesten uten unntak mindre belastende for renholderen.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2002), Renhold Planlegging, Oslo: Yrkeslitteratur as

emalje, gipsplater og gummi

Emalje, gipsplater og gummi

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss teknisk emalje, gipsplater og gummi. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, hvor de egner seg, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.

 

Emalje

Beskrivelse
Emalje er en glassmasse gjennomfarget av metalloksider smeltet fast til metall ved høy temperatur. Hvor hard emaljen blir avhenger av smeltepunktet for glassmassen. De mest tungsmeltelige emaljene er er de hardeste.

 

Bruksområde
Overflate på komfyrer, kjøleskap, kokeredskaper, benkplater, servanter og badekar er vanlige bruksområder for emalje.

 

Egenskaper og behandling
Vedlikehold med vedlikeholdsmidler er ikke nødvendig på emalje. Overflater av emalje er lette å holde rene på grunn av at de er så tette og glatte. Syrer og harde slipemidler kan skade emaljen. Slag mot emaljen kan føre til at metallet under ruster i tillegg til skader på selve emaljen. Vi må tilpasse rengjøringmetodene og rengjøringsproduktene etter hvor skittent det er og etter hva som skal vaskes.

 

 

Gipsplater

Beskrivelse
Gipsplater finnes i mange forskjellige tykkelser og lengder. De består av en kjerne av gips, kledd med kartong. Kartongen males etter montering.

 

Bruksområde
Lydisolering, takkledning, rehabilitering av vegger, underlag for tapet og miljøpapir er noen av bruksområdene til gipsplater.

 

Egenskaper og behandling
Vi må tilpasse rengjøringmetodene og rengjøringsproduktene etter hvor skittent det er og etter hvilken overflatebehandling gipsplatene har fått.

 

 

Gummi

Beskrivelse
Man kan fremstille gummi både naturlig og syntetisk. Melkesaften fra gummitreet er råstoffet i naturgummi. I syntetisk gummi er råstoffet råolje. Gummibeleggene består av herdete blandinger med blant annet gummi, myknere, stabilisatorer, forsterkningsstoffer, fyllestoffer og pigmenter. Gulvbelegg finnes i et stort utvalg, både gulvbelegg basert på naturgummi og gulvbelegg basert på syntetisk gummi finnes i mange forskjellige varianter.

Fliser og banebelegg i ulike farger, er vanlige måter å levere gummibelegg på. Man får også belegg med knaster i overflaten, altså sklisikre gummibelegg.

 

Bruksområde
På grunn av at gummibelegg er såpass slitesterkt blir det ofte brukt på plasser som har en jevn trafikk av mye folk. Eksempler er butikker, inngangspartier, kantiner, transportkorridorer, idrettshaller og i busser, tog osv.

 

Egenskaper og behandling
Alle gummibelegg er støydempende og ekstremt slitesterke.

Ren naturgummi tåler dårlig fett, olje, glør, solstråler og varmerør. Man kan vedlikeholde naturgummi med polish, men vær obs på at voks med løsemidler kan skade belegget.

Syntetisk gummi kan etterbehandles slik av belegget tåler både bensin, oljer, kjemikalier, varme og kulde. De fleste rengjøringsmidler kan brukes og man kan også vedlikeholde gummibelegget med ulike vedlikeholdsmidler.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

vaske

Hvordan rengjøre best mulig?

Posted on by

 

Hvordan skal man klare å rengjøre slik at resultatet blir hygienisk tilfredsstillende? Hvilket utstyr og hvilke metoder bør man bruke? Hva er det som er viktig å huske på under vaskingen? I denne artikkelen får du svaret.

 

Utstyret

Det første man må tenke på når det gjelder et bra nok renhold, er utstyret. Rene kluter og mopper er ytterst viktig om det faktisk skal bli rent. Husk også å bytte kluter ofte. Ser du at kluten er skitten, bytt den ut! Nok antall rene kluter er altså høyst nødvendig for et tilfredsstillende renhold.

Hansker skal ikke brukes under vanlig renholdsarbeid. Grunnene er mange. Blant annet gir det renholdet som praktiseres i dag lite eller ingen kontakt med rengjøringsvann og tilsmussing. Hudsopp kan fort utvikle seg om man går med hansker dagen lang på grunn av at det utvikler seg et varm og fuktig miljø.

I enkelte tilfeller bør man likevel bruke hansker. Om du har sår og rifter på hendene eller sliter med eksem bør et unntak foretas. Skal man rengjøre søl som kan være infisert eller et toalett med mye synlig søl, bør man også bruke hansker.

 

Arbeide fra rent til mindre rent

En viktg regel å ha i bakhodet er at man skal rengjøre fra rent til mindre rent. Dette betyr for eksempel at man vasker inventar før man vasker gulv og vasker kjøkken før man vasker toalett osv. Har det seg sånn at man av forskjellige grunner må vaske i en annen rekkefølge er det viktig å vaske hendene etter vask på toalett og skifte mopper og kluter før man begynner på det som er mindre skittent enn det siste som er vasket.

 

Velge å bruke metoder riktig

Man skal alltid velge den metoden med minst arbeidsbelastning og som samtidig gir et tilfredsstillende resultat uten å skade overflaten. For å få til dette er det blant annet viktig å bruke tørre rengjøringsmedoter på tørt smuss. Tørr tilsmussing med noen flekker kan rengjøres med fuktig metode. Mye fast tilsmussing eller masse vått søl må rengjøres med våte metoder.

 

Renhold av inventar

Under vasking starter man med å rengjøre inventaret. Les videre for mer kunnskap om vask av inventar.

Tørr støvtørking
Under tørr støvtørking er det viktig å bruke kluter og mopper som ikke virvler opp støv. Mikrofiberkluter er et godt alternativ. Løst støv legges i søppelsekker eller støvsuges opp under renholdet.

 

Fuktig avtørking
Løs eller mindre fast tilsmussing fjernes best med en fuktig metode. Her brukes sentrifugerte kluter som brettes før bruk. Ved å brette kluten får man 8-16 rene sider, alt ettersom hvor stor kluten er. Dermed kan man bare bytte side når den siden vi bruker er skitten. Når alle sidene er skitne må kluten byttes ut med en ren klut. For å få til fuktig avtørking sprayer man med rengjøringsmiddelet fra en dynkeflaske og tørker etter med kluten.

 

Våt rengjøring
Fuktig rengjøring utføres ved at man sprayer kluten og overflaten med rengjøringsvann fra en dynkeflaske. Først rengjør man med den våte kluten, før man tørker over med en tørr klut.

 

 

Renhold av gulv

Tørrmoppe
Ved tørrmopping må man bruke mopper som samler støv og løst smuss, uten å virvle opp støvet. Mikrofibermopper er gode til dette formålet. Under for eksempel en flyttevask blir alle tak og vegger tørrmoppet før resten av huset vaskes.

 

Fuktmoppe
Fuktmopping foregår med en mopp som er tørr nok til å ikke avsette fukt og samtidig våt nok til å binde det som er løst og tørt. Man kan for eksempel bruke en tørr eller lett fuktet våtmopp og spraye gulvet med passe mengde rengjøringsvann.

 

Våtmoppe
Ved våt metode legger man rent rengjøringsvann på gulvet og vasker over med en våtmopp etter at vannet har fått ligge å virke litt. Tilslutt må man gå over med en tørrmopp slik at restfuktigheten blir lavest mulig. For høy restfuktighet kan skade gulvet og gi bakteriene gode vekstvilkår.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

panel og parkett

Panel og parkett

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss panel av tre, parkett og flytende plastbelegg. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vaskes og vedlikeholdes.

 

Panel

Beskrivelse
Et eksempel på panel er bord i heltre av gran eller furu. Vi har både pløyde bord og rupanel. Pløyde bord inneholder not og fjær, mens rupanel ikke gjør det. Bordene kan være med eller uten profilerte kanter. Det er vanlig å dele inn panel i to hovedgrupper:

Panel satt opp av like bord
Under betegnelsen “panel satt opp av like bord” har vi skyggepanel, fastpanel, rustikkpanel og møllerstupanel.

Panel satt opp av ulike bord
Panel satt opp av ulike bord har ulike over- og underliggere. I denne gruppen har vi panel som vekselpanel og herregårdspanel.

Man kan enten kjøpe panel med rød merking eller blå merking. Panel med rød merking har et mindre antall kvister enn blå merking. Bortsett fra det er panelene ganske like.

Det er også mulig å kjøpe panelplater. Dette er tynne trefinerplater limt på et underlag av kryssfiner, trefiberplater eller sponplater. Panelplatene fås kjøpt i mange forskjellige høyder og bredder, med et stort utvalg av trefineringstyper.

En annen type panelplate er fotpanel. Denne typen er billigere. En spesiell fototeknikk eller trykkteknikk blir brukt for å påføre kryssfiner et tremønster slik at resultatet ser ut som tre.

Det er vanlig å bruke panel som listverk. Gran og furu blir oftest brukt til dette formålet.

 

Bruksområde
Panel brukes som vegger, mens listverk brukes til å kante vegger.

 

Egenskaper og behandling
Bra slitestyrke som tåler en del slag og støt beskriver det levende materialet trepanel. Bruker man ubehandlet tre må man være obs på at treet trekker lett til seg flekker smuss og at sollys vil mørkne treet. Det er fullt mulig å overflatebehandle trepanelet ved å for eksempel lakke, male, beise eller olje.

Ubehandlet panel i heltre kan rengjøres med vann med grønnsåpe oppi. Såpen vil gi treet en silkematt glans og legge seg som en beskyttende hinne mot flekker, smuss og sollys.

Ubehandlede panelplater og fotoplater tåler ikke vann i det hele tatt. Støvsuging og støvtørking blir da løsningen.

Overflatebehandlet panel må rengjøres og vedlikeholdes etter hvilken overflatebehandling det er snakk om.

Ferskt eller gammel tre og overflatebehandlingen vil avgjøre avgassingen fra trepanelet.

 

 

Parkett

Beskrivelse
Det er vanlig å skille mellom to typer parkett:

Parkettstav
Parkettstav er en parkett som inneholder kun en tresort. Harde treslag som eik, ask og lønn er vanlig å bruke. Mykere treslag som bjørk, bøk, teak og palisander blir også brukt.

Parkettlameller
Parkettlameller består av tre sjikt limt sammen med vannfast kunstharpikslim. Treslag som eik, furu, bjørk og bøk er vanlig å bruke på overflaten på lamellene. Sperresjiktet i midten og bæresjiktet under består ofte av mykere treslag.

Det er vanlig å lage parkettene med not og fjær og lakkere de med to strøk under produksjon. Man får også ubehandlede parketter som man selv må etterbehandle etter legging.

 

Bruksområde
Gulvbelegg er parketten sitt bruksområde.

 

Egenskaper og behandling
Parkettlameller er billigere og gir mer stabile gulv enn parkettstav. Parketlameller kan derimot kun slipes to ganger på grunn av det tynne slipesjiktet, mens parkettstav kan slipes og lakkeres betraktelig mer.

Det ferdig parkettgulvet kan gjerne overflatebehandles for å unngå at vann trenger ned mellom stavene eller lamellene, selv om den er lakkert under produksjon. Vann som trekker ned kan nemlig skade treet.

Man kan vedlikeholde lakkerte parkettgulv med blant annet lakk, polish, spraypolish eller en partkettoppfrisker. Vær obs på å fjerne alt av vedlikeholdsmidler før ny lakkering.

Ulakkerte parkettgulv kan vedlikeholdes med blant annet parkettolje og voks med løsemiddel.

Det er viktig å skreddersy rengjøringen etter hvilken overflatebehandling gulvet har fått. Felles for de fleste parkettgulv er at de ikke tåler vann som ligger over lengre tid. Det dagligdagse renholdet bør derfor gjøres med tørre syntetiske mopper, oljemopper eller sentrifugerte mopper med lite restfuktighet.

Er det behov for våt rengjøring er det viktig med milde såper og å fjerne all restfuktighet etter vask.

Gulv som er behandlet med voks, tåler ikke vann. Her er det ekstra viktig med tørr eller lite fuktet rengjøring. Vedlikeholdet må gjøres med maskinpolering med voks som løsemiddel.

Parkett er et slitesterkt gulv som er behagelig å gå på. Gulvene er enkle å rengjøre og har bra merkemotstand.

Limtype, lakk og vedlikeholdsmiddel avgjør avgassingen fra parkettgulv.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Laminat, limtre og linoleum

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss laminat, limtre og linoleum. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør rengjøres og vedlikeholdes.

 

Laminat

Beskrivelse
Et laminat kan for eksempel være laget av flere lag med papir som først er limt og presset sammen, deretter farget og til slutt gitt en overflate med PVC.

Et annet eksempel på laminat er laminatplank. Dette er planker med en kjerne av fuktbestandig sponplate med dekorlaminat på oversiden og balanselaminat på undersiden. Sjiktene blir limt og presset sammen under høyt trykk og høye temperaturer. Resultatet blir en fast konstruksjon. Oversiden av laminatet gir struktur og styrke, mens undersiden sørger for balanse og isolasjon. Et slikt laminat er slitesterkt og lett å rengjøre.

 

Bruksområde
Innredning, veggkledning, skillevegger og gulv er vanlige bruksområder når det gjelder laminat.

 

Egenskaper og behandling
Laminat tåler vann ganske bra og produktet tåler også litt varme. Selv om det er lett å rengjøre laminat, kan fingermerker være en utfordring. Hudfett setter seg nemlig enkelt fast på overflater som bord og dører.

Vær obs på å tørke laminatet helt tørt etter vask, slik at det ikke oppstår vannskjolder. Innredninger og inventar av laminat er best å rengjøre med en fuktig mikrofiberklut som ikke riper. Man vil da klare å fjerne fingermerker samtidig som man unngår vannskjolder.

Vedlikeholdsmidler er noe som er uaktuelt på laminat. Slipemidler vil også gi varige skader. Laminat tåler derimot sure og basiske midler godt.

Limtypen, mengden formaldehydavgassing fra sponplater og måten PVC-sjiktene er sammensatt avgjør avgassingen fra laminater.

 

 

Limtre

Beskrivelse
Laminerte trekonstruksjoner er det som kalles limtre. Dette er tynne bord som blir limt sammen ved bruk av kunstharpikslim. I lengden blir bordene skjøtet sammen ved fingerskjøting. Styrken på fingerskjøting er lik ulimt trelast. Nøyaktig arbeid er ytterst viktig ved framstilling av limtre.

 

Bruksområde
Bjelker, søyler og takstoler er eksempler på bruksområder for limtre.

 

Egenskaper og behandling
Grove dimensjoner gir limkonstruksjonene svært god styrke og bra brannbestandighet. Renholdet må tilpasses overflatebehandlingen og graden av skittenhet.

 

 

Linoleum

Beskrivelse
Linoleum lages ved at linolje oksideres til linoljeferniss. Linoljeferniss er en seig olje. Oljen smeltes deretter sammen med harpiks. Vi har da fått linoleumssement. Rette mengder med korkmel, tremel eller kalksteinmel blandes inn i sementet. Enkelte ganger blandes også fargestoffer inn. En formbar masse er blitt til. Massen varmes opp mens et høyt trykk blir valset ut på et underlag av jutevev eller glassfiberstrie. Belegget henger så til tørk noen uker slik at den rette fastheten dannes. Til slutt får linoleumen en porefyllende behandling som gjør vedlikeholdet lettere i ettertid. Det er vanlig å gi baksideveven et lag med oljemaling. Dette har en beskyttende effekt.

En tykkere og sterkere utgave av linoleum er korklinoleum. Store korkkorn gir bedre elastisitet og en skisikker flate. Korklinoleumen overflatebehandles likt som vanlig linoleum.

 

Bruksområde
Eksempler på bruksområder for linoleum er belegg på gulv i tørre rom og på arbeidsbord.

Korklinoleum passer godt i idrettshaller og lignende, på grunn av sklisikkerheten.

 

Egenskaper og behandling
Bra slitestyrke, fin merkemotstand og et gulv som er behagelig å gå på er plussider ved linoleum. Sterke baser, syrer, organiske løsemidler og slipemidler er ting som man ikke bør bruke på linoleum. Produktet tåler derimot white-spirit og vegetabilsk terpentin. Fuktighet vil lett påvirke belegget. Det å ikke bruke for våte rengjøringsmetoder er derfor viktig. Ellers kan man vedlikeholde linoleum med voks som inneholder løsemidler (ikke organiske), voks løst i vann eller spaypolish.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Interiør av betong

Asfalt, betong og bygningsglass

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss asfalt, betong og bygningsglass. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, hvor de egner seg, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.


Asfalt

Beskrivelse
Asfalt er et ord som ofte brukes om sluttprodukter eller sammensatte materialer. Bitumen er bindemiddelet i asfalt. Denne bitumen utvinnes ved raffinering av jordolje.

Gulvbelegg av asfalt er vanligvis i støpeasfalt, støpte fliser eller banebelegg. Fargene er ofte mørk rød, brun eller svart.

 

Bruksområde
På plasser hvor det er en jevn strøm av mange folk, er asfalt særlig egnet. Inngangspartier, lagerhaller, industrigulv og transportkorridorer er eksempler.

 

Egenskaper og behandling
Asfalt er et slitesterkt materiale. Renholdet kan likevel være krevende på grunn av den grove og rue overflaten.

Løsemidler som white-spirit, parafin og motorvaskemidler kan skade asfalten. Sterke basiske rengjøringsmidler kan også skade overflaten. Syrer er derimot noe asfalt tåler godt.

Enkelte asfaltgulv tåler å bli overflatebehandlet med et tynt strøk grunnpolish. Man kan også rengjøre med et våtpleiemiddel for å gjøre renholdet enklere. Voks med løsemidler i må man holde seg langt unna når det gjelder asfaltgulv, løsemidler kan som sagt skade overflaten.

 

 

Betong

Beskrivelse
Betong er et mye brukt byggemateriale. Sement, vann, og tilslagsmaterialer som sand grus og stein brukes for å lage betongen. Enkelte ganger tilsetter man også plaststoffer, løsemidler og krom.

I det sementen blandes med vann får man sementlim eller sementpasta. Det er denne blandingen som binder sanden og steinmaterialene sammen. Hvor sterk tilslagsmaterialet er, avgjør hvor slitesterk betongen blir. Riktig valg av stein og sandtyper er derfor viktig når man skal lage betong som vil bli utsatt for stor påkjenning, for eksempel når man skal lage gulv. Betongen er gjerne grå eller gråhvit.

Skal man legge gulvbelegg over et undergulv av betong er det viktig at fuktigheten i betongen er lav. Høy restfuktighet kan nemlig føre til skader på limet og gulvbelegget.

 

Bruksområde
Betong er en av de mest brukte byggematerialene. Betong blir også brukt til blant annet gulv i kjellere, i maskinhaller og som undergulv for gulvbelegg.

 

Egenskaper og behandling
På grunn av den ru og sugende overflaten kan gulv laget av betong være vanskelige å rengjøre. Varige flekker kan oppstå om man søler fett eller olje. Maler man betongen med egnede sementgulvmalinger, blir den mer bruksvennlig. Gulvene kan være basiske i 1-2 år etter støpingen.

Tilsetningsstoffene i betonggulv kan avgi skadelige gasser. Hvor skadelig gassene er, avhenger av hvilke typer tilsetningsstoffer som er tilsatt og hvor mye som er tilsatt. Betong avgir også radongass i varierende omfang. Stålet i armert betong kan forsterke de elektromagnetiske feltene som er i bygget fra før av.

Man må tilpasse renholdet av betong etter tilsmussingen og overflatebehandlingen som er utført. Ved å tilsette et par strøk med steinimpregnator kan man gjøre gulvet mindre sugende.

Sterke syrer og sterke baser skader betongen. Det samme gjelder langvarig kontakt med saltlake.

 

 

Bygningsglass

Beskrivelse
Størkning av en smelte lager det ikke-krystallinske stoffet glass. Kvartsand, soda og kalkstein er hovedingrediensene i glassmassen. Massen blir smeltet i store over med ekstremt høye temperaturer, og deretter kjøles den ned til 1000 grader før den tas ut av ovnen for å bli bearbeidet videre.

Bygningsglass kommer i mage forskjellige utgaver. Her er de vanligste:

Ufarget glass
Ufarget glass kan være både gjennomsiktig og ikke-gjennomsiktig. Fargen i glasset får man ved å tilsette ulike metalloksider.

Mattglass
Mattglass lages ved sandblåsing av vanlig, klart glass. Teip, sjablonger og lignende kan brukes for å få ulike mønstre i glasset

Trådglass
Støpt maskinvalset glass med innlagt trådnett er beskrivelsen av trådglass. Sliper man glasset får man speiltrådglass.

Sikkerhetsglass
Ved å herde glasset enten termisk eller kjemisk får man det som kalles sikkerhetsglass. Denne typen glass er mye sterkere enn vanlig glass.

Forseglede ruter
Limte, forseglede ruter er et eksempel på forseglede ruter. Rutene er i flere lag, f.eks. trelags.

Aeroglass
Aeroglass består av luft og kvarts. Glasset er lett, skjørt, fast og gjennomsiktig. Aeroglass isolerer svært bra, men tåler ikke ytre påkjenninger som vær og vind. Der er derfor nødvendig å beskytte overflaten med vanlig glass

 

Bruksområde
Vinduer, skillevegger, speil, dører, hyller, bordplater, tak og fasader er vanlige bruksområder når det gjelder bygningsglass.

 

Egenskaper og behandling
Man kan vaske bygningglass ved å fukte og ettertørke med nal eller ved å spraye på vindusvask og tørke over med en tørr vindusklut/speilklut. Les mer om vask av vindu her.

Slipemidler kan skade glasset.  

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Smitte og smitteforebyggende tiltak

Smitte og smitteforebyggende tiltak

Posted on by

 

Mange mikroorganismer er sykdomsfremkallende bakterier og virus, såkalte smittestoffer. Men for at man i det hele tatt skal bli smittet må man ha både en smittekilde, en smittevei og en smittemottaker. I denne artikkelen skal vi se nærmere på disse faktorene. Til slutt skal vi også ta for oss måter å bryte smitteveiene på.

 

Smittekilder

Mennesker
Mennesker som er syke, for eksempel har en forkjølelse, har store mengder av de infeksjonfremkallende organismene i injeksjonsområdet. Men vi mennesker kan også skille ut disse sykdomsfremkallende stoffene fra andre luftveier eller gjennom tarmen.

Friske mennesker er også bærere av ulike smittestoffer, i den såkalte normalfloraen vår. Dette er det naturlige bakterielivet som lever på huden, i tarmen, i munnhulen og også andre slimhinner.

Ved kontaktsmitte har bakterielivet som er på huden vår en spesielt stor rolle. Det lever nemlig store mengder med mikroorganismer i porene, svettekjertlene, foldene og talgkjertlene våre. Det er spesielt hendene våre vi må tenke over når det gjelder det å smitte andre. Vi er ofte smittebærere uten at vi vet det selv.

 

Dyr
Husdyr kan lett overføre smittestoffer til oss mennesker, spesielt til barn.

Det lille dyret husstøvmidden er plagsom for allergikere. Selve midden er ufarlig, men det er slimet den skiller ut som er problemet. Sammen med avføringen til midden gir dette slimet plagsomme allergiske reaksjoner. Det er spesielt den typen midd som lever av flass fra mennesker og dyr som gir problemer. Denne typen midd har det best der det er varmt og litt høy luftfuktighet. Sengetøyet er favorittplassen.

 

Insekter
I Norge er det for det meste husflua og kakerlakken som er smittebærere. De forurenser næringsmidler og overfører smittsomme sykdommer.

I varmere land skaper insekter flere problemer. Blodsugende mygg, fluer, lopper og lus overfører smittestoffer som malaria, gulsott og pest.

 

Fugler
Både via ekskrementer og direkte kan fuglene overføre smittestoffer. Inekstsplager kan komme av fuglereir.

 

Skadedyr
På grunn av at skadedyr som rotter og mus årlig spiser store mengder med mat, kan de overføre farlige smittestoffer gjennom infiserte næringsmidler.

 

Næringsmidler
Når det gjelder ulike tarminfeksjoner, er infisert mat en vanlig årsak. Vann kan bli forurenset av urin og avføring fra dyr og mennesker og dermed overføre mange sykdomsfremkallende bakterier og virus.

 

Smitteveier

Sykdomsfremkallende mikroorganismer kan både komme fra oss selv eller en ytre kilde.

Smitte overført fra oss selv
Smitte fra vår egen normalflora på huden og i tarmen kan bli overført til et sår eller en rift, slik at det blir infeksjon i såret. Smittestoffene kan også forårsake luftveisinfeksjoner.

 

Smitte overført fra ytre kilder
Kontaktsmitte
Direkte smitte er smitte som overføres direkte fra en person til en annen. Mikroorganismer som har lett for å dø utenfor kroppen, blir ofte smittet ved kontaktsmitte. Et eksempel er seksuelt overførbare kjønnssykdommer.

Indirekte smitte er derimot mer vanlig. Dette kommer fra mikroorganismer som kan overleve en stund utenfor kroppen. Indirekte smitte krever et mellomledd. Det kan være at smittebærer tar på et dørhåndtak, gelender eller vannkran. Deretter tar noen andre på samme ting og kan bli smittet. Infiserte hender er den vanligste årsaken, noe som gjør det viktig med god håndhygiene.

 

Inokulasjonssmitte
Inokulasjonssmitte, også kalt stikkskadesmitte, betyr innpoding. Smittestoffer som kommer inn i kroppen ved at vi for eksempel stikker oss på en infisert gjenstand eller får overført infisert blod, kommer under denne kategorien. Sykdommer som smitter på denne måten er for eksempel aids og hepatitt B.

For å forebygge en slik smitte er det viktig å emballere stikkende og skjærende gjenstander før vi kaster dem og aldri bruke bare hendene for å presse sammen søppel i en søppeldunk.

 

Luftbåren smitte
Smitte fra mikroorganismer overført gjennom lufta går under begrepet luftbåren smitte. Infiserte støv og dråpepartikler er grunnen til at smitten oppstår.

Infiserte støvpartikler kan blant annet komme av at det ytterste laget på huden vår ofte utstøter hudskjell som inneholder bakterier og sopp. Hudbakterier kommer dermed ut i lufta rundt oss. Ved å unngå oppvirvling av støv ved rengjøring og ved å fjerne støv og smuss regelmessig kan man redusere faren for overføring av luftsmitte.

Smittestoffer overført via små dråper, kalles dråpesmitte. Ved å snakke, nyse og hoste kan dråper bli overført fra en person til en annen. Store forsamlinger øker faren for å bli smittet. Ved at man bruker en rent papirlommetørkle foran munnen og nesen når man hoster og nyser, kan man minke sjansene for å smitte de rundt seg.

 

Mat- og vannbåren smitte
Mat og drikke som er infisert med giftstoffer produsert av bakterier og sopp, også kalt toksiner, kan gi tarminfeksjoner og forgiftninger. God håndhygiene og god næringsmiddelhygiene er viktig.

Fisk og kjøtt som er dårlig stekt eller kokt kan gi oss bendelorm, trikiner og rundorm.

Vannet vi drikker kan også gjøre oss syke. Dette skyldes ofte kolibakteriene som vokser i tarmen hos mennesker og dyr. Vannreservoar som ligger lavere enn bebyggelsen, altså tilsig av kloakkvann og gjødsel kan forårsake kolibakterier i vannet.

 

Insektoverført smitte
Insektoverførbar smitte, også kalt vektorbåren smitte, gir for det meste tarminfeksjoner her i Norge.

I varmere deler av verden spres insektene mer alvorlige sykdommer. Malaria, sovesyke og flekktyfus er noen eksempler.

 

 

Hvordan bryte smitteveiene

Rengjøre
Det å rengjøre regelmessig er et viktig tiltak for å bryte smitteveiene. Det er også viktig å rengjøre på riktig måte for å få bort mest mulig mikroorganismer og ødelegge vekstmiljøet deres. For å klare dette på best mulig måte, er det en rekke ting som er viktige:

  • Bruke rene kluter og mopper, altså skifte ut kluten med en ny med en gang den blir skitten. Bruk masse kluter og mopper!
  • Bruke rent utstyr generelt.
  • Ikke bruke rengjøringsvann men heller bruke mange kluter. Det å vri opp kluten i et skitten rengjøringsvann i bøtte, har man gått bort i fra. Bruk heller såpe fra flasker for å spraye med.
  • Bruk metoder som ikke virvler opp støv og bakterier.
  • Metoder som fjerner mest mulig av synlig smuss.
  • Lav restfuktighet etter vaskingen.
  • Vaskemetoder som ikke skader overflaten.

 

Desinifisere
Desinfisering kan i mange tilfeller være nødvendig sammen med vaskingen. Man kan desinfisere ved hjelp av varme eller ved hjelp av kjemiske midler som dreper bakteriene.

Ved flyttevask hos oss kan du være sikker på at alle håndtak, knotter, brytere og toaletter blir desinfisert etter vask. Vi kan også gjøre dette ved daglig renhold, husvask osv. om ønskelig.

 

Sterilisere
Desinfisering dreper det aller meste av mikroorganismer. Men noen ganger er ikke det nok. Dette gjelder for blant annet utstyr som skal brukes ved operasjon og hos tannlegen. Ved sterilisering fjernes absolutt alle mikroorganismene.

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

vaskemidler

Vaskemidler

Posted on by

 

Vaskemidlene vi vasker klærne inneholder mange forskjellige stoffer. Men hva betyr det når det stå for eksempel NTA? Eller CMC? Vi skal ta for oss en rekke stoffer du kan finne i forskjellige vaskemidler, slik at du lettere kan forstå hva du egentlig vasker klærne med. Til slutt skal vi også ta for oss tøymyknere.

 

 

Tekstilvaskemidlene kan deles inn i tre kategorier

Nøytralt finvaskmiddel
Brukes til ull eller andre tekstiler som skal vaskes på 30 grader.

Alkalisk finvaskmiddel
Kulørt bomull, kunstfibrer og lin er noen av bruksområdene. Alkalisk finvaskmiddel brukes ved 40 – 60 grader.

Kokvaskmiddel
Skal man vaske ved 60 – 90 grader er kokvaskmiddel aktuelt. Hvitt bomull kan for eksempel kokvaskes.

 

 

Disse stoffene finner du ofte i vaskemidlene:

Såpe
Såpe nedsetter overflatespenningen. Såpen i vaskemidler er 100 % nedbrytbart, men forbruker oksygen og belaster elver, vann og innsjøer.

Syntetiske
Syntetiske nedsetter overflatespenningen. Syntetiske i vaskemidler er 95 % nedbrytbart.

CMC
CMC er smussbærende, noe som betyr at stoffet holder smuss flytende. CMC er usakdelig og brytes langsomt og kun delvis ned.  

EDTA
EDTA binder metaller i vannet og stabiliserer perborater. Dette stoffet brukes kun i små mengder og er tungt nedbrytbart.

Enzymer
Enzymene i vaskemidler bryter ned proteinholdig smuss. Enzymene blir deaktivert ved 70 grader og virkningen avtar allerede ved 50 grader.

Fosfater
Fosfater er alkaliske. De binder metaller og fortserker vaskevirkningen. På grunn av gjødseleffekten er det ikke lov å bruke fosfater i norske vaskemidler i dag.

NTA
NTA er i dag forbudt i norske vaskemidler. Allergiske reaksjoner, algevekst og forurenset grunnvann var noen av problemene ved å bruke NTA i vaskemidler.

Optiske hvitemidler
Optiske hvitemidler får tekstilene til å se hvitere ut ved at ultrafiolette stråler blir reflektert som synlig lys. Vær obs på at optiske hvitemidler kan gi allergiske reaksjoner.

Parfyme
Parfyme dekker over vondt lukt fra råstoffene. Noen kan få allergiske reaksjoner ved å bruke vaskemidler med parfyme og da er et uparfymert vaskemiddel løsningen.

Perborat
Peborat er et oksidasjonsmiddel som oksiderer fargeflekker som vin, kaffe og lignende. Slippes det ut for høye doser av dette stoffet i naturen kan det skade jordbruksproduktene ved vanning.

Polykarbiksylater
Polykarbiksylater har kommet som en erstatting for fosfat. Polykarbiksylater holder nemlig smuss og kalk finfordelt i vaskevannet. Det som gjør at dette stoffet overgår fosfat er at det ikke er giftig og lett fjernes i renseanlegg.

Silikater
Silikater er alkalisk og beskytter metaller under vask i vaskemaskinen.

Soda
Soda er alkalisk og forsterker vaskevirkningen uten å være spesielt giftig.  

TAED
TAED hjelper perobaret slik at det også kan fungere under 60 grader.

Zeolitt
Zeolitt er en fosforerstatning som bløtgjør vannet. Dette stoffet gjør tøyet stivt og har dessverre ikke samme vaskevirkning som fosfat.

 

 

Tøymyknere

Bør man bruke det?
Når det gjelder tekstiler i syntetiske fibrer bør man så absolutt bruke tøymykner. Dette gjør nemlig at tekstilene ikke trekker til seg like mye smuss, i tillegg til at klærne ikke klister seg like lett inntil kroppen.

På grunn av at skyllemiddelet legger seg som en hinne på overflaten av fibrene, vil det å bruke skyllemiddel motvirke statisk elektrisitet i klærne. Fibrene vil i tillegg klistre seg mindre sammen og dermed gi et mykere resultat. Det at klærne kan bli lettere å stryke er også et pluss.

Det finnes likevel tekstiler som ikke bør vaskes med tøymykner. Blant annet vil bomull trekke til seg mindre vann, noe som er en ulempe når man vasker håndklær. Likevel vil man jo ha myke håndklær. Løsningen kan være å enten henge de til tørk ute eller bruke tørketrommel.

Hva inneholder det?
Tøymyknere er et surt middel som kan inneholde vann, tensider, parfyme, konsenveringsmidler og eddik.

 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as