Category Archives: Kunnskap

mikroorganismer

Mikroorganismene og deres levevilkår

Posted on by

 

I denne artikkelen vil du lære litt om mikrobiologi. Mikrobiologi er nemlig læren om mikroorganismene, enklere sagt de små organismene og deres levevilkår.

Mikroorganismene kan enten leve som enkeltceller eller i celleklumper. Dette i motsetning til cellene i dyr og planter som kun finnes som en del av en organisme med mange celler og som helt klart ikke kan leve for seg selv i naturen.

Encellede mikroorganismer har alle de vanlige livsprosessene; vekst, energiomsetning og formering. Det er vanlig å dele inn mikroorganismene i fem hovedgrupper: Bakterier, mikroskopiske sopper, virus, protozoner og alger. Vi har tidligere tatt for oss gruppene bakterier og mikroskopiske sopper, så i denne artikkelen skal vi ta for oss de tre andre hovedgruppene.

 

 

Virus

Virus er organismer som ikke er selvstendige. De har ikke eget stoffskifte og lever derfor som en slags parasitt i bakterier, planter og dyr.

 

Hvordan er de bygd opp?
Virus er i hovedsak arvemateriale omringet av et skall. Skallet består for det meste av proteiner. Disse proteinene beskytter arvematerialet. Virusene er såpass små at vi kun kan se dem med et elektronmikroskop. De minste virusene kan vi faktisk ikke se i det hele tatt, uansett hjelpemidler.

 

Vekstvilkår
Siden virus ikke har noe eget stoffskifte, kan nye viruspartikler kun lages i en vertscelle, i cytoplasmaet eller i cellekjernen. Viruset trekker inn i en celle, hvor proteinkappen straks blir oppløst. Stoffskiftet i cellen blir deretter omprogrammert slik at cellene starter å lage nye virus. Etter hvert som cellen har produsert mange nye viruspartikler vil den tømme ut virusene til omgivelsene slik at virusene igjen angriper nye celler. Cellen som ble omprogrammert til å lage nye virus vil mest sannsynlig dø eller ta skade av det som har hendt.

 

 

Protozoner

Protozoner er en fellesbetegnelse på encellede dyr. Enkelte protozoner beveger seg ved hjelp av svingtråder eller flimmerhår, mens andre lever i fastsittende kolonier. Amøber er en type protozon som beveger seg ved å skyte utløpere til overflaten, for å så la celleinnholdet flyte over i utløpene.

 

Hvordan er de bygd opp?
Protozonene består av en tynn, bøyelig cellemembran, med protoplasma(levende cellemasse) og cellekjerne inni. Cellekjernen er beskyttet av en kjenemembran. Kjernemembranen beskytter arveanlegget mot blant annet bakterier og virus.

Protozonene kan formere seg både kjønnet og ukjønnet. Mest vanlig er ukjønnet formering som består av en enkel celledeling.

Skulle det oppstå ugunstige forhold, slik som inntørking, kan protozonet beskytte seg ved å ta form som en kule eller et egg, cysterform. Cellemembranen blir da til en fortykket, fast vegg. Cysterformen er en hvileform der protozonet ikke tar opp næringsstoffer og heller ikke har stoffskifte. Protozoner i cysterform kan spres i luften eller gjennom dyr og planter.

 

Vekstvilkår
Hav, sjø og fuktig jord er levestedene til protozoner. Her lever de som parasitter på andre organismer. De ernærer seg på materialer produsert av planter, dyr og andre mikroorganismer. De tar opp næringen ved at oppløste næringsstoffer drar gjennom den ytre celleveggen eller ved å spise gjennom en cellemunn. De kan “spise” blant annet bakterier og alger.

Dysenteriamøben spiser røde blodceller og malariaparasittene tar opp næringen sin fra den indre delen av røde blodceller.

 

Nytteverdi
Mange dyr har protozonene som næringsgrunnlag. Protozonene gjør også nytte for seg i nedbrytningsprosessen i kloakkrenseanleggene.

 

Skadevirkninger
Parasitter kan føre til sykdom hos mennesker og dyr.

 

 

Alger

Alger finnes i mange former og størrelser og  er en fellesbetegnelse på plantelegemer uten rot, stengel og blad som har klorofyll. De kan være både små, encellede mikroorganismer og store planter.

Eksempler på forskjellige alger er tang og tare som er fastsittende, store brunalger (lever i havet), grønske som er flercellede grønnalger, (lever mest i ferskvann) og planteplankton som er for det meste kun encellede alger.

 

Vekstvilkår
Både ukjønnet og kjønnet formering er vanlig hos alger.

Enkelte alger kan bevege seg ved hjelp av flageller, mens andre kun lever i fastsittende kolonier.

Algene trenger en rekke ting for å kunne vokse: Oksygen, svovel, nitrogen, karbon, fosfor mm. Mangler det ett eller flere av disse stoffene vil veksten av algene bli svært begrenset. Mange næringsstoffer i vannet kan derimot føre til svært stor algevekst.

Alger har svært kort levetid, og når de dør er oksygen nødvendig til nedbrytningsprosessen. Er det mange døde alger som skal brytes ned, kan dette føre til at havbunnen blir helt fri for oksygen. Det blir da umulig for planter og dyr å leve der.

Fosfater gir god næring til algene. På grunn av blant annet dette, er det egne forskrifter for hvor mye fosfater det kan være i de ulike rengjøringsmidlene.

Vann med mye algevekst smaker og lukter mindre godt og kan også virke mindre fristende enn vann med mindre algevekst.

 

Nytteverdi
Algene er først og fremst et viktig næringsgrunnlag for planteetende dyr i både ferskvann og saltvann. Tang og tare kan brukes som gjødning. Algene blir malt opp til mel og brukt som tillegsgfor til husdyr.

 

Skadevirkninger
Enkelte alger kan lage giftstoffer som er skadelige for mennsesker og dyr. Blåskjellforgiftning kommer for eksempel av at blågrønnalger lager giftstoffer. Ekstremt stor vekst av blågrønnalger i fjorder og innsjøer kan føre til døden for fiskene i området. Blågrønnalgene kan i tillegg lage giftstoffer i drikkevann.
Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Væsker

Væsker

Posted on by

 

Væsker finnes forskjellige former avhengig av temperatur og trykk. De forskjellige formene er fast form, flytende form og gassform. Forskjellige stoffer vil har forskjellig form selv om stoffene er i samme temperatur. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle vann på. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

 

Vi kan måle… Ved å bruke…
Mengde Et volummål i f.eks. liter eller kubikkmeter
Temperatur Et termometer som måler grader
Trykk Et manometer som måler pascal, bar eller kg/cm2
Hardhet Titrering som forteller oss noe om hardhetsgraden
Surhet Et pH – meter eller pH – indikatorpapir som vi gi oss pH – verdien
Bevegelse, strøm Vannmåler og stoppeklokke for å finne ut meter per sekund

 

Mengde
Ved å f.eks. bruke et litermål kan vi lett måle mengden av vann.

 

Temperatur
Et vanntett termometer brukes for å måle temperaturer i vann. Man kan bruke både elektriske termometre eller et kvikksølvtermometer. Man kan også kjenne på vannet for å finne ut sånn ca. hvor varmt det er, siden kroppstemperaturen vår ligger på rundt 37 grader. Er vannet varmere enn hendene våre er vannet mest sannsynlig over 37 grader.

 

Trykk
For å måle vanntrykket er det normalt å bruke et lukket manometer. Manometeret vil fortelle oss overtrykket i vannet i kg/cm2 eller Ato.

 

Hardhet
De lokale vannverkene kan fortelle oss hvor hardt vannet er. Hardheten blir målt i hardhetsgrader. Hardt vann vil si vann med et høyt innhold av løste mineralsalter, slik som kalsium-, magnesium- og jernforbindelser. Vær obs på at såpe ikke vil skumme i hardt vann.

 

Surhet
Hvor surt vannet er bestemmes av surhetsgraden, altså pH -verdien i vannet. Et elektrisk pH – meter er et måleinstrument med en tilhørende føler som man setter ned i vannet for å måle surhetsgraden. Eventuelt kan man også bruke pH – indikatorpapir.

 

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:
Vann og luft
Luft
Elektromagnetiske bølger

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

mikroskopiske sopper

Mikroskopiske sopper

Posted on by

 

Mikroskopiske sopper er en type mikroorganismer som er spredt i naturen blant mennesker, dyr og planter. De kan være både encellede og flercellede og enten runde, ovale eller trådformede.

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan mikroskopiske sopper er bygd opp, vekstvilkårene, nytteverdien og skadevirkningen av mikroskopiske sopper.

 

Hvordan er de bygd opp?
En cellevegg omgir mikroskopiske sopper, slik at de får en fast form. Cellemembranen beskytter cytoplasmaet som er inne i soppcellen. Det er også gjennom cellemembranen at næringsstoffer kommer inn og avfallstoffer kommer ut.

Arvestoffet hos mikroskopiske sopper finner vi i cellekjernen, som igjen er omringet av en kjernemembran.

Som sagt kan mikroskopiske sopper være både encellede og flercellede. Gjærceller er et eksempel på encellede mikroskopiske sopper som eksisterer uavhengig av hverandre. Mer vanlig er det derimot med flercellede mikroskopiske sopper i form av trådlignende soppceller, også kalt hyfer, som kun vokser i spissen. Disse hyfene har tverrvegger og de fortsetter å henge sammen for å så utvikle en nettverk av soppceller, også kalt mycel. 

Knoppskyting er formeringsformen hos gjærceller. Det vil si at cellekjernen deler seg i to, før den ene delen trenger ut til en nydannet knopp. Deretter blir knoppen avsnørt og kan dermed klare seg selv som en selvstendig gjærcelle.

Sporedannelse er den mest vanlige kjønnede formeringen hos mikroskopiske sopper. Soppsporer tåler ofte både inntørking og mangel på næringsmidler og kan spres med for eksempel vind eller vann.   

 

Vekstvilkår
Soppene mangler klorofyll. De er også avhengig av organisk næring (næring fra dyre- eller planteriket), slik som mennesker og dyr. De kan enten være snyltere eller råtevekster. Snyltere er rett og slett parasitter som snylter på planter og noen ganger dyr. Råtevekstene kalles saprofytter og finner næringen sin i dødt organisk materiale.

Soppene er nødt til å skille ut enzymer som bryter ned organisk materiale utenfor cellen. Dette er på grunn av den kraftige celleveggen de er omgitt av. De kan rett og slett ikke ta opp faste partikler.

Mikroskopiske sopper lever som oftest best i temperaturer rundt 26 grader. De kan også tilpasse seg tropiske strøk, og når dette skjer, kan soppene lettere gi infeksjoner hos mennesker.

Soppene kan i hovedsak ikke bevege seg, men det finnes unntak. Noen kan nemlig bevege seg i vann ved hjelp av en svingtråd.

 

Nytteverdi
Soppene skiller ut enzymer. Dette er det mulig å utnytte, noe vi i stor grad gjør. Et eksempel er gjæringsprosesser som vi bruker ved blant annet ølproduksjon, vinlegging og brødbaking. Et annet eksempel er produksjon av enzymer som vi utnytter i vaskemidler, kjemisk industri, produksjon av medisiner og melkeprodukter som ost.

Soppen sin viktigste nytteverdi er derimot i naturen. Her har nemlig soppen som oppgave å bryte ned organisk materiale. Uten soppen ville jorden ha vært en stor søppeldynge av døde organismer. Soppene gjenvinner rett og slett næringstoffene i organisk materiale, og gjør plass til nye plantevekster.

 

Skadevirkninger
Parasitter kan føre stor skade på blant annet trær og jordbruksvekster ved å forårsake tørr-råte på poteter, meldugg på frukt og bær og skader på trevirke.

Sopp ødelegger også matvarer og dyrefor. Sopper som danner soppgifter, også kalt mykotoksiner, er de som fører mest skade. Soppgift som ikke blir oppdaget kan føre til sykdom hos dyr og mennesker. Og det trenger ikke å være så lett å oppdage soppgifter. De gir nemlig verken lukt eller smak og tåler både koking, steking, tørking og frysing.
Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

vaskemidler

Vaskemidler

Posted on by

 

Vaskemidlene vi vasker klærne inneholder mange forskjellige stoffer. Men hva betyr det når det stå for eksempel NTA? Eller CMC? Vi skal ta for oss en rekke stoffer du kan finne i forskjellige vaskemidler, slik at du lettere kan forstå hva du egentlig vasker klærne med. Til slutt skal vi også ta for oss tøymyknere.

 

 

Tekstilvaskemidlene kan deles inn i tre kategorier

Nøytralt finvaskmiddel
Brukes til ull eller andre tekstiler som skal vaskes på 30 grader.

Alkalisk finvaskmiddel
Kulørt bomull, kunstfibrer og lin er noen av bruksområdene. Alkalisk finvaskmiddel brukes ved 40 – 60 grader.

Kokvaskmiddel
Skal man vaske ved 60 – 90 grader er kokvaskmiddel aktuelt. Hvitt bomull kan for eksempel kokvaskes.

 

 

Disse stoffene finner du ofte i vaskemidlene:

Såpe
Såpe nedsetter overflatespenningen. Såpen i vaskemidler er 100 % nedbrytbart, men forbruker oksygen og belaster elver, vann og innsjøer.

Syntetiske
Syntetiske nedsetter overflatespenningen. Syntetiske i vaskemidler er 95 % nedbrytbart.

CMC
CMC er smussbærende, noe som betyr at stoffet holder smuss flytende. CMC er usakdelig og brytes langsomt og kun delvis ned.  

EDTA
EDTA binder metaller i vannet og stabiliserer perborater. Dette stoffet brukes kun i små mengder og er tungt nedbrytbart.

Enzymer
Enzymene i vaskemidler bryter ned proteinholdig smuss. Enzymene blir deaktivert ved 70 grader og virkningen avtar allerede ved 50 grader.

Fosfater
Fosfater er alkaliske. De binder metaller og fortserker vaskevirkningen. På grunn av gjødseleffekten er det ikke lov å bruke fosfater i norske vaskemidler i dag.

NTA
NTA er i dag forbudt i norske vaskemidler. Allergiske reaksjoner, algevekst og forurenset grunnvann var noen av problemene ved å bruke NTA i vaskemidler.

Optiske hvitemidler
Optiske hvitemidler får tekstilene til å se hvitere ut ved at ultrafiolette stråler blir reflektert som synlig lys. Vær obs på at optiske hvitemidler kan gi allergiske reaksjoner.

Parfyme
Parfyme dekker over vondt lukt fra råstoffene. Noen kan få allergiske reaksjoner ved å bruke vaskemidler med parfyme og da er et uparfymert vaskemiddel løsningen.

Perborat
Peborat er et oksidasjonsmiddel som oksiderer fargeflekker som vin, kaffe og lignende. Slippes det ut for høye doser av dette stoffet i naturen kan det skade jordbruksproduktene ved vanning.

Polykarbiksylater
Polykarbiksylater har kommet som en erstatting for fosfat. Polykarbiksylater holder nemlig smuss og kalk finfordelt i vaskevannet. Det som gjør at dette stoffet overgår fosfat er at det ikke er giftig og lett fjernes i renseanlegg.

Silikater
Silikater er alkalisk og beskytter metaller under vask i vaskemaskinen.

Soda
Soda er alkalisk og forsterker vaskevirkningen uten å være spesielt giftig.  

TAED
TAED hjelper perobaret slik at det også kan fungere under 60 grader.

Zeolitt
Zeolitt er en fosforerstatning som bløtgjør vannet. Dette stoffet gjør tøyet stivt og har dessverre ikke samme vaskevirkning som fosfat.

 

 

Tøymyknere

Bør man bruke det?
Når det gjelder tekstiler i syntetiske fibrer bør man så absolutt bruke tøymykner. Dette gjør nemlig at tekstilene ikke trekker til seg like mye smuss, i tillegg til at klærne ikke klister seg like lett inntil kroppen.

På grunn av at skyllemiddelet legger seg som en hinne på overflaten av fibrene, vil det å bruke skyllemiddel motvirke statisk elektrisitet i klærne. Fibrene vil i tillegg klistre seg mindre sammen og dermed gi et mykere resultat. Det at klærne kan bli lettere å stryke er også et pluss.

Det finnes likevel tekstiler som ikke bør vaskes med tøymykner. Blant annet vil bomull trekke til seg mindre vann, noe som er en ulempe når man vasker håndklær. Likevel vil man jo ha myke håndklær. Løsningen kan være å enten henge de til tørk ute eller bruke tørketrommel.

Hva inneholder det?
Tøymyknere er et surt middel som kan inneholde vann, tensider, parfyme, konsenveringsmidler og eddik.

 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

bakterier

Bakterier

Posted on by

 

Bakterier er den største av de fem hovedgrupper innenfor mikroorganismene. Bakteriene er små, encellede organismer som vi kun kan se gjennom et mikroskop.

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan bakteriene er bygd opp, vekstvilkårene, livssyklusen, nytteverdien og skadevirkningen av bakterier og ulike bakteriegrupper.

 

Hvordan bakteriene er bygd opp

Bakteriecellen
En bakterie består enkelt sagt av en cellevegg, cellemembran, cellesubstans og arvemateriale (DNA).

Celleveggen beskytter bakterien mot påvirkning utenfra. Enkelte bakterier har en cellevegg som inneholder et ytre lag av fett. Dette fettholdige laget beskytter bakteriene mot angrep fra desinfeksjonsmidler og hvite blodceller.

Cellemembranen er en tynn hinne som lager en slags sperre mellom den indre delen av cellen og veggen som ligger som et vern utenfor.

Cellesubstansen er den delen av bakterien der stoffskiftet foregår. Her ligger også arvematerialet til bakterien.

 

Sporer
Enkelte bakterier av evnen til å danne sporer. Dette vil si at de går inn i en slags hviletilstand når forholdene blir ugunstige. Sporene kan minne om hardføre korn og tåler både koking, frysing, inntørking og sterke kjemiske midler. Når det igjen blir gunstige forhold (se under vekstvilkår), vil sporene igjen utvikle seg til formeringsdyktige bakterieceller.

 

Flageller og flimmerhår
Flageller en en slags svingtråd som enkelte bakterier kan bruke for å bevege seg. Disse flagellene kan enten være i enden eller i begge endene av bakterien.

Flimmerhår er også noe enkelte bakterier kan bruke for å bevege seg. Dette er små, bevegelige og tettvokste hår mange steder på celleveggen hos noen av bakteriene.

Både flageller og flimmerhår gjør det enklere for bakterier å spre seg på en fuktig flate.

 

 

Bakteriene og deres vekstvilkår

Bakteriene formerer seg ved å dele seg selv, også kalt deling. Men det er mange faktorer som må være tilstede for at bakteriene skal kunne klare å både vokse og dele seg. Disse faktorene skal vi ta for oss nå.

Næringsstoffer
Det er utenfor selve cellen at fordøyelsesprosessen til bakteriene starter. For å klare å ta opp næring er bakteriene nødt til å skille ut enzymer gjennom celleveggen. Enzymene hjelper til med å bryte ned næringsstoffene til såpass små bestanddeler at de kan passere gjennom porene i celleveggen for å dermed komme inn i cellen. Etter at cellen har “fordøyd” næringsstoffene produserer den avfallsprodukter som melkesyre og eddiksyre.

Bakteriene trenger de samme næringsstoffene som oss mennesker. Protein, karbohydrater og fett er noen av de viktigste næringsstoffene.

 

Fuktighet
Tørre omgivelser vil gi bakterien lite eller ingen sjanse til å formere seg. Bakteriene trenger nemlig fuktighet for å kunne dra nytte av næringsstoffene.

 

Temperatur
Bakteriene har ulike krav til temperatur etter hvilken type bakterie det er snakk om. Alt i fra minus 12 grader til 65 varmegrader er temperaturer forskjellige bakterier kan formere seg og overleve i. Her er noen eksempler som kanskje forenkler det litt:

  • Sykdomsfremkallende bakterier har det best når temperaturen er mellom 8 og 45 grader.
  • Forråtnelsesbakteriene, de som får maten til å smake vondt, trives best med temperaturer mellom minus 2 og 20 plussgrader.
  • Nyttige bakterier, som melkesyrebakterier, har det best med temperaturer mellom 15 og 30 plussgrader.

 

Surhetsgrad
Et nøytralt miljø med en pH på ca. 7, er det de fleste bakterier trives best med. Et surt miljø med lavere pH-verdi vil gjøre at bakteriene mistrives. Enkelte bakterier tåler derimot mye lavere pH-verdi, blant annet melkesyrebakterier.

 

Oksygen
Når det gjelder behovet for oksygen kan ve dele bakteriene inn i 3 grupper:

  • Aerobe bakterier er avhengige av oksygen til stoffskiftet sitt.
  • Fakulative bakterier kan leve både med og uten oksygen. Det er i denne gruppen vi finner de fleste bakterier.
  • Anaerobe bakterier tåler ikke oksygen.

 

 

Bakterienes livssyklus

Bakteriene sin livssyklus kan deles inn i fire faser, som vi nå skal gå nærmere inn på.

Nølefasen
I nølefasen prøver bakteriene å tilpasse seg det nye miljøet. Nølefasen blir lengre jo kaldere temperaturer det er. Bakteriene vil da nemlig bruke lengre tid på å formere seg. Dette utnytter vi ved å fryse matvarer.

Bakteriene skiller i nølefasen ut enzymer for å kunne nyttegjøre seg av næringsstoffene. Disse enzymene er noe av grunnen til slim som legger seg utenpå kjøtt.

 

Vekstfasen
I vekstfasen formerer bakteriene seg, og antallet bakterier vil derfor øke. Jo høyere temperatur, jo raskere vil bakteriene dele seg og bli til flere.

 

Den stasjonære fasen
Den stasjonære fasen er en slags stillestående fase der det dør like mange bakterier som det blir dannet.

 

Dødsfasen
Dødsfasen kan komme av mangel på næringsstoffer eller av at bakteriene dør av sine egne avfallsprodukter. I dødsfasen dør det flere bakterier enn det blir dannet slik at antallet bakterier minker.

 

 

Bakteriegrupper

Bakteriene kan deles i tre grupper med utgangspunkt i hvilken form de har.

  • Kokker (frøform).
  • Stavbakterier (stavform).
  • Spiriller (korketrekkerform)

De fleste bakteriene er enten kokker eller stavbakterier.

 

 

Nytteverdien av bakteriene

  • Naturen er avhengig av bakteriene, blant annet når det gjelder nedbrytningsprosesser, som skjer ved hjelp av forråtnelsesbakteriene.
  • Vi mennesker er også avhengig av bakterier, blant annet for å ta opp næringsstoffer.
  • Næringsmiddelindustrien lager blant annet yoghurt, rømme og kulturmelk ved hjelp av bakterier.
  • De fleste bakterier er enten nyttige for mennesker og dyr eller gjør ingen skade.

 

 

Skadevirkningene av bakteriene

  • Mange bakterier kan gi sykdommer om de kommer fram til deler av kroppender de ikke hører hjemme. Slike bakterier i mat vil kunne gjøre mennesker og dyr syke.
  • Vondt lukt kan forekomme i blant annet fuktig treverk eller fuktig isolasjonsmateriale. Lukten kan minne om muggsopp, men det er altså en sjanse for at det er bare bakteriene som skaper lukta.

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

lufta

Luft  

Posted on by

 

Luft finnes forskjellige former avhengig av temperatur og trykk. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle luft på, hva de forskjellige resultatene av slike målinger forteller oss og hvordan vi blir påvirket av hvordan lufta rundt oss er. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

Det finnes mange måter å måle luft på, her får du en oversikt:

Vi kan måle… Ved å bruke…
Mengde Volummål f.eks. liter og kubikkmeter
Temperatur Termometer med grader
Trykk Et barometer eller manometer som viser pascal, bar eller kg/cm2
Relativ fuktighet Et hygrometer som gir antall prosent relativ fuktighet
Støvinnhold Noe som måler antall partikler eller gram per kubikkmeter
CO2 – innholdet Enten partikkelteller eller vekt i milligram per kubikkmeter med CO2 – måler
Radioaktivitet En geigerteller måler barquerel per kubikkmeter
Trekk, dvs. bevegelse Enten en vindmåler eller en stoppeklokke for å måle meter per sekund.

 

Temperatur
For å finne ut om det er varmt eller kaldt ute kan man så klart bare kjenne etter selv. Men vil man ha den nøyaktige temperaturen er det nødvendig med et termometer. Når det gjelder termometre kan man velge mellom et kvikksølvtermometer eller et elektronisk termometer. I Norge bruker vi vanligvis celsiusgrader for å beskrive hvilken temperatur det er, men man kan også bruke fahrenheitgrader. En viktig faktor for innemiljøet er nettopp lufttemperaturen. Det er anbefalt å ha 19-26 grader i rom der man er aktiv og 21-26 grader i rom der man sitter i ro.

 

Trykk
Ved å bruke et barometer kan vi måle lufttrykket, eller med andre ord, atmosfæretrykket. Det er vanlig å angi atmosfærisk trykk ved å definere trykk i millimeter kvikksølvsøyle. Det finnes derfor et barometer som måler nettopp dette. Barometerstanden er en vanlig betegnelse for lufttrykket i atmosfæren, og dette lufttrykket ligger vanligvis rundt 760 mm kvikksølvsøyle (tilsvarer 10 m vannsøyle).

Barometerstanden, eller rettere sagt forandringene i barometerstanden, kan fortelle oss noe om hvordan været kommer til å utvikle seg. Et trykk som er mye høyere enn 760 mm, betyr at vi går finværsdager i møte. Et trykk mye lavere en 760 mm kvikksøvlsøyle forteller oss det motsatte, nemlig at vi har uvær i vente.

Barometermålinger kan også måle høydeforskjeller.

 

Fuktighet
Når man skal måle luftfuktigheten finner man ut den relative fuktigheten i prosent i forhold til luft som er mettet på fuktighet. Lufttemperaturen har mye å si for den relative fuktigheten. Høyere temperaturer gir nemlig lavere relativ fuktighet i forhold til lavere temperaturer, selv om fuktighetsinnholdet i lufta er det samme. For å få til et best mulig inneklima bør den relative fuktigheten ligge på 30-40%. For å måle luftfuktigheten brukes et hygrometer. Et hygrometer som måler luftfuktigheten over tid kan fortelle oss variasjonene i lufttrykket.

 

Støv
Den lufta vi puster inn inneholder normalt ganske mye støv, og vi kan lett se dette støvet i rommet når det er sol. Støvet i rommet kan enten virvle opp ved at man beveger seg i rommet eller bli liggende på en flate i rommet, f.eks. et bord. Fjerner man derimot støvet på riktig måte vil ikke støvet virvle opp igjen hver gang man beveger seg. Lite støv betyr som oftest også lite bakterier. Bakterier er nemlig så tunge at de trenger støvpartikler for å sveve.

For å måle støv brukes en partikkelteller som forteller oss hvor mange støvpartikler som svever i rommet i tillegg til hvilken størrelse disse partiklene har. Det er også mulig å veie støvet. Det finnes retningslinjer for for mange partikler av ulik størrelse som er akseptabelt om man skal ha et godt inneklima.

Røyker man inne, vil antall partikler i lufta ligge langt over det som er anbefalt. Røyk inneholder nemlig mange små partikler og gir et særdeles dårlig inneklima.

 

Karbondioksid CO2
Kvaliteten på innelufta avhenger mye av CO2 – innholdet. Selv om CO2 ikke er giftig, fortrenger den andre gasser, blant annet oksygen. Mye CO2 kan dermed føre til underskudd av oksygen i rommet. Innholdet av CO2 i lufta kan blant annet fortelle oss om luftutskiftingen i et rom er akseptabel i forhold til bruken av rommet.

Skal man måle CO2 – innholdet i et rom må man bruke en CO2 – måler. Man kan enten lese av måleren direkte eller bruke en skrivende måler som forteller oss CO2 – innholdet i lufta over tid.

 

Radioaktive gasser
Radioaktive gasser påvirker inneklimaet. Radioaktive gasser i et rom = dårligere inneklima. Radon er et eksempel på en radioaktiv gass, og finnes i berggrunnen. Noen hus er bygget over slike berggrunner. For å kunne måle om denne gassen er et problem der du oppholder der, kan du bruke en geigerteller.

 

Trekk
En av miljøfaktorene for et godt inneklima er det termiske miljøet, noe som også innebærer trekk, altså bevegelsen av lufta i et rom. En vindmåler som registrerer lufthastigheten i enten centimeter, desimeter eller meter per sekund kan måle denne bevegelsen.

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:
Vann og luft
Elektromagnetiske bølger
Innemiljøet i driftsperioden

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Skole

Fysiske enheter

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss de fysiske enhetene: Temperatur, mål og vekt og lyd.

 

Temperatur

Begrepet temperatur ble opprinnelig brukt for å beskrive følelsen av varme og kulde.

Temperaturskala
Grunnlaget for temperaturskalaene er at en bestemt fysisk tilstand alltid opptrer ved samme temperatur. Celsiusskalaen er den temperaturskalaen de fleste bruker. Denne skalaen tar utgangspunkt i at vannet fryser ved 0 grader og koker ved 100 grader.

Termometer
Termometer er en samlebetegnelse på noe man kan måle temperaturen med. En vanlig type termometer er termometere som går ut i fra at stoffer som kvikksølv og sprit utvider seg når temperaturen stiger. Termometerbeholderen rundt termometeret gjør at liten økning i væskevolumet blir registrert som en stor økning i selve termometret.

Det har også blitt vanlig med elektriske termometre. Slike termometre utnytter det at metaller har forskjellige ledningsevne. Det er nemlig et fysisk fenomen at metaller trekker seg sammen og utvider seg i forhold til temperaturen.

Maksimumstermometer
Et maksiumstermometer er det termometeret vi bruker når vi skal måle om vi har feber. På grunn av en innsnevring i hårrøret vil kvikksølvsøylen bli brutt i det volumet av kvikksølv synker. Søylen vil da henge igjen, slik at vi kan avlese den høyeste kroppstemperaturen.

 

Mål og vekt


Definisjoner av mål og vekt er nødvendig, og de fleste land i verden har internasjonale regler for mål og vekt.

Måleenheter
Lengder blir definert som km, m, dm, cm, mm osv. Forbokstaver som k, d og c er dekadiske prefikser. K står for kilo, som betyr tusen, d står dor desi, som betyr 10 og c står for centi som betyr hundre. Andre dekaniske prefikser er h for hekto, som betyr 100 og m for milli som også betyr tusen.

Lengdemål
De fleste land, inkludert Norge, bruker metermål for å måle lengder. 1 meter er det samme som 10 desimeter, 1 desimeter er det samme som 10 centimeter og 1 centimeter er det samme som 10 millimeter.

Vekt
Masseenheten av 1 kg er det samme som massen av 1 dm3 destilert vann på 4 grader.

 

 

Lyd


Lydbølger
Lyd er det vi oppfatter fra bølger fra svingende legemer. Når disse lydene treffer øret vårt blir trommehinnen satt i bevegelse slik at den overfører svingningene til det indre øret. Det indre øret stimulerer deretter sansenervene.

Det er forskjellig fra person til person hvilke lyder man oppfatter, og den øvre grensen for hørbar lyd synker med alderen.


Lydfarten
Avhengig av hvilke stoffer lydbølgene går gjennom, forplanter de seg med ulike hastigheter. I luft øker lydfarten med økende trykk og temperatur.

 

Lydstyrke
Desibel er måleenheten for lydstyrken og betegner et mål for lydnivået eller energien som blir overført med lyden. Når vi snakker er lydstyrken mellom 30 og 70 desibel. En lydstyrke høyere enn 125 desibel kan føre til hørselsskader.

 

Støy
Uønsket lyd betegner det vi kaller støy. Tilfeldig og meningsløs lys og uregelmessige lydsvingninger som forstyrrer oppfatningen eller registreringen av annen lyd defineres som akustisk støy.

 

Les også: Fysiske begreper og lover

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Trendy tepper

Hvordan velge gulvtepper – tekstilbelagte gulv

Posted on by

 

Det kan være vanskelig å velge i det store utvalget av gulvtepper. Men etter å ha fått kunnskaper om hvilke fibrer som blir brukt i tepper og hvordan de forskjellige teppene av forskjellige fibrer bør rengjøres, i tillegg til generell kunnskap om tepper (blant annet om statisk elektrisitet i tepper og generelt om renhold av tepper) blir det kanskje lettere å velge. Til slutt får du også en oversikt over fordeler og ulemper ved tekstilbelagt gulv og hva som er viktig å tenke over før man kjøper teppe.

 

Fibrer i tepper – vedlikehold og renhold

Ull
Ull egner seg godt til luv, så fremt ulla er i god kvalitet og spenst. Trådene i luven må være såpass korte at luven ikke legger seg. Er de så lange at luven legger seg, slites det nemlig fortere. Skal ulla brukes i flatvevde tepper må den være hardt tvinnet og tett vevd for å oppnå best mulig slitestyrke. Statisk elektrisitet kan være et problem, men impregnering er mulig. Lo fra tepper av ull kan være plagsomt for allergikere, skåren luv avgir mest fiber til innelufta. Tepper i ull er lett å holde rene.

Regelmessig vedlikehold: Grundig, regelmessig støvsuging er å anbefale. Sandkorn i teppebunnen øker nemlig slitasjen.

Periodisk renhold: Man kan velge mellom skumrens og rensing med kjemiske rensemidler. Har man løse tepper eller formatepper kan disse sendes til spesiell tepperens.

 

Akryl
Akryl blir brukt på samme måte som ull. Akryl er mer slitesterk og tåler sollys bedre enn ull, men blir mer statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Grundig støvsuging og flekkfjerning om nødvendig.

Periodisk renhold: Både vask og skumrens er alternativer akryltepper tåler.

 

Nylon
På grunn av god slitestyrke blir nylon brukt i heldekkende tepper. Nylon blir statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Grundig støvsuging og om nødvendig flekkfjerning.

Periodisk renhold: Avhengig av størrelsen kan nylon både overflaterenses og vaskes.

 

Polyester
Polyester brukes i luv og har samme slitestyrke og like lite spenst som nylon. Polyester blir statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Støvsuging og eventuelt flekkfjerning.

Periodisk renhold: Overflaterensing er det som må brukes på polyester.

 

Bomull, lin og viskose
Bomull, lin og viskose er andre fibrer som blir brukt i tepper. De brukes ofte i formattepper, ofte små tepper. Å blande disse fibrene med andre fibrer er også vanlig. Bomull, lin og viskose skiller seg ut ved at de har mindre spenst og slitestyrke. I tillegg kan de ikke overflaterenses og krymper ved vask. Tepper med store krav til slitestyrke og renhold inneholder derfor ikke disse fibrene.

 

Les om flekkfjerning på tepper her

 

Hvordan hindre/minske statisk elektrisitet i tepper

Statisk elektrisitet er en vanlig problem å ha med tepper. Statisk elektrisitet blir produsert når ikke-ledende stoffer eller flater gnis mot hverandre. Et eksempel er en sko og et teppe. Statisk elektrisitet er ubehagelig, men det finnes heldigvis tips for å hindre og minske plagene:

  • Jo tørrere det er i rommet, jo større er risikoen for opphoping av statisk elektrisitet. Pass derfor på å ha høy nok luftfuktighet i rom med tepper.
  • Tepper med impregnering og antistatiske midler er et must. Det finnes både i permanent og kortere varighet. Det er også mulig å gjøre dette selv, men virkningen vil da forsvinne fort. Kjøp derfor tepper behandlet mot statisk elektrisitet.
  • Tepper der metallfibrer er blandet inn er det aller beste. Metallfibrene leder nemlig den statisk elektrisiteten bort fra teppeflaten.

 

Generelt om renhold av tepper

Det samler seg fort mange typer smuss i teppegulv. Husstøv, soppsporer, skitt vi tar med oss utenifra og fra andre rom er noen eksempler. Det er derfor viktig med grundig, regelmessig støvsuging. Flekker bør fjernes så fort som mulig.

 

Flekkfjerning

  • Sug opp fuktighet med en absorberende klut eller papir.
  • Støvsug grundig slik at løst støv og smuss fjernes.
  • Unngå løsemidler. Tepper med bunn i skumplast kan da ødelegges.
  • Velg flekkmiddel ut i fra hvilken flekk det er og hva fiberen tåler. Begynn på en lite synlig plass og det svakeste midlet. De fleste flekker går bort ved hjelp av lunket vann og syntetisk, nøytralt, flytende vaskemiddel.
  • For å unngå å fukte teppebunnen, og dermed få skjolder, må man bruke så lite vann, rensemiddel eller flekkemiddel som mulig.

 

Les mer om flekkfjerning her

 

Ekstra rengjøring:  

Skal man rengjøre litt ekstra, er skumrens mye brukt. Overflaten blir da tilfredsstillende ren, men rester av skummet blir liggende i teppet som støv. Slimhinneproblemer kan derfor oppstå når dette virvles opp.

 

Tekstilbelagt gulv – fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Isolerer for lyd og trinnlyd.
  • Isolerer mot kulde og trekk.
  • Gir rommet et lunt, helhetlig preg.
  • Rimelig.

 

Ulemper:

  • Kan gi fra seg lo og fiber.
  • Allergiske reaksjoner kan oppstå. Fibrene i teppet, støv, formalin og muggsoppsporer kan være årsaker. Katte- og hundehår er vanskelig å fjerne.
  • Noen flekker kan være vanskelig å fjerne.
  • Absorberer lukt og smuss som gir lukt.
  • Statisk elektrisitet.

 

Viktig å tenke over før kjøp av teppe

  • På tepper av syntetisk materiale oppstår det fort såkalte stier fordi glansen i fibrene slites vekk. Man bør derfor tenke over om det er mye tråkk der teppet skal ligge.
  • Hvor skal teppe ligge? Inne i huset eller i en gang?
  • Hvordan er luftfuktigheten i rommet der teppet skal ligge?
  • Blir teppet utsatt for sterkt sollys?
  • Pris? Hvor mye er du villig til å betale?

Ut i fra disse punktene kan vi velge et teppe ut i fra hvilke krav vi har til slitestyrke, lysekthet og vedlikehold.

Les også: Har du tepper som trenger rens?

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Mikrofiberklut

Hvilke rengjøringsprodukter bør man velge?

Posted on by

 

Det er ikke så lett å velge hva som er best og hva man faktisk trenger av rengjøringsutstyr. I denne artikkelen tar vi for oss utstyr som kluter, mopper osv. slik at det blir enklere å kjøpe rett utstyr.

 

Smart å tenke over før man kjøper utstyr

  • Hva er det som skal fjernes av smuss? Er det ting som olje eller bare vann?
  • Er smusset eller støvet slik at du må kaste kluten etter bruk? Eller vil kluten bli ren igjen etter vask?
  • Må kluten ha god sugeevne? Skal den brukes flere ganger?
  • Hvilke typer flater er det som skal vaskes?
  • Skal du ha grovrengjøring, normalrengjøring eller skal du polere?

 

Kluter og mopper

  • Gulvkluter som kan være vaffelvevd i 85% bomull og 15% nylon. Nylon forsterker kluten, slik at den tåler mer.
  • Rengjøringkluter er ofte av strikket bomull, og kan også være forsterket med nylon.
  • Oppvaskkluter er ofte i 100% lin eller 100% bomull vevd i toskaft.

Dette er bare eksempler. Kluter og mopper finnes i mange forskjellige fibrer, ofte fibrer blandet med andre fibrer. Bomull, viskose, polyester, nylon, akryl og polypropylen er eksempler på vanlige fibrer i kluter og mopper.

Produktene kan også være både strikket, vevd, nålet eller ikke-vevd. Fibrene kan lages runde, trekantet, firkantet, lange, korte, butte, hule eller spise.

 

Mikrofiber
Mikrofiberen er en veldig liten fiber. Så liten er den at den kan skjære bort smusset eller sagt på en annen måte; trenge inn i smusset og løfte det bort. Ved å blande forskjellige fibrer får mikrofiberkluten de egenskapene vi ønsker at den skal ha. Noen eksempler på blandingsforhold i mikrofiberkluter:

  • Polyester som skjærer løs smusset blandet med nylon som absorberer det løse smusset.
  • 70% bomull og 30% polyester.
  • 20% bomull og 80% polyester.
  • 65% polyester og 35% bomull.
  • 90% akryl og 10% polyester.
  • 100% polyester

Dette sier oss kanskje ikke så alt for mye om egenskapene kluten vil få, men her kommer litt fakta om nettopp det:

  • Syntetiske fibrer (nylon, akryl, polyester og polypropylen) er veldig effektive på fettholdig søl. Dette er fordi fibrene er fett-tiltrekkende.
  • Bomullsfibrer absorberer effektivt vannholdig smuss. Bomull er nemlig vannholdig.

 

Engangsmaterialer
Noen ganger er kanskje engangsmaterialer akkurat det du trenger. Noen engangsmaterialer kan, slik det ligger i navnet, kun brukes en gang. Andre engangsmaterialer kan brukes noen flere ganger.

 

Rene papirprodukter

  • Rene papirprodukter brukes ofte til å tørke opp vann eller andre typer smuss og søl.
  • Cellulose som er ny har lange fibrer som gir god absorberingsevne. Produktet støver da mindre og behovet for bindemiddel reduseres.
  • Resirkulert cellulose gir kortere fibrer noe som fører til at våtstyrken blir dårligere. Korte fibrer gir også mer støv.
  • Bindemiddel er nødvendig når det gjelder resirkulert cellulose noe som også fører til dårlige absorberingsevne. Dårlige absorberingsevne fører til en større mengde papir for å fjerne smuss.
  • Tenk derfor over hvilken type papir du trenger til ditt behov.
  • Ren papircellulose er ikke det beste når det gjelder å tørke opp f.eks olje, da er det bedre med nettforsterket papir.

 

Nettforsterket papir

  • Nettforsterket papir holder seg mykt og nylonet gjør at papiret absorberer mer olje og fett.
  • Vasker man/skyller kluter i nettforsterket papir forsiktig etter bruk kan de brukes flere ganger.
  • Det finnes også håndkleruller som dras ut av en egen beholder laget av nettforsterket papir.
  • Skal man kun tørke seg f.eks. etter å ha vasket hendene og kaste papiret etterpå er det bare unødvendig med nettforsterket papir.

 

Ikke-vevde produkter

  • Av denne typen produkter finnes blant annet kluter til fuktig og våt vask. Disse klutene er ofte laget av viskose og syntetiske fibrer som polyester eller polypropylen. En slik type blanding gir kluter som suger bra og tørker fort. De kan også vaskes etter bruk.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

vann og luft

Vann og luft

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss vann i forskjellige former i tillegg til sammensetningen og egenskapene lufta rundt oss har.

 

Vann

Vann i flytende form
Vann er den vanligste vi har på jorda og er en grunnleggende forutsetning for liv på jorda. Både bakterier, sopp, planter, fugler, dyr, fisker og mennesker trenger vann for å leve.

Jorda er den eneste planeten i solsystemet med flytende vann. Hadde vi vært 5% nærmere sola hadde alt av vann vært vanndamp og på den andre siden hadde alt vannet vært is om vi hadde vært 5% lengre unna.

Vann har mange egenskaper som gjør det til ett enestående stoff, blant annet høy overflatespenning. Noen innsekter kan gå på denne overflaten og sjøfugler blir ikke våte på grunn av overflatespenningen i vannet og fettet i fjærene.

 

Vann i gassform
Ved å tilføre vannet varme stiger temperaturen og ved 100 grader koker vannet. Vannet går da over fra flytende form til gassform. Vann kan gå over til gassform selv om det ikke koker, faktisk kan det gå over til gassform ved alle temperaturer, selv om vannet fordamper raskere ved høyere temperatur. Ved fordamping av vann tar vannet energi fra omgivelsene, såkalt fordampningsvarme.

Kondensering er når vannet går i fra gassform til flytende form. Dampen vil da gi tilbake den energien som ble tatt ved fordampingen.

 

Vann i fast form
Vannet fryser ved 0 grader. Vannet vil i motsetning til andre væsker utvide seg når det fryser. Vann har størst tetthet ved 4 grader. Er et vann dekt over med en overflate av is vil isen få en isolerende virkning under vann.

 

Luft

Sammensetning
Luft er det danner atmosfæren rundt jorda. Tørr, ren luft inneholder 70 volumprosent nitrogen, 21 volumprosent oksygen og 0,96 volumprosent edelgasser og karbondioksid. Avhengig av lufftrykket, temperaturen og fuktigheten inneholder også lufta litt vanndamp. For oss ser lufta fargeløs ut, men i tykke lag blir lufta blå. Dette er forklaringen på hvorfor himmelen er blå.

Avkjøler man lufta til svært lave temperaturer vil den gå over fra gassform til flytende form. Lufta blir da forvandlet til en blå, lettflytende væske. Varmer man opp den flytende lufta fordamper den.

 

Egenskaper
Vekten av lufta og luftmengden over jorda definerer lufttrykket vårt. Skal man f.eks få vann til å renne gjennom en slange ved bruk av hevert bruker vi atmosfæretrykket på jorda.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as