Stoffkretsløpene

 

 

Energi må hele tiden tilføres i biosfæren. Men de stoffene som alt det levende er bygd opp av resirkuleres i et evig kretsløp. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de viktigste grunnstoffene og syklusene de har i naturen. I tillegg skal vi ta for oss kretsløpet til ressursen vann.

 

Karbon
I atmosfæren finner vi det store lageret av karbon, i form av gassen karbondioksid, CO2. Denne gassen blir brukt av alle grønne planter når de produserer sukker, proteiner og fett. Plantene spises av dyr i korte eller lange næringskjeder.  Restene brytes ned av mikroorganismer. Sluttproduktet i prosessen er CO2, og sirkelen er dermed sluttet.

Dersom vi ser oss litt bakover i tid, vet vi at kull, naturgass og olje er rester av planter og dyr som levde for mange millioner år siden. Dette er ressurser som vi bruker som energikilder. Vi kan for eksempel fyre med kull og bruke oljeprodukter som bensin I disse forbrenningsprosessene er sluttresultatet karbondioksid, vann og mindre mengder gasser som inneholder svovel og nitrogen. Når vi fyrer med ved i ovnen, er også resultatet CO2.

Den største delen av karbonbindingen finner vi i skogene, og særlig i de tropiske regnskogene. Planter i jordbruksland klarer ikke å binde så mye CO2. Dette er fordi det er for få av dem, og også fordi de ikke er produktive hele året.

Det blir mindre og mindre skog på planeten vår. Over halvparten av alle skogene har forsvunnet de siste tiårene, og avskogingen bare fortsetter. Dette fører til mindre skog som sørger for det evige kretsløpet til karbonet, samtidig som vi forbrenner mye fossile energikilder, som kull og olje. Karbonkretsløpet står derfor i fare for å komme ut av balanse. Mengden karbondioksid øker i atmosfæren, og vi får den såkalte drivhuseffekten.

 

Nitrogen
Vi skal ta for oss deler av nitrogenkretsløpet, som et svært komplisert kretsløp.
Lageret for nitrogen finner vi også i luften, likt som hos karbon. Nitrogengass, N2, utgjør rundt 78% av atmosfæren. Enkelte bakterier kan hente ut nitrogen fra luften og omdanne det til nitritt-, nitrat- og ammoniumioner. Ammoniumioner kan bygges inn i proteiner og nukleinsyrer..Slike typer bakterier lever i jorda, spesielt på rotknollene til belgplanter. Bønner, erter og kløver er arter som lever i symbiose med de nitrogenbindende bakteriene.

I maten til dyr og mennesker er det et overskudd av nitrogen. Fisker skiller ut denne overskuddet i form av ammoniakk, fugler med urinsyre og og høyere dyr med urea. Når dyre- og planterestene brytes ned, blir nitrogenet i proteinene og nukleinsyrene omdannet til ammoniakk. Noen mikroorganismer utnytter energien i dette stoffet, og resultatet blir nitrogengass. Kretsløpet er dermed sluttet.

Vi mennesker har utviklet industriprosesser som tar nitrogen fra lufta og omdanner det til nitrater og ammoniumforbindelser. Produktene blir brukt som gjødsel i landbruket, kunstgjødsel. Denne prosessen krever ekstreme mengder energi. Jorda tilfører årlig rundt 30 millioner tonn nitrogen i form av kunstgjødsel, noe som er mye mindre enn jordbakteriene binder. Likevel vet vi ikke om det vil påvirke det globale nitrogenkretsløpet på sikt.

 

Fosfor
Alle levende organismer er avhengig av fosfor, blant annet i nukleinsyrer. Fosfor er noen ganger en begrensende faktor i økosystemer. Det vil si at det er nok av alt, utenom fosfor. Tilførsel av fosfor vil derfor øke bæreevnen for ulike organismer.

Reservoaret til fosfor er i bergarter som inneholder fosfater. Fosfatene vaskes sakte ut fra bergartene, og tas deretter opp av plantene. Plantene spises av dyr, som igjen blir brutt ned. Vi kan da starte på en ny runde med oppløste fosfater, og kretsløpet er sluttet. Men dersom fosfatene igjen skal bli til fjell, tar det millioner av år.

Fosfor brukes blant annet i kunstgjødsel. Det blir hvert år tatt ut noen millioner tonn fosfor fra gruver. Fosforet blir dermed tilsatt i økosystemet på jorda i form av avrenning fra jordbruksområder. Det snakkes om at vi i nær fremtid vil gå tom for fosfor, noe som vil føre til prisøkning, og deretter skjev fordeling av de godene fosforet gir.

 

Vannkretsløpet
Selv om vann ikke brytes ned på samme måte som mineralene over, kan man likevel si at vannet har et kretsløp.

Vannet fordamper fra havet og andre åpne vann. Planter, forbrenningsprosesser av brensel og forbrenningen i levende dyr, er også en kilde til vanndamp. Energien i fordampningen kommer enten direkte eller indirekte fra sola. Vannet kommer dermed ned på jorda igjen i form av regn eller snø. Deretter renner vannet gjennom jordsmonnet og tilbake til havet via elver, innsjøer og bekker.

Grunnlaget til vannkraft får vi ved å demme opp høytliggende innsjøer og elver. Vannkraftverk er en viktig, fornybar og bærekraftig kilde til strøm i landet vårt.

Vann er helt nødvendig for livet på jorda. Bruker man opp vann fortere enn det regner ned, vil det oppstå en ubalanse. Moderne jordbruk krever enorme vannmengder, noe som kan føre til at grunnvannsnivået synker. Det vil dermed oppstå en slik ubalanse.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Maskin

Vedlikehold av maskiner, del 2

 

 

I del 1, som du kan lese her tok vi for oss mer generelt om vedlikehold av maskiner. I denne artikkelen skal vi derimot ta for oss vedlikehold mer spesifikt for hver enkelt maskin. Maskinene vi skal ta for oss her følgende:

  • Støvsuger
  • Slangestøvsuger
  • Sentralstøvsuger
  • Vannsuger
  • Feie-/sugemaskin
  • Skuremaskin
  • Kombinasjonsmaskin
  • Høyhastighetsmaskin
  • Høytrykksspyler
  • Sentralhøytrykksspyler
  • Maskiner til vask av kluter og mopper
  • Maskin til vask av biler/jernbanevogner
  • Tørrensemaskin
  • Sjamponeringsmaskin
  • Tepperenser

 

Støvsuger
Støvsugere har vanligvis en støvpose som samler opp grovt støv og smuss og et støvfilter som stopper finere støv. Enkelte støvsugere har også et hepafilter, som stopper opp finstøv. Man unngår dermed at støvet ikke blir virvlet opp i inneluften.

Skift støvsugerposen når den er ¾ full. Er posen mer full enn dette, vil suget bli dårligere. Hepafilteret må også skiftes for å vedlikeholde en god sugeeffekt. Hvor ofte hepafilteret må skiftes avhenger blant annet av brukstid og støvtype.

Støvsugere: Oppbygning og funksjon 


Slangestøvsuger
Når det gjelder slangestøvsugere er det viktig å holde munnstykke, rør og slange i orden slik at luftstrømmen ikke stoppes opp av fremmedlegemer. Dersom noe har satt seg fast inne i røret eller i slangen kan man koble slangen til utblåsningsåpningen på støvsugeren og sette røret inn i sugeåpningen, for å så starte motoren. De fleste fremmedlegemer vil med denne metoden blå blåst ut av slangen/røret.

Regelmessig rengjøring av munnstykket er nødvendig for å hindre at lo og støv hindrer bevegelsesmuligheten til munnstykket.

Ledninger, slanger, rør og munnstykket bør kobles fra og legges på plass når maskinen ikke er i bruk.

 


Sentralstøvsuger
Små sentralstøvsugere har et sugeapparat som plassert utenfor brukslokalet. Aggregatet vil stoppe og starte automatisk ved bruk og når vi er ferdige. Ventilene der man setter inn støvsugeren må holdes rene og man må forsikre seg om at det alltid er god tetning. Store sentralstøvsugere har ofte flere ventiler for uttak. Det er viktig å holde disse uttakene rene og tette. Beholderen for støv og avfall må regelmessig tømmes.

I store bygg med sentralstøvsugere er det ofte en egen teknisk stab som har ansvaret for å for stell, vedlikehold og drift. Leverandører av sentralstøvsugere har håndbøker angående stell og vedlikehold.

Etter bruk skal ledninger, slanger, rør og munnstykke kobles fra og henges på plass.

 


Vannsuger
Vannsugere inneholder som oftest en filterinnsats slik at den også kan suge opp tørt smuss. Denne filterinnsatsen må tas ut før støvsuging av vått smuss. Når man er ferdig med å bruke vannsugeren må man rengjøre munnstykke, rør, slanger og skittenvannstank. Dermed unngår man at smuss setter seg fast inn i maskinen. En enkel måte å rengjøre munnstykker, slanger og rør innvendig er å til slutt suge opp kun rent vann. Etter bruk kobler man fra ledninger, slager, rør og munnstykker og legger maskinen på plass.

Suge vann med vannsuger – Metodebeskrivelse 

 


Feie-/sugemaskin
Børstestlvsugere har en eller to motorer som driver en roterende børste og sugeren, Det er vanligvis en kilerem som overfører kraften fra motoren til børstene. Før bruk bør man kontrollere at kileremmen er slik som den skal og at innstrammingen er på en slik måte at motoren driver børsten rundt. Man må også huske å holde børstene rene.

 


Skuremaskin
Børster og skiver må tas av og gjøres rene når maskinen ikke er i bruk. Dersom børstene eller skivene står på maskinen på gulvet, kan de bli skjeve og vanskelige å bruke. Ledningen kveiles opp på maskinen samtidig som man holder en fuktig klut i hånden slik at den blir rengjort.


Kombinasjonsmaskin
Kombinasjonsmaskiner er ofte batteridrevne og må derfor lades opp mellom bruk. Følg anvisningene fra leverandøren når det gjelder lading og stell av batterier. Kombinasjonsmaskiner med en elektrisk kabel trenger ikke å lades, og er derfor alltid klar til bruk.

En kombinasjonsmaskin har en tank for rent vann og en tank for skittent vann. Etter endt arbeid med maskinen må man tømme begge tankene og rengjøre dem før lading av maskinen. Rengjøring av børster, skiver og sugenal er også viktig, slik at maskinen er klar til neste bruk.

Noen kombinasjonsmaskiner har et filter som filtrerer det skitne vannet. Dermed kan rengjøringsvannet brukes flere ganger. På slike maskiner er det nødvendig å rengjøre filteret ofte.

Hvordan bruke kombinasjonsmaskin og skuremaskin


Høyhastighetsmaskin
Ta av børster og skiver og rengjør dem, når maskinen ikke er i bruk. Ledningen kveiles opp på maskinen.

Rensing og polering med høyhastighetsmaskin

 

Høytrykksspyler
Ledninger, slanger, rør og munnstykker må kobles fra og henges på plass når maskinen ikke er i bruk.

Rengjøring med høytrykksspyler 


Sentralhøytrykksvasker
Ledninger, slanger, rør og munnstykker må kobles fra og henges på plass når maskinen ikke er i bruk.


Maskiner til vask av kluter og mopper
Maskiner til vask av kluter og mopper er ofte montert i et vaskerom. Nok strøm, opplegg for vann og avløp er viktig. Hold vaskemaskinen ren utvendig, spesielt rundt såpebeholderen. Husk å følge vedlikeholdsrutinene som er satt opp for maskinen av maskinleverandøren.

Det å legge inn riktig mengde med tøy er viktig slik at man ikke overbelaster maskinen. Man skal ikke ha i for masse i maskinen, men heller ikke for lite. For lite i maskinen gjør at man må kjøre den oftere, noe som belaster maskinen mer enn nødvendig.

Tørker man moppene i en tørketrommel er det viktig å tømme lofilteret mellom hver tørk.

 


Maskin til vask av biler/jernbanevogner
Når det gjelder store maskiner til utvendig vask av biler og jernbanevogner skal man drive og vedlikeholde maskinen i samsvar med håndboken fra fabrikken. Regelmessig rengjøring av børster og vaskehall er nødvendig.

 


Tørrensemaskin og sjamponeringsmaskin
Hold børster og ledninger rene, og heng de på plass etter bruk.

Metodebeskrivelser: Rense med tørrenser, sjamponeringmaskin og tepperenser


Tepperenser
En tepperenser brukes til å rense teppegulv og tekstile møbler. Tanken for skittent vann og tanken for rent vann tømmes og rengjøres etter bruk. Tanken for rent vann kan tømmes ved å suge opp vannet med maskinen sin egen sugeledning. Ledninger, slanger, rør og munnstykker kobles fra og henges på plass når maskinen ikke er i bruk.

Vi leier ut tepperenser!

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Redskaper og utstyr til renhold: Del 3

 

Les del 1 her
Les del 2 her

 

Vi skal i denne artikkelen ta for oss ulike redskaper og utstyr til renhold. De redskapene vi nå skal ta for oss er:

  • Rengjøringsforkle
  • Saksemopp
  • Servicevogn
  • Skaftfortykkere
  • Skiver til gulvmaskiner
  • Skurebørster
  • Skurekost
  • Skurestykke på holder
  • Sparkel
  • Spruteflaske
  • Svaber
  • Svamp
  • Svampemopp
  • Teleskopskaft
  • Teppebørster
  • Vaskenett
  • Vaskepels
  • Vaskepelsholder
  • Vindusskinn
  • Vindusskrape

 

Rengjøringsforkle
Et rengjøringsforkle er et forkle laget av vanntett materiale. Baksiden av rengjøringsforkle bør være laget av bomull, slik at forkleet ikke føles fuktig. Forkleet har lommer slik at man kan ta med seg kluter, dynkeflasker og annet utstyr. Forkleet bør ha et bredt belte som enkelt kan lukkes. Beltet bør være vanntett og bestå av et mykt materiale. Et rengjøringsforkle kan komme godt med når man skal vaske på steder der en rengjøringsvogn er lite hensiktsmessig eller når man skal gå til og fra rengjøringsvogna.


Saksemopp
Skal man rengjøre store, åpne flater, kan en saksemopp være et godt alternativ. Dette er to mopper på stativ med saksekoblet skaft. Man kan regulere moppe slik at de kan rengjøre ved varierende bredde ved å bevege håndtakene fra eller mot hverandre.

Les mer om mopper her


Servicevogn
En servicevogn er egnet å bruke dersom man skal jobbe med romstell på hotell og lignende. Da trenger man nemlig også plass til tekstiler og ulike serviceartikler i tillegg til rengjøringsutstyr. Hvor stor en servicevogn bør være bør blant annet bestemmes ut i fra antall rom man skal betjene og avstanden til lagret for serviceartikler o.l.
En servicevogn bør beskytte rene tekstiler og rent utstyr mot smuss utenfra.

Skal man rengjøre på for eksempel et kjøpesenter, kan også servicevogner komme godt med. Vogna må da dekke behovet for transport av blant annet toalettpapir, såpe, søppel og tomflasker. Vogna må også ha plass til renholdsutstyret som man trenger.

Krav man bør stille til servicevogner
Klargjøre servicevogner før bruk


Skaftfortykkere
En skaftfortykker brukes på redskapsskaft for å skape et bedre og åpnere håndgrep rundt skaftet.


Skiver til gulvmaskiner
Skiver, også kalt pad, brukes for å polere, rense og skure gulv med gulvmaskin. Grove skiver kommer ofte i mørke farger og finere skiver i lyse farger. Sjekk med maskinlevrandøren hvilke skiver som passer din maskin best. Rengjør skivene rett etter bruk for å unngå at polishrester og lignende setter seg fast.

Rensing og polering med høyhastighetsmaskin


Skurebørster
Skurebørster brukes sammen med en gulvmaskin for å skure harde gulv eller til å våtrengjøre svært skitne teppegulv. Skurebørstene kan være laget av nylon, piassava eller hestehår. Bruk harde børster på hardt gulv og myke børster på teppegulv.

Lei skuremaskin for gulv her


Skurekost
Skal man skure for hånd kan man bruke skurekoster. De finnes i mange ulike størrelser og med ulik stivhetsgrad i busta.

Svabre, spyle og skure med kost: Metodebeskrivelser


Skurestykke på holder
Et fint eller grovt skurestykke kan brukes sammen med en holder med universalledd eller håndtak for å rengjøre vegger, tak og gulv. Bruk et fint skurestykke til vegger og tak. Skal man skure langs lister, kroker og lignende der skuremaskiner ikke kommer til, kan man bruke et grovt skurestykke.


Sparkel
Sparkel laget av PVC kan brukes til fjerne fastsittende flekker fra gulv.
Sparkel med en skrape av metall er mer effektiv, men vær obs på at metallet lettere skader flaten under flekkene.


Spruteflaske
En spruteflaske kan blant annet være en plastflaske på rundt 0,5 liter med en dyse. Denne brukes for å legge ut rengjøringsmiddel med.
En sputeflaske kan også være en beholder med håndpumpe slik at man kan finfordele væsken på flater man skal rengjøre.
Det kan være belastende for fingrene å pumpe vann ut av en spreuteflaske. På store flater bør man derfor heller bruke en dynkeflaske for å legge ut rengjøringsvann med.


Svaber
En svaber er en garnmopp med lange tråder. Trådene kan være laget av bomull, en blanding av bomull og polyester eller kun polyester. En svaber kan brukes til våt rengjøring av gulv til å legge ut rengjøringvann før skuring med maskin.  


Svamp
Svamper er som regel laget av syntetisk materiale, men det finnes også natursvamper. Svamper kan brukes til å tørke av tak og vegger og til å tørke av tavler.


Svampemopp
En svampemopp er en svamp festet til en stang med skaft. Ved hjelp av en enkelt presseanordning som er koblet sammen med en hendel på skaftet kan man vri vannet ut av svampemoppen på en mekanisk måte. Man kan bruke svampemopper til å rengjøre tak, vegger og gulv.


Teleskopskaft
Man får teleskopskaft i mange ulike lengder. Et teleskopskaft er en skaftforlenger til redskaper for renhold og kommer blant annet godt med dersom man skal vaske vinduer som ligger høyt oppe.


Teppebørster
Roterende børster eller gummiblader sørger for å børste løst smuss opp i en beholder når man kjører en teppebørster over gulvet. Små teppebørster tømmes ved å åpne et deksel som utgjør bunnen. Store teppebørster har egne beholdere for smuss, beholdere man kan løfte ut og tømme.
Ved hjelp av teppebørster reduserer man behovet for hyppig støvsuging på teppegulv.


Vaskenett
Man kan bruke vaskenett til å sortere kluter, vaske tekstiler i vaskemaskin eller til å transportere kluter og mopper. Et vaskenett vil forenkle håndteringen av inventarkluter.


Vaskepels
En vaskepels brukes til å forvaske vindu, før de nales. En vaskepels kan også brukes på tavler før naling. Vaskepelsene kommer ofte i et syntetisk materiale.


Vaskepelsholder
En vaskepelsholder brukes sammen med vaskepels. holderen kan enten være fast eller ha et svingbart skaft.


Vindusskinn
Vindusskinn er en annen betegnelse for pusseskinn


Vindusskrape
Vindusskape er et annet ord for glasskrape

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Etiketter fra løsemidler

Produktmerking og produktinformasjon: Del 2

 

 

Regelverket for merking og bruk av kjemiske stoffer er svært omfattende i den vestlige verden. Formålet med dette er at brukeren skal kunne får opplysninger om stoffene i kjemikaliene og helsefaren ved å bruke de ulike kjemikaliene. Brukeren skal også få informasjon om hvordan produktene kan brukes på en sikker måte.

Reglene for produktmerking og produktinformasjon bygger på tre hovedelementer:

  • Klassifisering av enkelte stoffer.
  • Regler om merking med faresymboler og advarselssetninger.
  • Regler om HMS-datablad.

Vi skal i denne artikkelen ta for oss det siste punktet, regler om HMS-datablad.
Du kan lese del 1 her 

Bruksanvisninger og annen produktinformasjon fra produsentene er noe som kommer utenom de formelle lovene og reglene vi har. Denne informasjonen handler først og fremst om bruksegenskapene til produktene. Hensikten med HMS-datablad er derimot å forebygge skader og ulykker.

Et HMS-datablad skal gi brukeren ytterligere informasjon enn det som står på merkeetiketten. Egne forskrifter skal hjelpe oss med å sikre at databladet fører til en sikker omgang med kjemiske produkter. De generelle kravene er at databladet skal være på norsk og være oversiktlig med en kortfattet og lett forståelig tekst. Målet er at innholdet i databladet skal gjøre brukeren i stand til å håndtere kjemikaliene på en forsvarlig måte.

Forskriften om datablad kan gi oss viktig informasjon. Blant annet er det produsenten som har ansvar for å utarbeide databladet. Databladet skal leveres ved den første leveransen til kunden. Det er derimot arbeidsgiver som har er pliktig til å informere sine ansatte om innholdet i databladet. Man bør ikke kjøpe produkter av levrandører som ikke leverer tilfredsstillende datablad.

Dersom du jobber som renholder, forventes det at du skal sette deg inn i, og bruke, den informasjonen som arbeidsgiver gir. Du har også en plikt til å etterlyse datablad og bruksanvisninger dersom de mangler eller ikke er gode nok. Produkter som ikke er merkepliktige trenger ikke datablad, men store leverandører sender det ofte med likevel.

 

Krav til HMS-datablad

Punktene under skal være med i et HMS-datablad.

Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma
Navnet må samsvare med etiketten. Navn, adresse og telefonnummer til produsenten skal oppgis. Dato for utarbeidelse av datablad skal også være med.

 

Kjemisk sammensetning
Faresymbol og risikosetninger med nummer. Nøyaktig sammensetning trenger ikke å oppgis. Opplysningene skal være såpass at brukeren raskt kan være i stand til å vurdere farer.

 

Viktigste faremomenter
En klar, kort beskrivelse av skadevirkningen på mennesker og symptomer som kan oppstå ved produktet. Skadevirkninger på ytre miljø skal også angis.

 

Førstehjelpstiltak
Beskriv førstehjelpstiltak. Skill mellom tiltak ved innånding, hud-/øyekontakt og svelgning. Det er spesielt viktig å oppgi dersom øyeblikkelig legehjelp er nødvendig. Angi nødvendig utstyr for øyeblikkelig behandling.

 

Brannslokking
Opplys om hvordan man bør og absolutt ikke bør slukke brann utløst av produktet. Oppgi dersom brannen kan føre til farlige gasser. Oppgi dersom verneutstyr er nødvendig ved slukking.

 

Tiltak ved utilsiktet utslipp
Tiltak for beskyttelse ved utslipp til ytre miljø og metoder for begrensning av skade.

 

Håndtering og oppbevaring
Er det noen spesielle forholdsregler ved håndtering av kjemikaliet, skal dette oppgis. Eventuelle tiltak for å hindre eksponering, brann og utslipp kan også nevnes. Oppgi også eventuelle krav til sikker lagring og maksimale mengder som kan lagres.

 

Eksponeringsutstyr og personlig verneutstyr
Tekniske tiltak for å begrense eksponeringen for de som håndterer kjemikaliene. Oppgi hvilket verneutstyr som er nødvendig for å håndtere produktet. Hanskemateriale skal angis for hansker og filtertype skal angis for gassmasker.

 

Fysiske og kjemiske egenskaper
Dersom det er relevant for sikkerhetsvurderingen, er det flere fysiske og kjemiske egenskaper som skal oppgis. Dette kan for eksempel være lukt, kokepunkt, smeltepunkt, pH, flammepunkt, antennelighet, løselighet, eksplosive egenskaper og damptrykk.

 

Stabilitet og reaktivitet
Er det fare for farlige reaksjoner skal man oppgi dette. Man skal også oppgi hvordan disse reaksjonene kan oppstå. Det kan være for eksempel hvor følsom stoffet er for temperatur- og trykkforandringer eller hvilke andre stoffer eller materialer stoffet ikke bør komme i kontakt med.

 

Opplysninger om helsefare
Man er pliktig til å ha med en kortfattet, men fullstendig, opplysning av helsefarene ved å bruke produktet.

 

Opplysninger og miljøfare
Hvordan oppfører kjemikaliet seg når det slipper ut i naturen? Hvordan brytes det ned? Hvilke skadevirkninger kan dette ha på det ytre miljø? Slike opplysninger må være med i et datablad.

 

Fjerning av rester og avfall
Det skal opplyses om sikre metoder for å fjerne rester eller avfall, dersom dette utgjør en fare.

 

Opplysninger om transport
Her skal det opplyses om korrekte transportklassifisering i henhold til reglene for merking av farlig gods på henholdsvis til sjøs, i luften, på vei og på jernbane.

 

Opplysninger om lover og forskrifter
Faremerkinger som er angitt på etikett skal gjengis i databladet. Skriv risiko- og sikkerhetssetning fullt ut. Det å vise til nummer er ikke tilstrekkelig.

 

Andre opplysninger av betydning for brukernes sikkerhet og helse
For eksempel råd om særskilt opplæring, anbefalt bruk og hvilke kilder som er brukt for å utarbeide databladet.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trappeoppgang

Tilbud og anbud innen renhold

 

Ved å innhente tilbud eller anbud, sikrer man seg å betale riktig markedspris på varer og tjenester.

Tilbud kan innhentes slik man selv ønsker. Man spør rett og slett flere leverandører, og velger deretter det tilbudet vi synes er best. Skal man innhente anbud må man derimot som oftest følge fastsatte regler.

Den offentlige sektoren har egne regler for innhenting av tilbud og anbud.

 

Terskelverdier
Anskaffelser underlagt forskrift om offentlige anskaffelser, altså klassisk sektor, har terskelverdier som bestemmer hvilke deler av regelverket som må følges. Dersom kontrakten har en verdi på mellom 100 000 og 1,1 millioner kroner ekskludert moms er det ingen spesielle prosedyrer som må følges. Har kontrakten en verdi på mellom 1,1 millioner og 6,3 millioner er det ulike deler av regelverket som må følges, ettersom hvilken kategori man faller under. Du kan lese mer om dette her og her. Har en kontrakt en verdi på over 6,3 millioner kroner overstiger man EØS sin terskelverdi og EØS reglene må derfor følges.

 

Ulike typer anbudsrunder
Det finnes flere ulike forskjellige anbudsrunder man kan velge mellom. Her er noen eksempler:

  • Åpen anbudsrunde: Alle som vil kan delta
  • Begrenset anbudskonkurranse: Oppdragsgiveren velger ut hvem som får bli med på anbudsrunden.
  • Kjøp etter forhandling: Kun ved helt spesielle forhold. Her må man lese seg opp og følge forskriftene.

 

Tilbud innen renhold

Når bedrifter ønsker å leie inn noen til å gjøre renholdet for seg, er det mange ulike måter de kan gjøre dette på. Vi skal her ta for oss noen eksempler.

Enkelt tilbud
Et enkelt tilbud går ut på at oppdragsgiveren kontakter ett eller flere renholdsbyrå og ber de om å få et tilbud. Renholdsbyråene kommer da gjerne på en befaring for å vurdere omfanget av oppdraget. Etterpå sender renholdsbyrået ut et pristilbud, basert på befaringer og tidligere erfaringer med lignende renhold. Tilbudet bør være skriftlig.

Oppdragsgiverne kan ofte bli sjokkert over prisforskjellene til de ulike renholdsbyråene. De ulike prisforskjellene kommer blant annet av at renhold ikke er et entydig begrep. Ulike byråer har nemlig ulike kvalitetsmål og metoder. Ofte vil oppdragsgiveren gå for den laveste prisen, men det betyr ikke at valget totalt sett ville vært gunstigere.

Spør oss om et enkelt tilbud!

 

Tilbudskonkurranse
En tilbudskonkurranse går ut på at oppdragsgiveren setter opp et tilbudsmateriale med kvalitetsmål og omfanget av renholdet. Prisene vil da bli mer like da renholdsbyråene beregner priser ut i fra samme grunnlag. Dersom oppdragsgiver velger det rimeligste tilbudet vil det være mer sannsynlig at det er det beste totaltilbudet enn ved enkelt tilbud.

 

Anbudskonkurranse innen renhold

Man kan som byggherrer, gårdeiere, offentlige og private bedrifter velge å innhente anbud på renhold. Oppdragsgiveren bør da utarbeide et anbudsmateriale som inneholder oversikt over lokalene og beskrivelse av renholdsomfanget og kvalitetsmål NS INSTA 800(NS-INSTA 800 rengjøringskvalitet ). Hvor ofte renholdet skal utføres og beskrivelse av avtaleforholdet bør også være med i anbudsmaterialet.

Man trenger ikke å stille noen kvalifikasjonskrav, men dersom anskaffelsen overstiger 500 000 kroner ekskludert mva. må oppdragsgiveren kreve fremleggelse av skatteattest.

 

Prekvalifisere
Dersom man har et stort eller komplisert oppdrag kan oppdragsgiveren prekvalifisere leverandører. Dette betyr at man inviterer renholdsbedrifter som man vet holder et høyt nivå under anbudskonkurransen. Ved å gjøre dette kan man bidra til et passende antall deltakere og større fokus på kvalitet. For oppdragsgiverne blir det da færre tilbud som ikke har ønsket erfaring og faglig kompetanse å gjennom.

 

Anbudsmøte/befaring
Etter at oppdragsgiveren har valgt ut anbydere, inviteres de til et anbudsmøte eller en anbudsbefaring. Under dette møtet presenterer oppdragsgiveren oppdraget og gjennomgår anbudsmaterialet. Under befaringen får tilbyderne se på eksempler av lokalene som inngår i anbudsprosessen. Det er anbudsmaterialet, anbudsmøtet og anbudsbefaringen som gir grunnlaget for riktig prisberegning.

 

Anbud
Prisen på anbudet med et grunnlag  av omfang og kvalitetsmål blir bestemt ut i fra hvor gode renholdsbedriftene er til å bruke metoder og utstyr som er tids- og pengebesparende. Prisen på anbudet blir også bestemt ut i fra drift- og administrasjonskostnader og overskuddet som firmaet beregner å sitte igjen med.

Anbud som leveres etter fristen blir som regel ikke vurdert. Det er oppdragsgiveren selv som bestemmer om de skal åpne anbudene etter hvert som de kommer inn, eller om de skal åpnes samtidig ved en felles anbudsåpning. Anbyderne har ikke krav på å vite hva de andre firmaene gav i anbud.

 

Drøftingsmøte
Dersom oppdragsgiveren ønsker det kan de innkalle til drøftingsmøte. Etter møtet velger oppdragsgiveren renholdsfirma. Det er som regel prisen som avgjør hvem som vinner en vanlig anbudsrunde.

 

Anbudsregler i offentlig sektor
Ved offentlige anbudsrunder blir som regel alle anbud åpnet samtidig. Anbudsnumrene og anbudssummene blir lest opp og ført inn i en anbudsprotokoll. Dersom oppdragsgiveren vil innkalle til et drøftingsmøte, kan ikke anbudsgrunnlaget og anbudssummen forandres under dette møtet. Oppdragsgiveren står fritt til å velge hvilket tilbud som er det beste tilbudet totalt sett. Dersom tilbudet som velges ikke er det laveste, må de dokumentere på en saklig måte hvorfor det laveste tilbudet ble forkastet.

Det blir enklere for alle parter å avtale omfanget av oppdraget og pris og i tillegg vite at avtalt kvalitet blir levert til avtalt pris dersom renholdet beskrives med entydige kvalitetsmål i samsvar med NS INSTA 800. Det at renholdsfirmaet har et godt system for kvalitetssikring og at renholderne som utfører arbeidet kan faget sitt, gjør også saken enklere.

Oppdragsgiveren kan ansette en renholdsrådgiver for å få hjelp til å utarbeide grunnlaget for anbudet. En renholdsrådgiver kan også bistå ved prekvalifisering, delta på møter angående anbudet, være med å vurdere anbud og utarbeide en anbefaling. I tillegg kan renholdsrådgiveren foreslå valg av renholdsfirma og utarbeide et utkast til renholdskontrakt.

Det er politisk uenighet når det gjelder det å bruke private renholdsbedrifter til å utføre renholdet i offentlige bygg som skoler, sykehus og lignende.

 

Renholdsrevisjon

En regelmessig revisjon av renholdet kan være med på å sikre optimalt resultat av renholdet og et riktig kostnadsnivå. Renholdet er i utvikling og det kommer stadig nye hjelpemidler og metoder innen renholdet. Andre ting som gjør det aktuelt å ta en revisjon av renholdet er endret bruk av lokalene, endring av kvalitetsvurderingen og oppussing i bygget.

Noe av det man kan gå i gjennom på en renholdsrevisjon er renholdskvaliteten, frekvensen av renholdet, renholdsmetodene, renholdskostandene, arbeidsbelastningen, ergonomi, renholdssystemet og forebyggende tiltak.

En revisjonsrapport skal beskrive status og komme med tiltak. Den skal også sette opp en fremtidsplan.

 

Les også: 

 

 

Kilder:

Maskin

Vedlikehold av maskiner

 

Bedre resultater, forenklet arbeid og mindre tidsforbruk er noen av grunnene til at man bruker maskiner under renholdsarbeidet. Men for å kunne oppnå denne effekten er det viktig å kunne bruke maskinene riktig og sørge for at maskinen alltid er i funksjonsmessig god stand.

I denne artikkelen skal vi ta for oss vedlikehold av maskiner, på en generell basis.

 

Bruksanvisning
Det å sette seg grundig inn i bruksanvisningen er nødvendig for å kunne bruke og vedlikeholde maskiner på en riktig måte. I bruksanvisningen vil du finne info om hvordan maskinen skal brukes og vedlikeholdes.

 

Renhold
Det viktigste, men også enkleste, man kan gjøre for å holde maskiner i god stand, er å sørge for at den til en hver tid en ren. Det krever ikke så mye arbeid å rengjøre maskinen etter bruk, ofte holder det å tørke over den med en ren, fuktig klut og fjerne eventuelle flekker. Et godt tips når det gjelder å rengjøre ledningen er å holde en fuktig klut i hånden samtidig som man kveiler den opp etter bruk.

 

Ledninger
Når man er ferdig med å bruke en maskin med en elektrisk kabel, kan man ofte kveile opp ledningen på maskinen eller eventuelt i en kvil som man legger oppå maskinen. Dersom man kveiler opp ledningen på en skikkelig og pen måte, vil det bli enklere neste gang man skal bruke maskinen.

 

Oppbevaring
Maskiner bør oppbevares på et tørt rom. Maskiner for gulv kan stå på en fast plass på gulvet. Lange rør og skaft bør henge bør henge på veggen i passende oppheng. Småutstyr bør ha faste plasser i hyller og skap. Børster og skiver kan tas av maskinen og legges slik at de ikke blir klemt. Klemte børster og skiver kan får ujevn høyde og dermed bli vanskeligere å arbeide med.

 

Serviceavtaler
Ved å inngå en serviceavtale med leverandøren kan man forelenge levetiden til maskinene. Man bør avtale regelmessig sjekk, rens og smøring av maskinen.

 

Motorvern
Mange maskiner har en motorvernbryter som bryter strømmen ved overbelastning av maskinen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Stress på jobb

Stressfaktorer i arbeidslivet

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss stressfaktorer i arbeidslivet, og hvordan man kan forebygge disse.

Stress er et begrep som blir brukt og misbrukt i mange sammenhenger. En ubalanse mellom det jobben krever og det vi kan eller er villig til å yte, er det som er kjernen til stress i arbeidslivet. Trivsel på jobb har høy sammenheng med en fin balanse mellom de kravene som stilles, egne ferdigheter og ambisjoner. Dersom man mangler denne balansen, kan det fort føre til stress.

Litt stress, som i press og belastning er stimulerende i en normal arbeidssituasjon. Det er når man over lengre tid har et for høyt stressnivå at psykiske og fysiske problemer oppstår. Vi skal nå ta for oss noen eksempler på stressfaktorer i arbeidslivet:

For lite tid til å utføre oppgaven godt nok
Har man for lite tid til å utføre jobben godt nok, vil man kanskje føle på en slags utilstrekkelighet. Det kan tære på den faglige stoltheten og samvittigheten.

Mangel på opplæring
Mangler man opplæring, får man kanskje følelsen av å utføre arbeidet på en klossete eller feil måte.

Mangel på anerkjennelse
Det å ikke få tilbakemelding når man gjør en god jobb, kan være belastende. Det kan også være viktig å få tilbakemeldingene med en gang, og ikke noen månederer senere.

Man blir ikke sett og hørt
Når man har jobbet i en bedrift lenge, har man kanskje mange gode forslag å komme med. Men hva om ingen spør eller tar det du sier til ettertanke? Dette kan føre til at man ikke føler seg anerkjent på jobben.

Mye ansvar, men lite myndighet
Se for deg at du har ansvar for utstyret og forbruksmateriell, men ikke myndighet til å bestille nytt når det er tomt. Det å ha ansvar for noe, uten å kunne påvirke resultatet føles som regel ikke godt.

Ulike mål og verdier
Hver ansatt kan ha ulike mål og verdier, noe som kan føre til at man ikke kommer så godt overens. Det er viktig at lederen sier klart i fra hvilke mål bedriften jobber mot, og får alle til å jobbe mot disse målene.

Lite kontroll over det ferdige produktet
Dersom man gjør grovarbeidet på et prosjekt, mens en kollega fullfører det, har man ikke helt kontroll over det ferdige produktet. Og hvem får skylda hvis det ikke blir godt nok?

Dårlig fysisk arbeidsmiljø
Et dårlig fysisk arbeidsmiljø går utover psyken. Det kan for eksempel være gammelt utstyr, trange lokaler og dårlig inneluft.

 

 

Forebygging av stress

For å forebygge stress må man gå inn i de situasjonene som skaper stress, for å så eliminere eller forbedre dem. Skal man se på det store bildet er det viktig å fordele arbeidsoppgavene slik at de ansatte får oppgaver som passer deres forutsetninger, ferdigheter og ønsker.

Det er fire hovedgrupper som er med på å forebygge stress:

  • Kontroll og innflytelse over egen arbeidssituasjon.
  • Faglig og personlig utvikling.
  • Mulighet for kontakt med andre.
  • At man opplever arbeidet som meningsfylt og verdsatt.

 

Les også:

 

Kilde:

Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Grønne blader bed grønt renhold

Økologi

 

Økologi er den delen av naturvitenskapen som beskriver samspillet i naturen. Naturen rundt oss er nemlig et nøye tilpasset samspill. Både i uberørt natur og i det menneskeformede naturlandskapet, finner vi dette samspillet. Vi har en balanse i naturen på grunn av at dyr og planter tilpasser seg omgivelsene sine. De lever på naturlig avgrenset område, med en slik tilpasning til hverandre at de har passe tilgang på næring. Plantemateriale som gress, nøtter, kvist og frø er er mat til ulike arter av planteetere. Planteeterne blir spist av færre rovdyr som igjen blir spist av enda færre rovdyr som står høyere på næringskjeden.

De fysiske omgivelsene er også i likevekt med det levende livet. Jordsmonn, vanntilgang, klima, vær og vind setter grenser for hvor mange dyr og planter som kan leve i et område.

 

Når samspillet ødelegges
Samspillet i naturen kan ødelegges på flere måter. Etter at naturkatastrofer som flom, ras og skogbrann finner sted, tar det tid før en ny balanse opprettes. Et økosystem kan også endres over tid, blant annet grunn av klimaendringer. De som ikke klarer å tilpasse seg må flytte seg (eller dør), noe som gir plass til nye arter i området.

 

Mennesker påvirker naturen
Dersom man skal klare å forstå hvordan vi mennesker påvirker naturen, er det viktig å ha kunnskap om balansen i naturen og hvordan ulike organismer påvirker hverandre og omgivelsene sine. Vi mennesker griper fysisk inn i naturen, noe som fører til forrykket balanse mellom artene og forurensning av kjemikalier som naturen ikke klarer å bryte ned.

 

Økosystem og biosfæren
Et økosystem er et dyre- og/eller plantesystem og deres omgivelser. Eksempler er en dam, en park eller en skog. Man kan også se på hele jorda som er stort økosystem, og da brukes betegnelsen biosfæren.

 

Energi
Dyr og planter bygges opp og brytes ned i en endeløs syklus. For å klare dette trengs det solenergi. Sola er den energien som opprettholder livet på jorda. For at plantene skal kunne vokse og utvikle seg trenger de sollys, karbondioksid fra lufta og næringsstoffer fra jorda. Energien fra sola gjøres om til energi i form av sukker og fett i plantene. Det vil si at plantene produserer organisk materiale.

Plantene blir spist av både små og store dyr. Disse dyrene blir igjen spist av større dyr.

 

Nedbrytere
Mikroorganismer som sopp, bakterier og encellede dyr sørger for nedbrytning av planterester og dyrerester. De bryter ned dette til enkle molekyler som vann, ammoniakk og karbondioksid, som igjen er næringsstoffer til plantene. De kan dermed starte på en ny syklus.

 

Næringsnett og næringskjeder
En næringskjede er en kjede av dyr og planter som spiser hverandre.
Her er noen eksempler:

  • Planter – insekt – rovinsekter – rovfugler.
  • Planter – krepsdyr – små fisk – stor fisk – Rovfugler

Alle organismer har sin plass i næringskjeden. De som spiser planter er førsteforbrukere. De som spiser førsteforbrukerne er andreforbrukere, og slik fortsetter det. De som ikke blir spist er sisteforbrukere. Selv om alle har sin plass i næringskjeden, må det sees på som er grov forenkling. Mange dyr spiser både ulike planter og ulike dyr. Kjedene går på en måte i kryss og tvers av hverandre i et nettverk, altså et næringsnettverk. Et næringsnett kan være ekstremt komplisert og inneholde over hundre arter.

Byttedyr er vanligvis mange flere enn rovdyrene. Rovdyrene er større, men færre. Dette er naturens måte å gi rovdyrene nok mat på. 

Antall arter går altså ned for hvert trinn i en næringskjede. Har man en viss mengde av en art målt i kilogram, finner man 10% av arten på trinnet over i næringskjeden. Dette betyr at bare 10% av energien på et trinn i næringskjeden er tilgjengelig for dem på trinnet over. De resterende 90% blir brukt til å opprettholde bestanden, aktivitet og som erstatning for de som dør. Hadde vi mennesker kun spist planter, kunne vi mettet mangle flere mennesker i dag. Kun 10% av energien i foret vi gir til grisene, blir tilgjengelig for oss.

 

Bæreevne
Antallet av en art som kan overleve over lengre tid i et bestemt økosystem, kan kalles bæreevne. For eksempel har dammen i parken en viss bæreevne både for frosk, fisk og insekter. Dersom næringsgrunnlaget til noen av artene blir dårligere, vil også bæreevnen bli svekket.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Eksempler på fysikk i praksis

Praktisk bruk av renholdsmidler

 

Vi skal i denne artikkelen ta for oss aldring av smuss, hvordan man skal velge riktige rengjøringsmidler og virketid og virkninger av ulike midler på ulike flater. 

 

Uten rengjøringsmidler
Det finnes smuss der man ikke trenger noen rengjøringsmidler i det hele tatt.
Til en fersk flekk med saft eller te, trenger man bare en fuktig klut for å tørke den opp.
Til ren trenger man kun et tørt, sugende papir. Til sukkerholdig saft trenger man som regel litt fukt for å løse opp sukkeret i saften. Dersom det blir sittende igjen sukker på overflaten kan dette bli tråkket eller smurt utover og gi nye, kleberlige flekker.

Ferske flekker kan man altså fjerne uten middel. Det er verre når flekken har vært der en stund. Mer om dette nedenfor.

 

Aldring av smuss
På flater som vaskes regelmessig, er det som regel enkelt å vaske dem. Det finnes likevel noen unntak. I for eksempel i produksjonslokaler, storkjøkken og dusjanlegg kan tilsmussingen være slik at man trenger et spesialmiddel, selv om man vasker der hver dag.

Vanlig smuss på kontorer, institusjoner og skoler er som regel enklere å fjerne. Blir smusset derimot liggende der lenge, blir saken en annen. Smusset blir da nemlig utsatt for ulike krefter og prosesser som fører til at det blir vanskeligere å fjerne. Denne prosessen kalles aldring.

Ved en aldringsprosess kan smusset for eksempel tørke inn på flaten. Smusset og overflaten kan også bli påvirket av luften og endre karakter, altså oksidasjon. Umettet fett som tørker inn på en flate blir tørt og hardt. Aldringsprosessen fører til at smusset ikke blir like vannløselig, og dermed vanskeligere å fjerne.

Ved en aldringsprosess vil også tiltrekningskraften mellom smusset og flaten øke med tiden. Smusset blir trukket stadig nærmere overflaten. Kreftene som skal til for å løse opp bindingskreftene mellom smuss og flate må derfor økes.

Her kan du lese mer om analyse av flekker og smuss

 

Hvordan velge riktige rengjøringsmidler
Når man skal fjerne vanskelige flekker, er det viktig å kunne velge rett rengjøringsmiddel. Men man må også kunne velge riktig middel til de enklere flekkene. Det riktige middelet er det middelet som klarer å fjerne smusset, uten å skade overflaten. For å klare dette må man kunne se forskjellen på de ulike typene smuss og kjenne til hva de vanligste overflatene tåler av rengjøringsmidler.

 

Normalrengjøringsmidler
Normalrengjrøingsmidler er det som skader overflaten og miljøet minst, og er derfor det man velger å prøve ut først når man skal fjerne smuss. Til vanlig renhold der dette middelet er tilstrekkelig for å få det rent, er det slike midler man bør velge.

Dersom rengjøringseffekten ikke er tilstrekkelig , må man prøve videre med et annet middel. Dersom man vet hva smusset består av kan man prøve seg frem med midler som inneholder de stoffene som man vet løser opp det aktuelle smusset.

La oss ta for eksempel et bad, der smusset har ligget en stund. Vi vet at det er mye såperester og hudfett i badekar og dusjkabinetter. Til slik rengjøring bør man bruke midler med tensider der den fettløsende effekten støttes opp av andre komponenter, for eksempel baser. Spesialmidler for baderom vil derfor passe godt.

 

Grovrengjøringsmidler
Grovrengjøringsmidler er effektive fettløsere. I tillegg løser de opp bindingskreftene mellom smuss og overflate. De er derfor egnet til rengjøring av svært skitne flater, og hovedrengjøring i yrkesbygg. Husk av grovrengjøringsmidler kan være svært basiske. Skal man bruke sterke grovrengjøringsmidler på flater som ikke tåler baser så godt, må man bruke så kort virketid som mulig og vaske godt av med rene mopper og kluter.

 

Sanitærrengjøringsmidler
Sterkt sure sanitærrengjøringsmiddel er egnet til å fjerne vannuløselig irr, kalk og rust. La midlene få ligge en stund slik at belegget løses opp. Noen ganger må man gjenta dette flere ganger. For å øke virkningstiden, kan man bruke tunge midler som flyter sakte. Sprøyter man et slik middel ned i toalettskålen, vil middelet flyte sakte nedover. Tiden middelet får til å virke, blir dermed forlenget.

 

Virketid
For å løse opp smuss som sitter fast i en overflate, trenger middelet tid til å virke. Men vi må også huske å ta hensyn til hvor lenge flaten tåler at middelet ligger der. Et eksempel er når man skal fjerne polish fra en gulvflate. De sterke kjemikaliene kan ødelegge gulvbelegget. Vi må derfor ikke la det ligge så lenge at gulvet tar skade, men lenge nok til at polishen kan fjernes. Ofte må det et kompromiss mellom disse til, for at resultatet skal bli best mulig.

Det er enkelt å få rengjøringsmiddel til å ligge å virke på vannrette flater, slik som gulv. Verre er det med flater som vegger og dusjkabinett. For å løse dette er problemet, må man bruke skum. Det finnes både pumpeflasker og sprayflasker som omdanner middelet til skum.

 

Virkninger
Man må huske at et middel har ulike virkninger på de forskjellige flatene. Grønnsåpe ødelegger for eksempel gulvpolish, men er fin å bruke på ubehandlet tre. Sterke syrer er fin til å løse opp kalk, men ødelegger marmor. Skurekrem kan være bra til mye, men ødelegger laminat.  Det er derfor utrolig viktig å lære seg hva de ulike flatene tåler.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

 

 

pris på renhold

Vask og stell av mopper

 

Første bud for å kunne utføre et forsvarlig renhold, er å alltid vaske med rene kluter og mopper. Men hvordan kan man på best mulig måte vaske og stelle moppene?

 

Vask av mopper
Dersom man vasker mopper i en vanlig vaskemaskin, bør man først riste og skylle moppene. Har man derimot en moppvaskemaskin trenger man verken å skylle eller riste moppene før vask. En moppvaskemaskin vasker nemlig skitt og lo av moppene for å så skylle dette ut av maskinen.

Dersom man ikke har tilgang på verken en moppemaskin eller en vanlig vaskemaskin kan man legge moppene i håndvarmt vann tilsatt et vaskemiddel. Deretter må man skylle de for hånd.

 

Vaskemiddel
Man bør alltid følge de anvisningene som produsenten av moppene har satt opp. Dersom man vasker moppene galt har man ingenting å stille opp med dersom grunnen er feil ved vask, om man ønsker å klage på kvaliteten på moppene.

Vanligvis velger man vaskemiddel ut i fra hvilke tekstiler man skal vaske. Dersom moppene inneholder ulike tekstilkvaliteter, må man finne et vaskemiddel som vaske de rene, uten å skade fibrene.

Her er en liten huskeliste over hva som er greit å vurdere når man skal velge vaskemiddel:

  • Enkelte blandingsmopper kan tape vekt og slitestyrke dersom man vasker de med vaskemidler som gir et mer basisk vaskevann enn pH 10,5
  • Mopper av mikrofiber tar skade av vaskemidler som inneholder klor.
  • Moppene blir fortere slitt dersom man vasker dem med et blekende vaskemiddel, men de blir fortere grå dersom man ikke bruker et blekende vaskemiddel.
  • Dersom man overdoserer med vaskemiddel, altså bruker med enn nødvendig, slites moppene unødvendig mye. Moppene inneholder jo som regel tensider fra renholdsmidlene vi har brukt og det er derfor ikke nødvendig å dosere en full dose.

Les mer om vaskemidler her 

 

Temperatur
Hva vi bruker moppene til og hvilke kvaliteter moppene har, bestemmer hvilken temperatur de bør vaskes på.

De aller fleste bakterier og sopper dør dersom de utsettes for en temperatur over 52 grader. Den vanligste temperaturen å vaske mopper på er derfor 60 grader, men det finnes noen unntak:

  • Dersom moppene ikke tåler vask på høye temperaturer, kan man heller ikke vaske de på 60 grader. Dette gjelder blant annet mopper av akryl. Slike mopper må vaskes på under 40 grader.
  • Mopper som skal brukes i helseinstitusjoner må ofte varmedesinfiseres etter bruk. Enkelte bakterier i helseinstutisjoner tåler nemlig 72 grader. For å være sikre på at temperaturen inne i moppene kommer over 72 grader må temperaturen på vaskevannet være over 82 grader i minst 10 minutter.

 

Skylle
Dersom man selv kan bestemme antall skylleomganger på maskinen kan man spare tid og penger ved å programmere antall skylleomganger til 2 eller 3.

Når det gjelder skyllemidler er det som oftest ikke nødvendig å bruke dette ved vask av mopper. Man kan likevel tilsette litt skyllemiddel for å oppnå bedre gli på mopper som ellers glir trått mot gulvet.

Mopper som skal bli statisk elektriske ved bruk skal ikke vaskes med skyllemiddel. Det ødelegger nemlig effekten av moppene. Man skal blant annet ikke bruke skyllemiddel på mikrofiber.  

 

Tørketrommel
På større arbeidsplasser er det vanlig å bruke tørketrommel på klutene etter vask. Ikke bruk varme på tørketrommelen. Vanlig tid i tørketrommelen er 3-5 minutter.

Grunnen til at det å tørke moppene i en tørketrommel kan være en god idé er at det får ut lo og hår som har festet seg til moppene. En tørketrommel rister også opp garnet i garnmoppene slik at de blir bedre i bruk.

I tillegg til garnmopper kan også syntetiske mopper tørkes i tørketrommel. Mopper i akryl og mikrofiber skal ikke tørkes på over 40 grader. Ta ut moppene før de er helt tørre. Tørker man moppene ved for høy temperatur eller overtørker de kan nemlig fibrene ta skade, noe som reduserer levetiden på moppen.

 

Oppbevaring av mopper
Tørre mopper oppbevares tørt og luftig.

 

Bruk av mopper
Bruk moppene tilpasset den bruken og metoden de er ment for.

Brukte, fuktige og våte mopper kan samles i en bøtte under arbeidet. Rene mopper kan oppbevares i en pose. Engangsmopper kastes etter bruk.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as