Category Archives: Kunnskap

Utforming av inngangspartier - innvendig

Utforming av inngangspartier – innvendig

Posted on by

 

Mye av det smusset som kommer inn i huset, er smuss som kommer utenfra eller gjennom ventilasjonsanlegget. Riktige filtre i ventilasjonsanlegget og riktig utforming av inngangspartiet, kan hindre at mye av tilsmussingen utenfra å komme inn i huset. Et godt inngangsparti kan altså minke behovet for renhold og dermed kostnadene som går med til renholdet. I denne artikkelen skal vi derfor ta for oss hvordan man kan lage et best mulig innvendig inngangsparti – i forhold til renhold. Vi har tidligere tatt for oss det samme med inngangspartier utvendig, som du kan lese her.

 

Absorberende matter
En utvendig eller innvendig rist skraper sand og større partikler av skosålene. En absorberende matte som samler opp fuktigheten og finere smuss er smart å ha, etter rista.

Tekstilkvaliteten på matta avgjør hvor mye fuktighet som kan tas opp. Hvor godt matten tar opp smuss avhenger også av hvor tørr eller fuktig den er og hvor mye smuss som ligger i matta fra før av.

Mattene må regelmessig støvsuges og gjerne også renses i ny og ned.

Les mer om tepperens og utleie av tepperenser her.

 

 

Gulv
Gulvet i gangen og i korridorer bør bli regnet som en forlengelse av inngangspartiet. Velg et belegg med rustikk, grov overflate. Dette skraper og kamuflerer smuss. Velg i tillegg en farge som skjuler smusset mest mulig. Med smusskamuflerende farger ser gulvet fint ut lenge etter at det er vasket. Naturstein er et godt eksempel på et slikt belegg.

Dessverre er også en grov overflate tyngre å rengjøre enn glatte overflater. Hensiktsmessige metoder for renhold sørger derimot for at vi ikke får unødvendig belastning under vaskingen. Det at det tar lengre tid å rengjøre grove overflater henter vi inn ved at det blir mindre inntråkk av smuss i resten av bygget, slik at renholdsbehovet minker.

Det er også mulig å stoppe smusset med grove tekstile gulvbelegg eller grove tekstile fliser. Dette stanser effektiv søle og smuss fra å bli med videre inn i bygget. Vær obs på at regelmessig støvsuging og rens av tekstilgulvet da blir nødvendig.

Les mer om valg av tekstilteppe – tekstilbelagte gulv her

 

 

Dører
Inngangsdører av glass er noe av det som trenger mest renhold. Glasset ser nemlig fort skittent ut. Dører som åpner automatisk er det beste, da de sjeldent trenger å berøres.

 

 

Vinduer
Vinduer på gatenivå blir fort skitne på grunn av trafikk og lignende. Store vinduer gjør smusset i inngangspartiet mer synlig. Hyppig og regelmessig vask er vanligvis nødvendig når det gjelder vinduer i inngangspartier. Vær derfor nøye med å ikke sette tunge møbler foran vinduene.

Trenger du vinduvask?

 

 

Vegger
Fargene, mønstrene og mønsteret i veggene bør være slik at tilsmussingen skjules på best mulig måte, slik at man ikke trenger å vaske veggene ofte.

 

 

Heiser
Børstet stål er et vanlig og godt valg når det gjelder heisdører. Stor merkemotstand og høy slitestyrke gjør børstet stål til et utmerket valg. Fingermerker kan oppstå, men dette kan lett fjernes av et profesjonelt rengjøringbyrå.

Selve gulvene i heisen bør være i slitesterkt og smusskamuflerende materiale. Spalteåpningene som heisen har i hver etasje har også behov for regelmessig renhold. Skitne spalteåpninger er både stygt og driftsfarlig.

Trenger du trappevask/vask av inngangsparti i din blokk eller boretslag?

 

 

Møbler
I vestilbyleområder blir ofte skinn og kunstskinn brukt i stoler og sofaer. Dette er på grunn av at slike tekstiler er slitesterke, smusskamuflerende og enkle å rengjøre. Husk at møblene også bør være lette å flytte på , slik at renholdet blir lettere.

Ønsker man å bruke tekstile møbeltrekk bør man bruke et mørkt mønster i flere farger. Dette virker mer smusskamuflerende og mindre smussømfintlige enn lyse trekk.

Når det gjelder bordplater og andre vannrette plater bør man gå for et lyst treslag og unngå glassplater. Glassplater og møbelplater i mørke farger avslører nemlig lettere støv og fingermerker.

Les mer om valg av møbelstoff her

 

 

Blomster
Planter skaper miljø og trivsel, men det kan være lurt å gå for den kunstige versjonen. Riktig stell og tilstrekkelig med lys kan være krevende å få til. Ekstra støv og blad som faller av slipper man også om man går for kunstige planter.

 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold og HMS

Renhold og HMS

Posted on by

 

Det er viktig med HMS når man utfører renhold, spesielt om man har yrke som renholder. Men HMS er også viktig når man skal rengjøre hjemme. I denne artikkelen tar vi først og fremst kort for oss HMS som renholder, men man kan også bruke noe av dette på andre arbeidsplasser Så uansett om du er renholder eller ikke, kan du finne nyttig informasjon i denne artikkelen.

 

For å ivareta både din egen og andres helse og sikkerhet, er det mange ting du kan gjøre, blant annet:

  • Tenke over hva det er som kan gå galt, hva man gjøre for å hindre det og til slutt hva som kan gjøres for å minske konsekvensene om det skulle skje.
  • Velge metoder som sikrer et godt inneklima og forsvarlig hygiene.
  • Først rengjøre det som er minst skittent, rengjøre det som er mest skittent til slutt.
  • Bytte kluter og mopper ofte, slik at man aldri rengjør med skitne kluter og mopper. Man har i dag gått bort i fra vaskebøtta og det å vri opp kluter. Man bør heller ha store mengder med kluter og mopper, slik at man slipper å vri opp kluter i skittent vann. Omså vannet er rent, vil ikke klutene bli rene etter å kun bli vridd opp.
  • Passe på å ha et god miljø på arbeidsplassen, og gjerne tenke over om de viktigste miljøfaktorene er på plass.
  • Passe på å bruke løsemidler på riktig måte.
  • Velge riktig utstyr og riktige metoder, slik at man blir minst mulig belastet og bruker minst mulig tid.
  • Bruke maskiner og utstyr på en ergonomisk riktig måte.
  • Bruke renholdsmidler som ikke lukter sterkt, men heller kjøpe inn luktsvake produkter.
  • Utnytte arbeidstida på best mulig måte.
  • Ta korte, men regelmessige, pauser.

Det er viktig å følge disse tipsene slik at man unngår belastningslidelser, farlige situasjoner og helseproblemer.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2002), Renhold Planlegging, Oslo: Yrkeslitteratur as

brann i hus

Tekstiler og brennbarhet

Posted on by

 

Hvert år blir det lagt inn personer på sykehuset på grunn av tekstiler som har tatt fyr. Det kan være tekstiler som klær, sengetøy eller madrasser. Siden dette er vel noe de fleste vil unngå har vi laget en oversikt slik at du kan bli mer bevist på hvor brannfarlig tekstilene rundt deg er. Først skal vi ta for oss hvor brannfarlige forskjellige tekstilfibrer er, før du får vite hva annet som også påvirker brennbarheten hos tekstiler.

 

Hvor brennbare er fibrene?

Bomull, lin og viskose
Disse fibrene antennes lett. Flammen spres i tillegg fort og materialet forkuller og ettergløder. Tiden for antenning kommer ann på hvordan konstruksjonen er.

 

Ull, silke og mohair
Alle disse fibrene er proteinfibrer som er tungt antennelige. I tillegg brenner de langsomt. Tyngre stoffer slukker seg ofte selv. Derimot brenner ofte tynne eller lette stoffer kraftig.

 

Acetat og triacetat
Disse fibrene brenner ikke like kraftig som bomull, lin og viskose, men er likevel antennelige. Ved antennelse begynner fibrene å smelte og dryppe.

 

Nylon og polyester
Før disse fibrene blir antent, smelter de og trekker seg bort fra flammen. De brenner deretter for seg selv med en egen liten flamme. Blandet med andre fibrer kan de derimot brenne kraftig. En bomullstråd kan være nok til å holde forbrenningen i gang.

 

Akryl
Akryl er den mest brennbare fiberen av de syntetiske fibrene. Akryl blir lett antent og brenner raskt, før den smelter og drypper.

 

Polypropylen
Polypropylen smelter før den blir antent, i tillegg til å dryppe. Ofte slokner ikke polypropylen av seg selv.

 

Modakryl og polyvinylklorid
Blir regnet som et flammeresistente fibrer. Den smelter, trekker seg bort fra flammen og drypper ikke om den likevel skulle bli antent. Fjernes flammekilden vil antennelsen slukne.

 

 

Andre ting som påvirker hvor brennbare tekstiler

Stoffkonstruksjonen
Noen stoffkonstruksjoner fører til rikelig med oksygentilførsel, noe som fører til lett antennelig stoff med en flamme som raskt sprer seg. Noen eksempler er stoff med flosset eller ruet overflate, løst vevd bomull, viskose eller en blanding av disse.

 

Fasongen
Tettsittende plagg er mindre brennbare en plagg som sitter løst. Tilgangen på oksygen blir nemlig større ved løse plagg.

 

Kombinasjonen av forskjellige plagg
Ved å kombinere forskjellige plagg kan man gjøre en eventuell antenning mye farligere. Et skrekkeksempel er hvis man har på seg et plagg av bomull og et plagg av syntefiber. Syntefiberen vil da smelte på grunn av høy varme fra bomullsplagget som brenner. Dype brannsår blir da resultatet.

 

Kjemikalier
Kjemikaler, som f.eks. farger kan gjøre tekstiler ekstra brennbare.

 

Tilbehør
Tilbehør som belter, krager og blonder kan gjøre ting kompliserte. Selv om stoffet ikke brenner, kan noe så lite som en sytråd i bomull få brannen til å spre seg langs sømmen. Et annet eksempel er at en glidelås av nylon vil smelte sammen.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dekketøy

Dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer

Posted on by

 

Har du tenkt å kjøpe deg dekketøy, prydetekstiler eller kanskje en lampeskjerm? Eller har du allerede noe av dette og lurer på hvordan det skal vedlikeholdes og vaskes? Da bør du lese videre. I denne artikkelen tar vi nemlig for oss forskjellige typer dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer, der vedlikehold, vask og generelle tips er hovedfokuset.

 

Dekketøy

Forskjellige syntetiske fibrer i tillegg til fibrene lin og bomull er det som ofte blir brukt i dekketøy. Hvilken type oppdekking vi skal ha og hvilken vedlikehold vi har mulighet til å gi tøyet bestemmer hvilke krav som bør stilles når man skal gå til innkjøp av dekketøy.

 

Lin og bomull
Ofte krever oppdekkingen en duk. Hvilket servise som skal brukes og til hvilken anledningen man skal bruke duken har mye å si for hvilken duk man bør velge. Men hvilken duk passer egentlig til hva? Her er noen tips:

  • Skal man dekke med porselen og sølv er en hvit damasduk i lin eller bomull et sikkerstikk.
  • Serviser i keramikk og lignende passer bedre sammen med en grovere linduk eller en stryduk.

Vær obs på at det er svært arbeidskrevende å vedlikeholde dekketøy av lin. Renhold av lin er krevende og nøye rulling på kaldrulle er nødvendig for at linet skal få den spesielle glansen som kjennetegner lin. Grove linduker og stryduker bør strykes for å holde strukturen mest mulig, men også dette er arbeidsomt.

Les mer om lin her

Et godt alternativ til dekketøy av lin er bomull av fin kvalitet. Duker av bomull tåler vask på vaskeri og kan fint vedlikeholdes i varmruller. Vin og fettflekker på dekketøy av bomull kan enkelt fjernes med kokvask. Lin skal derimot ikke vaskes på over 60 grader og man må derfor mest sannsynlig fjerne flekkene før vask.

Man får også dekketøy der både lin og bomull er brukt i samme vare. Slikt dekketøy er billigere, men likevel ikke å anbefale da duken etter en stund vil bli lodden og matt. Grunnen til det er at bomull trenger høyere temperaturer og mer mekanisk bearbeiding for å rengjøres skikkelig. I tillegg krymper bomull mer enn lin.

Skal man dekke et langbord, er man ofte nødt til å skjøte på med mer enn en duk. Duker i samme kvalitet og farge, der dukene er brettet etter samme mål, gir det beste resultatet.

 

Syntefiber
Akryl er det fibret som brukes i duker av syntefiber. Duker i syntefiber kan virke som en smart og enkel løsning, siden de ikke trenger å verken rulles eller strykes. Men vær obs på at det likevel ikke er lett å holde slike duker fine. Duker av syntefiber trekker lettere til seg fett enn vann og kan i tillegg kun vaskes på 40 grader, noe som kan gjøre fjerning av flekker til en utfordring.

Vasker man duker laget av syntefiber på for høy temperatur, vil de bli skrukkete. Er uhellet ute må de strykes, noe som er krevende på slike duker.

 

Generelle tips

  • Flekkfjerning, vask og etterbehandling er alle faktorer man må ta hensyn når man skal velge dekketøy.
  • Skal man kjøpe servietter bør de kunne kokvaskes på minst 85 grader. Dette av hygieniske grunner.
  • Andre typer dekketøy som kan være aktuelt er plastbelagte tekstiler og impregnerte tekstiler som kan tørkes av med en våt eller fuktig klut.

Les mer om flekkfjerning her

 

 

Prydetekstiler

Broderier, bindevev, vevde løpere og lignende er tekstiler som går under prydetekstiler. Lin, bomull og ull er fibrene som er mest brukt når det gjelder denne typen tekstiler. Disse fibrene blir også blandet. Noen eksempler er lin brodert med bomullstråd og lin og ull brukt i den samme vevnaden. Ved blandinger av fibrer er det viktig å huske på at man alltid skal rengjøre og vedlikeholde tekstiler i henhold til den fiberen som tåler minst. Når det gjelder prydetekstiler bør man som oftest håndvaske tøyet og passe på å bruke rikelig med vann.

 

Vedlikehold av diverse prydetekstiler

  • Veggtepper laget av ull kan tas ned og ristes og luftes. Gamle veggtepper som ikke tåler slik behandling kan støvsuges forsiktig og eventuelt luftes.
  • Prydetekstiler laget av ull som tåler håndvask skal sentrifugeres, strekkes og glattes. De kan også dampes om nødvendig. Bruk da alltid et klede.
  • Tekstiler laget av bomull vedlikeholdes best ved at de blir litt stivet. Broderier må strykes på et mykere underlag enn normalt og alltid på vrangen.
  • Brikker som er heklet kan både strekkes og strykes. For å unngå å stryke inn løkkene slik at tråden ryker kan man legge over et klede. Brikkene kan også settes opp med knappenåler på et porøst underlag før man strekker de fra midten og setter nåler i løkkene slik at mønsteret kommer fra.

 

 

Lampeskjermer

Lampeskjermer kan av mange forskjellige grunner være ytterst vanskelige å få rene:

  • Enkle skjermer er ofte limt sammen, noe som gjør utelukker vask.
  • Påsydde pyntebånd mister ofte glans eller ødelegges ved rens eller vask.
  • Gamle lampeskjermer har gjerne er slags skjellet som ruster ved fukt og setter flekker på skjermen.
  • Nye typer lampeskjermer er ofte trukket med plast.

Vi kan derimot forsiktig vaske sydde skjermer i bomull, lin eller syntetisk fibrer som er strukket opp. Framgangsmåten er å først lage et lunkent vaskevann tilsatt et nøytralt eller alkalisk finvaskmiddel i en bøtte eller en vaskekum i passe størrelse. Deretter setter man skjermen ned i karet mens man holder skjermen i bevegelse. Skjermen tåler å bli skylt med en hånddusj. Etter vask må man fortest mulig tørke skjermen slik at man unngår skjolder. Tørkeskap er et godt hjelpemiddel. Skjermer laget av bomull eller lin som ikke er strukket opp må renses kjemisk. Det er nemlig ikke mulig å stryke slike skjermer opp igjen.

 

Generelle tips

  • For å fjerne støv fra lampeskjermer kan man støvsuge eller bruke en tørr mikrofiberklut.
  • Papirskjermer tåler kun støvsuging/støvtørking med tørr klut.
  • Plastskjermer kan vaskes med en klut vridd opp i en vaskeløsning. Hvite plastskjermer som har blitt gule av tobakksrøyk kan aldri bli hvite igjen.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

møbler

Møbler: Miljø, brannfare, renhold og vedlikehold

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss miljø, brannfare, renhold og vedlikehold i forhold til møbler.

 

Miljø

Når det gjelder miljø bør man bør i stor grad unngå mørke treslag fra f.eks Sør-Amerika. Rasering av skogsområder og knapt med resurser er årsaken. Siden møbler som oftest blir laget av flere enn ett materiale blir forbruket av kostbare og sentvoksende materialer mindre, noe som må anses som bra.

 

 

Brannfare

Det jobbes hele tiden for å få til minst mulig brennbare møbler. Det er blant annet blitt ulovlig å selge stoppede møbler som lett kan antennes av en glødende sigarett, her i Norge. Undersøkelser viser likevel at det ved branner ofte er møbler som først tar fyr.

Hvor lang tid det tar før tekstilene tar fyr og hvor lang brenntiden er, er viktige momenter for hvor brennbart et møbel er. Tekstiler som veier mer enn 100 gran per kvadratmeter er ofte mer brannsikre enn lettere møbler. En del produkter blir tilsatt flammehemmende midler, slik at stoffet blir mindre brannfarlig.

Her er noen eksempler på hvor brennbare forskjellige stoffer er:

 

Polyuretanskum:
Hvis polyuretanskum blir antent vil det produseres store mengder røyk og gass. Skumplast kan tilsettes kjemiske stoffer slik at den blir mindre brennbar, og man kan også velge kaldskum som er mindre brennbar enn vanlig skumplast.

 

Polyestervatt:
Polyestervatt er også kjent som polyesterfiberfyll. Stoffet holder ikke ulming gående, men smelter stoffet og trekker seg bort fra varmekilden.

 

Bomullsvatt:
Bomullsvatt er ytterst brannfarlig. Stoffet holder både ulming i gang og utvikler ulmingen. Impregnering og flammehemmende midler blir brukt, men likevel hindrer det ikke ulmingen.

 

 

Renhold og vedlikehold

Hvilke møbler skal man velge for å lette renholdet?

  • Skal man kjøpe møbler som skal brukes mye, bør man unngå innslag av hvitt. Trekket vil da virke skittent etter kort tid, da det fort går fra hvitt til grått.
  • Velg møbeltrekk som kan tas av og vaskes/renses. Flekkfjerningen vil da gå mye lettere.
  • Gamle flekker kan likevel være vanskelige å fjerne. Nye flekker som ikke har trukket inn i stoffet, der vi vet hva som forårsaket flekken er vesentlig enklere å fjerne. Velger man antismussbehandlet stoff, vil ikke flekken trekke like like raskt ned i stoffet, så det kan være et smart valg.   

 

Flekkfjerning

Når man skal fjerne flekker fra møbler skal man gå frem slik:

  • Bruk først absorberende papir og trekk opp mest mulig.
  • Støvsug deretter grundig. Få bort mest mulig støv og skitt fra trekk og stopp.
  • Finn frem flekkmidlet og prøv det først på et sted som ikke vises så alt for godt.
  • Bruk minst mulig rensemiddel. For mye rensemiddel kan trekke ned å gi skjolder. Ofte må man fjenta behandlingen flere ganger.

Les mer om flekkfjerning her

 

Skumrensing
Skal man skumrense møbler, er det også her viktig å prøve ut skumrensemidlet på et lite synlig sted til å begynne med.

 

Les mer om hvordan man vedlikeholder forskjellige typer materialer i møblene her

Det er ikke alltid så lett å velge møbelstoff. Vil du ha mer kunnskap slik at du er bedre rustet i jungelen av valg? Les her.

Trenger du hjelp til rens av møbel eller tepper?

 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Riktig bruk av farger

Riktig bruk av farger

Posted on by

 

Det å fargesette et rom, en leilighet eller et hus, kan virke som en vanskelig å stor beslutting. I denne artikkelen skal vi gi deg kunnskap om fargene, slik at du enklere kan bruke fargene riktig og dermed ta den rette besluttingen når det gjelder fargesetting på rom.

 

Lys og farge


Lyset, og hvordan en flate reflekterer lyset, har mye å si for hvordan vi oppfatter fargene. Fargene får for eksempel et naturlig utseende av dagslyset. Fargene kan likevel forandre seg ut i fra hvordan lyset skifter ut over dagen. Forskjellige årstider og været er eksempler faktorer som kan endre karakterene til fargene.

 

 

Den naturlige fargesystemet

Det naturlige fargesystemet er det fargesystemet som brukes i dag. Systemet er bygget på hvordan vi mennesker ser og oppfatter farger. Seks elementærfarger ligger i bunn av fargesystemet: Gult, rødt, blått og grønt som er kulørte grunnfarger, også kalt primærfarger, er de fire første. Hvitt og svart er de ukulørte grunnfargene og regnes som de to siste elementærfargene.

 

 

Fargesirkelen

Fargesirkelen gjør det lettere for oss å holde styr på forholdet mellom fargene. Elementærfargene ligger i hver sin himmelretning av fargesirkelen, likt som på et kompass. Gult ligger i nord, rødt i øst, blått i sør og grønt i vest.

 

 

Kulørtonesirkelen
Det naturlige fargesystemet er delt inn i fire like store deler. Hver kvartsirkel er delt inn i 100 steg. Det er altså 100% mellom hver elementærfarge. Midtfargen mellom to elementærfarger ligger alltid 50 steg/prosent fra de to nærmeste elementærfargene. Altså nøyaktig midt i mellom.

Det finnes koder som beskriver fargenes kulørtone. Midtfargen mellom gult og rødt betegnes med fargekoden Y50R. Denne koden forteller at fargen har 50% gult(Y for yellow) og 50% rødt(R for red) i seg. Et annet eksempel er Y20R som forteller at fargen har 80% gult og 20% rødt i seg. Den bokstaven som står først i koden forteller altså hvilken farge som dominerer.

 

Fargestyrke
Tallkombinasjoner hjelper oss med å hvite fargestyrken. De to første tallene beskriver mengden svarthet og de to siste mengden kulørthet/fargestyrke. Differansen mellom 100 og svarthet + kulørthet forteller oss fargens hvithet.

Farger uten svarthet får tallene 00, for eksempel 0035. Farger som er grå, altså uten kulørhet angis også med 00, for eksempel 3000.

 

Biegenskaper
Vi angir fargens kulørtoner ved å definere om fargen er lys eller mørk, svak eller sterk. Sier vi for eksempel at en farge er lys, svakt blågrønn sier vi med andre ord at hovedfargen er grønn og at biegenskapene er blå, lys og svak. En farge kan ha en hovedegenskap og opp til tre biegenskaper.

 

 

 

Fargekombinasjoner

Det er lov å kombinere farger etter smak eller behag. Skal man derimot fargesette interiør på en plass der mange forskjellige mennesker skal oppholde seg, kan noen faste holdepunkter være greit å ha.

For at fargene skal harmonere med hverandre må vi velge nabofarger, altså farger som er ved siden av hverandre i fargesirkelen, samtidig som de er i samme kvartsirkel. Velg to eller flere farger som kan varieres med forskjellige grader av svarthet og kulørthet.

Man kan utvide fargevalget ved å velge seg en kvartsirkel i fargesirkelen, for eksempel blå kvartsirkel. Dermed vil alle fargene ha noe blått i seg. Dette binder sammen fargene på en god måte.

Det som skaper størst spenning i fargesettingen er å velge motstående farger i fargesirkelen, også kalt komplimentærfarger. Dette kan virke irriterende på synsnervene. Man kan til en viss grad dempe motsettningseffekten ved å variere svartheten og bruke farger som er lite kulørte.

 

 

 

Fargedynamikk

Fargene påvirker oss, og hver farge har sin måte å påvirke på.

Rødt har lang bølgelengde. Fargen oppfattes med andre ord på lang avstand og er lett for øyet å oppfatte. Rødt er en sterk, kraftig og aktiv farge. De nevnte tingene er faktisk grunnen til at rødt blir brukt til varsellamper, faresignal og stopp (rødt lys).

Blå har kort bølgelengde og er derfor vanskelig å se på avstand. Blått oppfattes som kjølig og fjern, fargen har altså en kald fargevirkning.

Grønn er en passiv farge som påvirker oss til å bli beroliget. Trenger man hjelp til å slappe av og stresse ned når man skal sove kan en dyp grønnfarge på soveromsveggene være en god ide.

Gul er en varm farge som gjør oss glad. Fargen minner oss om sol og sommer.

 

Fargetemperatur
Varme farger som rød og gul får oss til å tenke på ild og sol. En kald farge som blågrønn får oss til å tenke på is, snø og vann. Varme farger kan gjøre et kaldt, nordvendt rom til å virke varmere. Motsatt kan et varmt, sørvendt rom føles kjøligere med kjølige farger.

 

Flaterefleksjon
Fargene har ulik evne til å reflektere det lyset som treffer flaten. En helt hvit flate vil reflektere alt av lys som treffer den. En helt svart flate vil derimot absorbere alt av lys som treffer. Dette er altså ytterpunktene og mellom disse finner vi forskjellige gråtoner og kulører som alle reflekterer lyset forskjellig. Flaterefleksjon er det som får et lyst rom til å virke større enn et mørkt rom, selv om rommene er like store. Lyse farger får rommer til å “utvide” seg, mens mørke farger får rommet til å “trekke seg sammen”.

Nå føles kanskje fargesettingen enda mer komplisert. Til gjengjeld er du bedre rustet til å velge rett og har muligheten til å fargesette på en harmonisk og fin måte. Lykke til med fargesettingen!

 

 

Les også: 

 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Eksempler på fysikk i praksis

Eksempler på fysikk i praksis

Posted on by

 

Fysikk er det samme som læren om de fysiske fenomenene. Fysikk er med andre ord et forsøk på å forklare hvordan de grunnleggende tingene i naturen henger sammen.

I denne artikkelen skal vi ta for oss eksempler på fysikk i praksis, når det gjelder renhold. For visste du at man bruker mye fysikk når man vasker?

 

Løfte
Vektstangprinsippet er noe vi utfordrer når vi skal løfter noe tungt men samtidig få minst mulig belastning. Men ved å bøye knærne og holde gjenstanden som skal løftes tett inntil kroppen, blir belastningen på ryggen minst mulig.

 

Bruk av rengjøringsprodukter
Vi utnytter de egenskapene vannet kan ha, når vi utfører renhold. Forskjellige rengjøringsprodukter blir brukt ettersom vi enten trenger surt, basisk eller nøytralt vaskevann.

 

Fjerne overflatespenning
Ved å blande rengjøringsmidler og vann kan vannet trenge inn i smuss og løse opp det. Dette er fordi rengjøringsmiddelet bryter overflatehinnen i vannet.

 

Sentrifugere
Når man skal rengjøre kluter og mopper i vaskemaskinen er det sentrifugalkraften som separerer vannet bort i fra klutene og moppene. Dette skjer ved at en trommel roterer med stor fart mens vannet i klutene og moppene blir slynget ut gjennom hull i trommelen. Vannet blir dermed fanget opp av en stillestående ytre beholder, før det enten renner eller blir pumpet ut fra beholderen.

 

Mikrofiber
Mikrofibrene i forskjellige kluter og mopper er såpass fine at de kan løse opp og fjerne smuss og fett kun ved å bruke rent vann. Ved å bruke mikrofiber utnytter man dermed de fysiske lovene på en god måte.

 

Moppe gulv
Vektstangprinsippet kan også bli gjort nytte av når vi mopper gulv. Ved å føre moppen i et åttetall mens vi holder en hånd i brysthøyde og en hånd i hoftehøyde blir avstanden mellom hendene vektarmen som vi bruker når vi fører moppen over gulvet. Bruker man i tillegg kroppen og føttene til å bevege seg med, avlaster man hendene. Når man rengjør et gulv er det bevegelsesenergien vår som overvinner motstanden mellom moppen og gulvet.

 

Hårrørskraft
Vi kan suge opp vann i mopper, kluter og svabere på grunn av hårrørskraften. Det er kapillarkreftene i tekstilfibrene som gjør at kluten eller moppen suger opp og holder på vannet. Presser man eller vrir på kluten vil tekstilfibrene igjen bli mindre slik at vannet kan bli presset ut av fibrene.

 

Friksjon
Jo våtere en mopp blir, jo tyngre vil det bli å bruke den. Dette er på grunn av friksjonskraften mellom moppen og det tørre gulvet. Et stort overskudd av vann i moppen vil dermed ha motsatt effekt, da vannet vil legge seg på gulvet først og fungere som et slags glidemiddel. Moppen vil gli i vannet og friksjonskraften blir mindre.  

 

Støvsuger
En støvsuger anvender energiloven og aerodynamiske prinsipper ved å bruke luft til å transportere støv og smuss. Luft strømmer nemlig alltid fra et rom med høyere trykk til et rom med lavere trykk helt til trykket har blitt jevnet ut.

 

Damprenser
En damprenser utnytter det faktum av vann ved koking utvider seg kraftig i overgangen fra flytende form til gassform, altså damp. Når man bruker en damprenser putter man nemlig rent vann i beholderen der vannet blir varmet opp.  Vannet blir dermed til damp og skaper et trykk i beholderen. Dampstrålen som vi deretter skyter ut river løs støv og smuss, mens varmen løser opp smuss som sitter fast.

 

Rengjøring av vegger og tak
Vektstangprinsippet kan også brukes når det gjelder rengjøring av vegger og tak. Holder man god avstand mellom hendene på moppestativet vil belastningen til armene våre bli minst mulig.

 

Kontroll av renholdsresultatet
For å kontrollere om renholdet er gjort godt nok kan man for eksempel bruke en støvmåler. Ved bruk av støvmåler er det de elektromagnetiske lovene vi utnytter.

Ultrafiolett lys går også ann å bruke. I et mørkt rom vil ultrafiolett lys avsløre om det ligger igjen smuss på flatene.

 

Les også:
Fysiske enheter
Væsker
Krefter, arbeid og effekt

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Energi

Energi

Posted on by

 

I denne artikkelen tar vi kort og enkelt for oss begrepet energi. Energikilder, bevegelsesenergi, stillingsenergi, overføring av energi, overføring av varme og energilover er hovedpunktene i artikkelen.

 

Energikilder
Energi er den evnen til å utføre arbeid hos et fysisk system. Energikilden er det som får det hele til å skje. Energikilden setter i gang ulike prosesser, og sola er selvfølgelig vår viktigste kilde til energi her på jorda. Energikilden lager ofte også en energikjede ved at den overfører energi til en energimottaker som igjen overfører energi til en ny energimottaker.

 

Det finnes to hovedformer for energi i mekanikken; bevegelsesenergi og stillingsenergi. Vi skal nå ta for oss disse to formene.

 

Bevegelsesenergi
Den energien vi bruker mens vi utfører et arbeid er bevegelsesenergi. Et eksempel er når du løfter en bøtte opp fra bakken. Da tilfører du bøtta bevegelsesenergi. Et annet eksempel er når en stein faller mot bakken. Det som foregår da er bevegelsesenergi med tyngdekraften som energikilde.

 

Stillingsenergi
Lagret energi er det som blir definert som stillingsenergi. Dette er energi som kan lagres og deretter brukes senere. Vann lagret i et kraftverksmagasin er et godt eksempel på dette.

 

Overføre energi
Arbeid, varme eller kjemisk bundet energi (f.eks. mat) er nødvendig for å overføre energi. Når vi spiser gjør f.eks. musklene i kroppen vår maten om til energi og det er muskelene energien til mennesker kommer fra.

 

Overføre varme
For å varme opp en gjenstand krever det at vi tilfører energi til den gjenstanden. Når man f.eks. skal varme opp en kjele med vann kommer energien fra kokeplaten som igjen får tilført elektrisk energi.

 

Energilover
“Energi kan verken oppstå eller forsvinne i universet”, sier det første energiloven. Energi blir altså aldri borte, men går rett og slett bare over til andre former. Dette betyr at det hele tiden er like mye energi i omløp på jorda.

“Varmeenergi går alltid fra et legeme med høyere temperatur til et legeme med lavere temperatur. Varmeenergi blir alltid overført ved energifall”. Temperaturen vil altså alltid jevne seg ut om to gjenstander med forskjellig temperatur ligger inntil hverandre på grunn av at energien blir overført fra den varme til den kalde gjenstanden.

“Energikvaliteten etter en energioverføring er dårligere enn før energioverføringen”, står det i den andre energiloven. Dette tilsier at kvaliteten på energiene varierer. For eksempel kan vi bruke den elektriske energien i en panelovn til å varme opp et rom. Varmen fra dette oppvarmede rommet vil derimot forsvinne etterhvert uten at det er noe vi kan gjøre med det.

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Renhold: Definisjon

Posted on by

 

Renhold betyr å holde rent.

 

Dette innebærer å:

  • Rydde
  • Rengjøre
  • Vedlikeholde

 

Rydde
Å tømme avfall, sette på plass møbler og inventar og å legge på plass ting er noe som går under begrepet rydding. Tilsynsrenhold er et annet ord for begrepet rydding, og brukes ofte i yrkesbygg.

 

Rengjøre
Det å fjerne støv, smuss og flekker fra gulv, inventar og lignende går under begrepet å rengjøre.

Man bør rengjøre med de metodene som gir minst mulig arbeidsbelastning og et tilfredsstillende resultat, uten at overflatene tar skade.

Man må ikke blande begrepene tilfredsstillende resultat og best mulig resultat. Man får for eksempel et renere gulv ved å skure, men på grunn av belastningen dette kan gi, velger man oftest å moppe. Dette gir et rent nok gulv i de fleste tilfeller.

  • Harde overflater kan støvtørkes, tørkes med fuktig metode eller våtrengjøres.
  • Tekstile overflater kan rengjøres ved børsting, støvsuging og børstestøvsuging.

Uansett metode hører fjerning av vått søl og flekker med under begrepet rengjøring.

 

Vedlikeholde
Begrepet vedlikeholde satt i sammenheng med renhold vil bety å…

  • Ved harde flater: Bruke vedlikeholdsmidler for å lette renholdet og bevare flatene.
  • Ved tekstile flater: Fjerne flekker og løse opp smuss som sitter fast ved bruk av ulike rensemetoder slik at møbler og tekstile gulv ser rene ut. Impregnering kan også brukes, da dette vil forelenge levetiden til tekstilene.

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøring av harde flater

Rengjøring: Harde flater

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av harde flater. Fjerning av flekker og ulike metoder i forhold til harde flater og gulv er stikkord i artikkelen.

Først og fremst er det viktig å huske at man alltid skal rengjøre innredning, inventar og gulv i forhold til overflate, tilsmussing, bruk og tilgjengelig utstyr.

 

Fjerne flekker
For å fjerne flekker må man bruke en tørr eller fuktig metode ved å løse opp flekkene med rengjøringsvann fra en dynkeflaske eller pumpekanne. Man kan enten fukte kluten eller legge rengjøringsvannet direkte på flaten for å så suge opp med en klut eller mopp som suger vann.

Les mer om flekkfjerning her

 

Støvtørke, tørr metode
Når man støvtørker bør man bruke kluter og mopper laget av syntetiske fibrer eller mikrofiber. Rist kluten jevnlig i en søppelpose og bytt klut når den er skitten.

 

Tørke, fuktig metode
Ved å tørke over en flate med fuktig klut eller mopp binder væsken støvet til kluten/moppen. Fukt kluten slik at den fukter støvet uten å legge igjen fuktighet på overflaten.

Det vanligste er å bruke filtkluter eller mikrofiberkluter ved fuktig rengjøring. Når det gjelder mopper kan man bruke mikrofibermopper eller mopper av bomull, bomull og polyester eller nylon.

 

Våtrengjøre
Våt metode må til ved flater med mye søl eller fastsittende smuss. Dette gjør man ved å fukte flaten med rengjøringsvann fra en pumpekanne eller dynkeflaske for å så tørke opp med klut eller mopp. La gjerne rengjøringsvannet få ligge å løse opp smusset noen minutter før opptørking.

 

Skuremaskin
På større gulv som trenger grundig rengjøring er skuremaskin tingen. En skuremaskin sparer deg mye tid om du skal vaske for eksempel mange kvadrat med betonggulv. Vår skuremaskin kan brukes til både skuring, polering og rens av tepper.

Les mer om utleie av vår skuremaskin for gulv her.

 

Rengjøre harde og halvharde gulv
Når det gjelder rengjøring av harde gulv må vi velge metode ut i fra…

  • Hvor vi skal rengjøre.
  • Hvilket type lokale det er snakk om.
  • Hvilken overflate som skal vaskes.
  • Type smuss som skal fjernes.
  • Ønsket resultat.
  • Hvilket utstyr vi har tilgjengelig.
  • Hvilke fagkunnskaper vi sitter på.

I yrkesbygg og trappevasker i leilighetskompleks og lignende brukes garnmopper. Hjemme oss folk bruker vi mikrofibermopper eller syntetiske mopper.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as