Vi har tidligere skrevet om de organiske kunstfibrene. Men det finnes også uorganiske fibrer, da først og fremst glassfiber og metallfiber. Her får du en oversikt over hvordan glassfiber fremstilles, hvilke egenskaper og bruksområder glassfiber har, og hvordan glassfiber bør vedlikeholdes. Du får også fakta om metallfiber, der du blant annet får vite hva det brukes til.
Glassfiber
Hvordan fremstilles det?
Råmaterialene er sand og kalkstein tilsatt små mengder boraks, soda og aluminiumhydroksid. Hvilke mengder som brukes av de forskjellige stoffene kommer ann på hva det ferdige produktet skal brukes til. Kort sagt fremstilles glassfiber ved at ingrediensene smeltes sammen slik at de kan spinnes direkte fra massen.
Egenskaper:
- Glassfiber absorberer ikke fuktighet.
- Glassfiber er langt fra brennbart, og brenner faktisk ikke i det hele tatt.
- Fibrene knekker lett, slitestyrken er nemlig meget dårlig.
- Glassfiber tåler verken syre eller sollys.
- Mikroorganismer angriper ikke glassfibrene.
Bruksområder:
Gardiner, dusjforheng og glassfiberstrie til vegger er noen eksempler på hvilke bruksområder glassfibrer har.
Vedlikehold:
Skal man vaske glassfibrer bør man bruke et finvaskprogram med høy vannstand, samtidig som man bare har halvfull maskin. 40 grader bør være maks temperatur. Når det gjelder vaskemiddel er finvaskmiddel for ull eller et svakt alkalisk finvaskmiddel å anbefale. Etter vask bør tekstiler som gardiner og dusjforheng drypptørke.
Det er viktig å følge disse tipsene, siden glassfiber ikke tåler varme alkaliske løsninger, i tillegg til at fibrene knekker lett ved mekanisk bearbeiding.
Metallfiber
Det finnes et stort utvalg av metallfibrer i forskjellig form og metall. Et av bruksområdene til metallfiberen er effektfiber i blant annet brokade. Et annet bruksområde er “sølv” og “gull” garn, der strikkegarnet består av en kjerne i metall trukket med film av polyester eller acetatfiber. I gulvtepper kan vi også finne metallfibrer som kopper, aluminium og sølv. Her blir disse fibrene blandet med andre fibrer for å avlede statisk elektrisitet, slik at man minsker, eller i beste fall hindrer, elektrostatisk oppladning i teppene.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as
Latest posts by Eline Berre (see all)
- Samarbeid og kommunikasjon - oktober 25, 2019
- Internkontroll - september 13, 2019
- Menneskene griper inn i samspillet på jorda – Del 1 - september 6, 2019
- Arbeidsmiljølovens krav til organisering og tilrettelegging - august 30, 2019
- Etiske retningslinjer i arbeidslivet - august 23, 2019