I denne artikkelen får du oversikt over hvilke materialer som er vanlige å bruke i fasader. Klikk på materialene om du ønsker å lese mer om dem. 

Naturstein
Naturstein ble tidlige brukt som et byggemateriale. Nå brukes det mest som kledningsmateriale, både utvendig og innvendig.

Man utvinner naturstein som skal brukes til bygging ved sprenging eller kiling. Steinene blir deretter bearbeidet med saging, hogging, sliping og polering.

Vi skiller mellom to hovedgrupper når det gjelder naturstein: Blokkstein og skifer.

• Granitt er en viktig blokksteintype. Norske granittyper er vanligvis grå og røde.
• Syenitten har mørke, store feltspatmineraler og blir skinnende om den poleres.
• Marmor og kalkstein er bergarter som er noe løsere. Dette fører til at polerte flater får begrenset holdbarhet utendørs. 
• Skifter og heller blir mye brukt til sokkel- og veggkledning på fasader. Det finnes både kvartskifer og leirskifer. Kvartskiferen er den mest brukte og sterkeste av de to. Kvartskifer finnes i farger fra grålig til nesten svart. Skiferstein finnes som bruddheller med kanter som enten er hogde, klipte eller sagde.

Betong
Betong er et billig steinmateriale som brukes mye i fasader. Betongen må da pusses og eventuelt males med en maling egnet for mur.

Det finnes også murblokker av betong. Skal disse brukes til fasader er det gjerne  eksponert blokkmurverk av gjennomfargede betongblokker som brukes. Vannavisesende stoffer blir ofte tilført for å beskytte fasadene mot klimapåkjenninger.

Tegl
Tegl fremstilles ved at leire, sand og forskjellige tilsetningsstoffer brennes ved høy temperatur. Teglsteinene blir deretter sortert i fasadetegn og murtegl.

Fasadetegl tåler frost og må være uten skade på minst to av sidene. Den skal også være massiv eller ha gjennomgående hull vinkelrett på liggeflaten. Murtegl har derimot ingen krav om at overflaten skal være feilfri.

Poroton er en annen type teglstein. Denne typen er porøs og lett. Fremstillingen foregår nesten på lik linje som vanlig tegl, men det blir tilsatt små plastkuler. Disse plastkulene smelter under brenning slik at det blir mange små hulrom. I områder med mye slagrein bør Poroton som skal brukes til fasade pusses før bruk.

Keramiaske fliser
Keramiske fliser kan brukes som utvendig kledning på større bygninger. Tørrpressede, glaserte klinkerfliser er det som da vanligvis brukes. Dette er fordi de tar opp lite fuktighet og har meget god slitestyrke.

Tre
Tre er et av de mest brukte bygningsmaterielene i Norge. Til fasader brukes tre vanligvis til bolighus/hus med to-tre etasjer.

Cellulose og lignin er hovedbestanddelene i frisk tre. Bløte tresorter inneholder mest cellolose, mens harde tresorter inneholder mest lignin. Mens cellulose ikke forandrer seg stort over tid blir lignin mørkere etter som tiden går.

Harpiks, garvesyre og eteriske oljer er naturlige konserveringsmidler i tre. Svært holdbare treslag inneholder en stor mengde av disse stoffene.

Det er gran som brukes mest til fasader når det gjelder hus. På grunn av lite innhold av harpiks gir grana et godt feste til maling og beis. I trehusfasadene pleier det å være stående eller liggende panel som må beises, oljes eller males.

Aluminium
Elokserte eller lakkerte aluminiumsplater kan brukes til fasadekledning. For å gi overflaten ønsket struktur/profil blir platene ofte spesialpresset. Et stort pluss med aluminium er at materialet ikke påvirkes av oksygenet i lufta eller av regnvann.

Stål
På større bygg kan stålplater brukes som fasadekledning. Platene er ofte korrugerte. Dette vil si at de er presset i spesielle profiler slik at de blir enda stivere og slik at de ser fine ut.

Enkelte plater blir behandlet med rustbeskyttelse og plastbelegg. Ubehandlet stål vil etter hvert ruste, noe som gir fasaden en karakteristisk mørk, rustikk brunfarge.

Bygningsglass
Plater av bygningglass som er speilherdede kan brukes som fasadekledning. Det kan brukes både klart og farget glass.

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as