Category Archives: Kunnskap

Kontorlandskap med planter

Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

Posted on by

 

At det er viktig å trives på jobben, er det ingen tvil om. Men hva er forskjellen på psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø? Hva sier loven angående psykososiale arbeidsforhold? Og hva blir konsekvensene av et dårlig arbeidsmiljø?

 

Psykososiale arbeidsbetingelser  

  • Handler i hovedsak om de mellommenneskelige forholdene på en arbeidsplass og form og innhold i disse.
  • Dreier seg om hvordan arbeidet er organisert, ledet og tilrettelagt.

 

Organisatoriske arbeidsbetingelser

  • Handler om de generelle kravene til arbeidsbetingelser, noe alle bedrifter må følge.
  • Legger føringer og danner en ramme for den generelle arbeidsmiljøet.

 

Psykososiale forhold regulert av loven

  • Integritet og verdighet: Et krav om respekt for den ansatte sin egenverd.
  • Kontakt og kommunikasjon: Man skal så langt det er mulig, ikke jobbe alene. Man skal prøve å i hovedsak ha det slik at de ansatte har kontakt med andre mennesker på jobb. Man skal også ha mulighet til å tilkalle hjelp og støtte i kritiske eller vanskelige situasjoner.
  • Trakassering: Arbeidsgiver skal sørge for at forholdene ikke ligger til rette for trakassering på arbeidsplassen.
  • Vold og trusler: Arbeidsgiver skal beskytte de ansatte mot vold og trusler, så langt det er mulig.

 

Konsekvenser av et dårlig arbeidsmiljø
Dårlig arbeidsorganisering kan føre til stress, samarbeidsproblemer og konflikter. Har man over lengre tid et dårlig arbeidsmiljø kan flere ende opp med å bli utbrent. Dette fører igjen til et høyt sykefravær og gjennomtrekk av personale. Psykiske belastninger kan også føre til eller forverre fysiske belastningslidelser som ryggplager og hodepine.

 

Les også:

 

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/psykososialt-arbeidsmiljo/

 

Renhold og HMS

Organisering innen renhold

Posted on by

Hvilke arbeidstaker- og arbeidsgiverforeninger er det står for avtalene innen renhold? Svaret får du i denne artikkelen, både når det gjelder privat og offentlig sektor.

Privat sektor
SLB, Servicebedriftens Landsforening er tilsluttet NHO, og er den arbeidsgiverparten som står for tariffavtalene innen renhold.

Som arbeidstakerpart er NAF, Norsk arbeidsmandsforbund, det forbundet som er med i tariffavtalene når det gjelder renhold. NAF er tilsluttet LO og organiserer renholdere som er ansatt i private bedrifter og renholdsfirmaer.

Det er overenskomsten mellom SLB og NAF som legger grunnlaget for alle de andre avtalene om renhold i privat sektor.  

Selv om forbundene ovenfor er hovedforbundene innen renhold i privat sektor, kan det noen ganger være smart å velge andre arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjoner. Her er noen eksempler:

    • Renholdere som jobber inne  hotell- og resturantfaget kan organisere seg i NHO Reiseliv.
    • Renholdere som jobber på skip kan knytte seg til NSF, Norsk sjømannsforbund.
    • Renholdere på oljeplattformer kan organisere seg i OLF, Oljeindustriens Landsforening.
  • Jobber man i industribedrifter kan man godt organisere seg i de fagforeningene som de andre medarbeiderne i bedriften er tilsluttet, altså de foreningene som bedriften har avtaler med.

Offentlig sektor
Norsk tjenestemannslag, NTL, er et arbeidstakerorganisasjon for ansatte i staten og i virksomheter med statlig tilknytning.

Kommunesektorens interesse- og og arbeidsgiverorganisasjon, KS, er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for alle norske kommuner og fylkeskommuner. KS skal sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser.

Les også: 

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidsgiverorganisasjoner/
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidstakerorganisasjoner/

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Lønnssystemer og kjøpekraft

Posted on by

 

Det finnes flere ulike måter å lønne sine ansatte på. Et lønnssystem er et system som brukes for å føre lønn, produsere lønnsoppgaver til de ansatte og for å føre offentlige lønnsrapporter. Ved å bruke et lønnssystem er det enklere å finne korrekte skattetrekk, korrekt arbeidsgiveravgift og riktig mengde feriepenger.

Her er de to vanligste lønnssystemene i Norge:

Fast lønn
Fast lønn kan være fast lønn per time, uke, måned eller år er en tidslønn lønn som i hovedsak er uavhengig av innsats.

Prestasjonslønn/akkord
Prestasjonslønn eller akkord er lønn basert på resultater. Denne typen lønn brukes ofte innenfor salg, der selgeren får en viss sum per solgte enhet. Mange bransjer bruker også tidslønn i tillegg til akkord.

Dersom man skal gi sine ansatte prestasjonslønn er det viktig å huske at arbeidsmiljøloven stiller krav til at prestasjonslønnen ikke skal bidra til at ansatte utsettes for uheldige psykiske eller fysiske belastninger. Sikkerhetstilsyn skal også ivaretas.

Lønn og kjøpekraft

Det er ingen minstelønn i Norge. Likevel har enkelte bransjer innført minstelønn. Renholdere har for eksempel en minstelønn på 177,63 kroner per time.

Lønn avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen.

Det er mange ulike faktorer som bestemmer hvor mye lønn en ansatt skal ha utbetalt. Her er noen eksempler:

Alder: Unge har mindre betalt enn voksne.

Bransje: Det er ulik lønn fra bransje til bransje.

Dyktighet: Hva man er flink til og hvilke evner og kunnskaper man sitter med, kan ha noe å si i forhold hvilken lønn man får.

Fagforening: Dersom du er med i en fagforening kan lønna bli høyere/lavere ut i fra hvor sterkt de står og hvor dyktige medarbeiderne er i forhandlinger.

Innsatsvilje: Hvor villige man er til å stå på og arbeide og hvor mye ekstraarbeid man tar på seg kan avgjøre lønna.

Tilbud/etterspørsel: Hvor mye bruk arbeidsgiveren har for deg, altså behovet for din arbeidsinnsats.

Stilling: Hvilket ansvar og myndighet man har i jobben sin.

Utdanning: Hvilken utdanning man har, kan ha mye å si når det gjelder hvor mye lønn man har krav på.

Får man lønn etter tariff, kalles det tarifflønn.
Skal man klare å vurdere lønnsutviklingen, må man først vurdere reallønna.
Reallønna måler vi i kjøpekraft. Kjøpekraft er hvor mye man kan kjøpe for den lønna man får.
Konsumprisindeksen er noe som er med på å bestemme lønnsutviklingen. Dersom prisene stiger mer enn den lønna man får, vil kjøpekraften bli redusert.
Sterk prisstigning og fallende pengeverdi, kalles inflasjon.
Prisfall og minkende økonomisk aktivitet, kalles deflasjon.

Les også:

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8nnssystem
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=251239
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-03-31-533

Trappeoppgang

Mopper

Posted on by

I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike typer mopper, ulike kvaliteter på mopper, størrelser og vekt på mopp, mopper til maskin, mopper til inventar og hvordan man bør behandle mopper.

Ulike typer mopper

Garnmopper med lommer
Garnmopper med lommer brukes sammen med et klappestativ med pedal eller en moppestang. Moppen festes til stativet ved hjelp av en eller to mopper.

Garnmopper har en side med korte eller lengre tråder eller løkker som er festet til en bunn av vevd stoff.

Flatmopper
Flatmopper har en bakside laget av boorelåsvelur som fester moppen til moppstanga med borretape.

Flamopper kan enten ha smussamlende flate likt som garnmopper med tråder eller løkker eller likt som en lettmopp med frottè.

Lettmopper
Lettmopper er, som navnet tilsier, lette mopper. De består normalt av en vevd moppeduk med en smussamlende side med frottè, frottèstriper eller eller korte garnløkker vevd inn i bunnmaterialet.

Moppduker
Moppduker vil si duker av strikket, vevd eller ikke-vevd materiale. Klutestativ bukes ofte sammen med strikkede og vevde moppduker. Moppduker finnes også i engangsmateriale.

Engangsmopper
Engangsmopper lages av ikke-vevd materiale. De brukes sammen med en moppstang med underside av PVC eller nylon, for å gi en god kontakt mot gulvflaten.

Ulike kvaliteter på mopper

Bomullsmopper
Mopper av rent bomull blir i dag lite brukt. Slike mopper trekker til seg mye vann har egentlig en god rengjørende virkning, men den er tyngre å bruke enn mopper av polyester og bomull.

Blandingsmopper
Blandingsmopper er vanligvis mopper av polyester og viskose eller bomull, det er altså flere fibre blandet sammen. Blandingsmopper bør ikke brukes tørre, da de kan støve. Blandingsmopper er mye brukt, da de kan brukes til mange ulike formål.

Blandingsmopper kan brukes til både fuktig og våt rengjøring. Alt etter hvilke fibre som er blandet sammen og fiberkvaliteten som bestemmer hvor mye fuktighet moppene kan absorbere. Det er mange grunner til at blandingsmopper er bedre enn mopper i ren bomull. De glir lettere mot gulvet, slipper vann bedre under sentrifugering, egenskapene ved rengjøring er det sammen og de har større slitestyrke.

Nylonmopper
Mopper av nylon brukes enten tørre eller fuktige. De egner seg ofte dårlig til våt rengjøring, da de ikke absorberer vann særlig godt. Mopper av nylon glir lett mot gulvet, slipper vann enkelt under sentrifugering , har god slitestyrke og er effektive mot tørt smuss. Fuktig rengjøring med nylonmopper har en god effekt, også på fast smuss.

Akrylmopper
Mopper av akryl som ser ut som ull skal bare brukes tørre. Moppene samler effektivt opp løst smuss og kan også brukes til å feie opp sand og større partikler før man rengjør med en våt mopp av annet materiale. Gulv med mye og vått søl kan ikke rengjøres med mopper av akryl.

Impregnering med moppolje kan utføres på akrylmopper. Moppoljen gir bedre oppsamling av tørt smuss. Bruker man for mye moppolje kan moppen sette fra seg olje og gjøre gulvet glatt.

Mopper av akryl tørker fort, glir lett mot gulvet, har god slitestyrke, slipper vann lett under sentrifugering og har en god effekt mot tørt smuss.

Mikrofibermopper
Mikrofibermopper kommer som lommemopper, flatmopper, lettmopper og moppduker. Enkelte mikrofibermopper kan bare brukes tørre, andre kan brukes fuktige eller våte.

Les mer om mikrofiber her. 

Engangs moppduker
Moppduker for engangsbruk er laget av viskose og er tilsatt et lett klebrig materiale som gir duken er spesielt god effekt mot tørt smuss. Kvaliteten på moppduken bestemmer slitestyrken og rengjøringseffekten.

Engangsmopper
Engangsmopper lages vanligvis av et ikke-vevd materiale med rayon, viskose eller lignende. Enkelte engangsmopper har en overflate med flor av polyeten. Moppen vil da bli statisk elektrisk når den glir mot gulvet og samler dermed opp løst smuss. Fuktes de med vann er det fukten i moppen og ikke den statisk elektrisistet som samler opp smusset.

Engangsmopper kan også være impregnert med moppolje, da dette gir en god rengjøringseffekt. Impregnerte mopper skal ikke fuktes med vann.

Baksidestoff

Stoffet på baksiden av av garnmopper og flatmopper er vanligvis et tykt stoff av bomull, polyester eller nylon. Et baksidestoff av bomull vil føre til at moppen holder på mer vann under sentrifugering, og den vil dermed tørke saktere. Moppen blir da også tyngre i bruk ved fuktig og våt metode.

Garnmopper med lommer bør ha en forsterkning på lommene ytterst mot rammen, der hvor belastningen på moppen er størst.

Moppestørrelser

Gulvmoppene kan variere i størrelse. Man finner alt i fra mopper på 23 cm til 180 cm. Det aller vanligste å bruke er mopper på 60 cm.

23 cm
Brukes til å rengjøre trapper, våtrom i bygninger der storparten av gulvet er teppegulv.

45 cm
Brukes til å rengjøre boliger, spesielt i boliger der det er en blanding av harde/halvharde gulv og små tepper.

55-60 cm
Brukes til regelmessig vask av gulv i yrkesbygg, til hovedrengjøring og vask av boliger.

80, 90, 110, 130, 180 cm
Brukes sammen med stativer for å rengjøre store, åpne flater.

Moppvekt

Hvor mye mopper veier har mye å si for de som vasker. Ved bruk av garnmopper er det sjeldent vi utnytter hele kapasiteten til moppen før vi bytter mopp. Det er derfor unødvendig å jobbe med tunge mopper som fører til større påkjenning.

Vekten på moppen må velges ut i fra bruksområdet moppen er tiltenkt. På steder der man må skifte mopp for hvert rom, for eksempel i helseinstitusjoner, bør man velge lette mopper på 80-180 gram. På steder med mye inntråkk av sand, for eksempel i borettslag, bør man velge mopper med mer garn slik at slipper å skifte mopp hele tiden. 180-220 gram er da passe.

Lettmopper veier 20-80 gram.

Mopper til gulvmaskin

Moppskiver, altså runde mopper, laget av bomull, bomull og polyester, nylon eller mikrofiber kan brukes på gulvmaskin sammen med en førerskive. Gulvmaskinen kan deretter brukes til å rense gangstier og fjerne flekker på tekstile gulvbelegg.

Mopper til inventar

Korte håndmopper eller moppevotter kan brukes på hånden som en vott eller på et rett eller bøyd stativ med et halvlangt skaft. Slike mopper brukes til å tørke støv med tørr metode eller til fuktig rengjøring av innredning og inventar. Moppene kommer i bomull, blandingskvaliteter eller i syntetisk materiale.

Inventarmopper finnes også i akryl. Disse er faste eller avtakbare, på et stativ eller med kort skaft. Slike akrylmopper fjerner tørt smuss effektivt fra harde flater.

Behandling av mopper

Engangsmopper og engangsduker kan brukes på to sider, og deretter kastes etter bruk.
Flergangsmopper og moppeduker skal vaskes og sentrifugeres i en vaskemaskin.
Syntetiske mopper som kun skal brukes til tørrmopping må være helt tørre før bruk.

Les også: 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva påvirker behovet for renhold?

Riktig dosering av rengjøringsmidler

Posted on by

Det er viktig å dosere riktig slik at man oppnår et godt resultat og en lavest mulig middelkostnad. For å få til dette er den viktigste regelen å følge bruksanvisningen. Doseringen varierer fra produkt til produkt, så det å følge bruksanvisningen til det aktuelle produktet er ytterst viktig.

Kun rent vann gir en dårlig renholdseffekt på grunn av overflatespenningen i vannet. Tilsetter man derimot tensider vil overflatespenningen brytes. Dermed kan vannet fukte overflaten, transportere rengjøringsmiddelet inn i smusset og hjelpe til med å løse opp og fjerne smusset. Mengden som anbefales på produktet er den mengden som ved forsking har gitt best resultat. Man skal derfor verken bruke mer eller mindre enn det som står på bruksanvisningen. Husk at overdosering ikke vil føre til et bedre resultat. Det vil tvert i mot føre til at resultatet blir dårligere. Kostnadene som går til innkjøp av renholdsmidler vil dessuten bli høyere.

Selv om man leser bruksanvisningen og har intensjoner om å følge den, trenger det ikke alltid å være så enkelt. Her må det nemlig litt matematikk til. For hvor mye rengjøringsmiddel trengs det når doseringen skal være 5 ml. til 10 liter vann og du skal blande 6 liter? Eller om blandingsforholdet er 1:20? Da er det først og fremst viktig å lære om ulike mengdeangivelser:

Vektenheter
1 kilogram (kg) = 10 hektogram (hg)
1 hektogram (hg) = 100 gram (g) = 0,1 kg
1 gram (g) = 1000 milligram (mg) = 0,001 kg

Volummål
1 liter (l) = 10 desiliter (dl)
1 desiliter (dl) = 10 centiliter (cl)
1 centiliter (cl) = 10 milliliter (ml) = 0, 01 liter
1 milliliter (ml) = 0,001 liter

I praksis vil 2 dl være det samme som en vannglass, 1 ½ desiliter være det samme som en kaffekopp og 15 ml være det samme som 1 spiseskje eller 1 flaskekork.

Hvordan blande bruksløsninger

Når man skal blande en bruksløsning, altså vann og rengjøringsmiddel, må man ta hensyn til både anbefalt dosering og hvor mye bruksløsning vi skal blande.

Ta først og fremst å måle deg frem til hvor mye bruksløsning du skal lage. Det kan være smart å lage store kanner med bruksløsning, for eksempel en 5 liter kanne, for å så helle over til pumpekannene/spruteflaskene.

Leverandørene har ofte ulike måter å uttrykke anbefalt dosering på. Her er noen eksempler:

    • Tilsett 0,5 dl. til 10 liter vann.
    • Blandingsforhold: 10 ml til en bøtte vann (10 liter)
    • Blandingsforhold: 1:50
    • Anvendes i konsentrasjoner 1-10%
  • Normal konsentrasjon: 7%

Nedenfor vil du finne eksempler på hvordan du skal klare å regne deg fram til riktige doseringer.

Eksempler: Riktig dosering

Eksempel 1
Doseringen er 0,5 til 10 liter vann. Om du skal blande 5 liter vann, trenger du bare å halvere doseringen. Men det kan også lages en formel på dette:

Mengde rengjøringsmiddel avpasset etter vår vannmengde  = vannmengden vi tapper i bøtta (5 liter) * mengden rengjøringsmiddel produsenten har oppgitt (0,05 liter) / vannmengden produsenten har oppgitt(10 liter).

Mengde rengjøringsmiddel vi skal bruke: 5 * 0,05 / 10 = 0,025. (oppgitt i liter). Vi trenger altså 0,025 liter rengjøringsmiddel til 5 liter vann. Det er det samme som 0,25 dl.

Eksempel 2
Man har tappet 6 liter vann i en bøtte og produsenten anbefaler at man skal bruke 3% konsentrat. Regnestykket blir da slik:

Beregnet mengde konsentrat = vannmengde i bøtta * anbefalt mengde rengjøringsmiddel i prosent / 100. Oppgi alltid i liter når du regner med prosent. 

6 * 3 /100 = 0,18 liter.

Eksempel 3
10 ml konsentrat skal brukes på 10 liter vann. Vi skal blande ¾ liter.
Her må man først starte med å gjøre om alle tallene til samme måleenhet.

10 liter = 10 000 ml.
¾ liter = 750 ml.

Regnestykket blir da slik:

Mengden konsentrat avpasset vår vannmengde = vannmengden vi har tappet * Mengden rengjøringsmiddel produsenten har oppgitt / vannmengden produsenten har oppgitt.

Mengden konsentrt vi skal bruke = 750 ml * 10 ml / 100 ml = 0,75 ml.

Vi skal altså bruke 0,75 ml konsentrat.

Eksempel 4

Vi har målt opp 6 liter vann som vi skal tilsette konsentrat. Anbefalt dosering er 1:50.

X er hvor mye konsentrat som skal tilsettes i vannet.

Regnestykke: 1/50 = X/6

                        50 = 1*6

                        x = 6 / 50

                        x = 0,12 liter

Les også: 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Maskin

Store maskiner til renhold: Del 2

Posted on by

Les del 1 her 

Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av de større maskinene som brukes til renhold: Høyhastighetsmaskin med batteridrift, høytrykksvasker til skipsbruk, høytrykksvaskeranlegg, maskiner til vask av kluter og mopper, maskiner til vask av biler og jernbanevogner og våtrenser montert i bil.

Høyhastighetsmaskin med batteridrift

For å vedlikeholde gulvbehandlingen på harde og halvharde gulv brukes en høyhastighetsmaskin.

Store batteridrevne høyhastighetsmaskiner brukes i store bygninger med harde gulvbelegg dersom gulvbelegget har behov for polering eller rensing som en del av det rutinemessige vedlikeholdet. Ofte har slike maskiner motordrift på fremdrifthjulene og på børstene/skivene. Sugemotoren sørger for at oppvirvlingen av støv fra gulvet reduseres.

Les mer om rensing og polering med høyhastighetsmaskin her 

Høytrykksvasker for skipsbruk

En høytrykksvasker består ofte av et høytrykksaggregat som pumper opp vanntrykket. Vannet blir ført til en dyse gjennom slangen. Vannstrålen fra dysen vil dermed løse opp smuss fra overflatene.

Skal man rengjøre under vannlinjen på båter før man legger på et nytt bunnstoff kan man øke vanntrykket til flere hundre kg/cm2. Vannstrålen vil dermed rive løs maling og fastsittende smuss fra overflatene.

Høytrykkvaskeanlegg

Høytrykksvaskeanlegg inneholder et fastmontert høytrykksaggregat og et røropplegg med punkter for tilkobling i lokaler der det er behov for rengjøring med høytrykk. På steder som svømmehaller, storkjøkken, næringsmiddelindustrien og idrettsanlegg med store sanitæranlegg vil et sentralt høytrykksanlegg sørge for at man kan gjøre rent med høytrykk uten å få den kraftige støyen fra aggregatet der man jobber.

Les mer om rengjøring med høytrykksspyler her 

Maskiner for å vaske kluter og mopper

Mopper og kluter som man bruker til rengjøring skal vaskes i egne moppemaskiner.

Moppevaskemaskiner
Har man et stort forbruk av kluter og mopper vil en eller flere moppemaskiner være nødvendig. Store maskiner kan romme så mye som hundre kilo med tørt tøy.

Moppevaskemaskiner inneholder en motor som driver trommelen frem og tilbake. Maskinen inneholder også et varmeelement som varmer vannet opp til valgt temperatur. Man legger inn det man skal vaske, velger vaskeprogram og lar maskinen gjøre resten av jobben. Et program inneholder ofte forvask, hovedvask, skylling, sentrifugering og oppristing. Heng klutene og moppene til tørk når maskinen er ferdig.

Sentrifuge
Er klutene og moppene for våte etter en runde i moppemaskinen kan det være aktuelt å flytte de over til en separat sentrifuge. En sentrifuge har gjerne høyere omdreining enn en vanlig moppemaskin. Klutene og moppene vil dermed få en mer riktig mengde restfuktighet.

Tørketrommel
Sentrifugerte garnmopper er sammnpresset og må derfor ristes før bruk. I stedet for å gjøre dette manuelt kan man bruke en tørketrommel. Sett på et program uten varme. Moppene vil ristes opp ved hjelp av en kraftig luftstrøm, samtidig som trommelen går begge veier.

Har man behov for å tørke kluter og mopper setter man på tørketrommelen med varme.

Husk å rengjøre filteret i tørketrommelen regelmessig.

Maskiner til vask av biler og jernbanevogner

Bilvaskemaskiner er ofte å finne på bensinstasjoner. Maskiner for rengjøring av jernbanevogner finnes på enkelte jernbanestasjoner. Disse maskinene rengjør bilene og jernbanevognene utvendig ved hjelp av rengjøringsvann, høytrykk og roterende børster. Ofte har bilvaskemaskiner et blåseaggregat som blåser bilen tørr etter den er ferdig vasket.

Tepperenser montert i bil

En tepperenser/våtrenser brukes for å rense tekstile møbler og teppegulv.

Tepperensere kan monteres i varebiler. Slike rensere har en mer kraftig motor som driver trykkpumpen og sugeaggregatet. Man trekker lange trykk- og sugeslanger fra bilen og inn til bygningen der man skal rense.

Våtrenser montert i bil vil gjøre rensingen bedre og raskere. Støynivået vil også reduseres.

Les mer om bruk av tepperenser her 

Les også: 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

ph-verdier

Posted on by

 

 

Måling av ph-verdier

Man kan dele rengjøringsmidler inn i pH-verdier.

  • Dersom en løsning har en pH-verdi på 7, er løsningen nøytral.
  • Har løsningen en pH-verdi mellom 0 og 7, er løsningen sur.
  • pH-verdier mellom 7 og 14 forteller oss at løsningen er basisk.


For å måle pH-verdien på et rengjøringsmiddel kan man bruke et pH-papir.

  • Legg papiret i løsningen.
  • Papiret vil skifte farge.
  • Sammenlign fargen på papiret med en fargeskala som viser pH-verdien for de ulike fargetonene.   

Man vil da få et såpass nøyaktig svar at man kan bruke metoden når man skal utføre renholdsoppgaver der man trenger å måle pH-verdi. Et eksempel på dette er dersom overflaten på et gulv er så og si nøytral før polish legges.

Skal man måle pH-verdien helt nøyaktig, må man bruke et pH-meter. Dette er et elektrisk apparat som vil vise den helt nøyaktige pH-verdien.

 

 

Endring av pH-verdien

  • I en vannløsning av en syre vil det være et overskudd av H+-ioner.
  • I en base er det overskudd på OH-ioner.
  • I en nøytral løsning er det like mange h+-ioner som OH-ioner.

Dersom man blander helt like deler med like deler av nøyaktig like sterk syre og base, har man laget en nøytralisering. H+ og OH- blir nemlig til H2O.

Tilsetter man vann i en løsning vil man gjøre løsningen mer pH-nøytral. Dette er fordi konsentrasjonen av h+ eller OH- blir mindre. Men i praksis vil det ikke være nok å bare tilsette vann for å gjøre en løsning nøytral. Man i vil i så fall trenge enorme mengder vann.

pH-skalaen er en logaritmisk skala, noe du kan lese mer om HER . Dette betyr at dersom man skal finne ut hvor surt eller basisk en løsning er, må man multiplisere med 10 for hvert trinn man beveger seg fra 7 og oppover eller fra 7 og nedover på skalaen.

Skal man for eksempel gjøre en basisk løsning en pH-enhet mindre, må man tilsette 10 deler vann per del løsning. Skal man redusere en basisk løsning med to ph-enheter, må man tilsette 100 deler nøytralt vann per del basisk løsning.

Enkelte rengjøringsmidler er tilsatt en såkalt buffer som skal hindre at pH-verdien endrer seg. Les mer om buffere HER.

Det finnes løsninger som har en konstant pH-verdi. Biologiske væsker er en eksempel på en slik type buffer. Kumelk har for eksempel en konstant pH-verdi på 6,5.

 

Les også:

 

Kilde:

Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vinyl og treplater

Hvordan velge vedlikeholdsmidler for gulv

Posted on by

 

 

Vedlikeholdsmidler brukes for å lette renholdet, få gulvet til å se finere ut for og redusere den mekaniske og kjemiske påkjenningen. Men hva skal man velge? Dette kommer helt ann på gulvtype, trafikken i rommet og ønsket resultat. Vi skal nå ta for fire av de vanligste vedlikeholdsmidlene for gulv: Gulvpolish, voks med løsemiddel, voks løst i vann og våtpleiemidler.

 

Gulvpolish

Gulvpolish kan brukes på de aller fleste harde og halvharde gulv som rengjøres med tørre eller fuktige metoder. Vi kan dele inn gulvpolish i fire undergrupper: porefyllende polish (grunner), delvis polerbar polish, polerbar polish og spraypolish.

 

Porefyllende polish
Porefyllende polish er en grunner. Den kan brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Polishen tetter porene og gir et bedre feste for toppolish. Det er ikke nødvendig med polering ved hjelp av maskin ved bruk av porefyllende polish.

 

Delvis polerbar polish
Delvis polerbar polish brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Den kan enten brukes alene eller som et underlag før polering med spraypolish. De fleste rom med lite vannsøl kan poleres med delvis polerbar polish. Er det vått på gulvet, kan polishen derimot gi et alt for glatt gulv. Polsihen må brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

Polerbar polish
Polerbar polish kan brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Den kan enten brukes alene eller som et underlag før polering med spraypolish. Polishen passer perfekt i rom med høye krav til gulvstandard som også opplever mye og/eller ripende trafikk. Der sklisikkerhet er viktig, kan denne polishen derimot være en dårlig idé. Gulvet kan nemlig bli glatt, spesielt når det er vått. Polishen må brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

Spraypolish
Spraypolish kan brukes på linoleum, vinyl, stein og naturgummi. Den kan enten brukes alene eller til vedlikehold av polishbehandlede gulv. Vær obs på at overdosering kan føre til stygge skjolder og et lag som binder til seg smuss. Steingulv kan i tillegg bli svært glatte om man overdoserer. Polishen kan generelt gjøre alle typer gulv glatte, spesielt om det blir vått. Polishen brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

 

Voks med løsemiddel

Voks med løsemiddel kan brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde lakkerte og ulakkerte parkettgulv. Voksen brukes også for å mette porene i porøse eller slitte gulv av linoleum, før behandling med gulvpolish. Voksen forenkler også vedlikeholdet av linoleum. Kork og vinyl kan også vedlikeholdes med voks med løsemiddel.

Voks med løsemiddel passer perfekt på gulv med mye og slipende trafikk. Bruk voksen sammen med en høyhastighetsmaskin eller en skuremaskin.

 

 

Voks løst i vann

Voks løst i vann kan brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde nye gulv av enten linoleum eller vinyl.

 

 

Våtpleiemidler

Rengjøringsvoks og rengjøringspolish er noe av det som kommer under kategorien våtpleiemidler. Slike midler brukes for å vedlikeholde harde gulv. Man rengjør med våt metode samtidig som man tar i bruk våtpleiemidler. Vedlikehold med våtpleiemidler passer ypperlig på gulv som ikke kan vedlikeholdes med polish eller om man ikke har en høyhastighetsmaskin. Midlene kan brukes på gulv av vinyl, stein og gummi.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

tre i en hånd

NS-INSTA 800 rengjøringskvalitet

Posted on by

 

 

NS-INSTA 800 er et system laget for å fastsette og bedømme kvaliteten av renholdet.

Standarden viser blant annet hvilke kvalitetsmål som skal være oppnådd etter endt renhold, hvordan man skal dele inn rommene i et bygg i ulike romprofiler/kvalitetsprofiler og hvordan man skal fastsette kvalitetsnivåene i de ulike rommene når det gjelder gulv, inventar, vegg og himling. Hvordan disse kvalitetene skal måles og følges opp i kontroller er også en del av NS-INSTA 800.

NS-Insta 800 er fastsatt i samarbeid med blant annet Fagforbundet, NHO Service og Sintef Byggforsk. Formålet er felles retningslinjer for hva som utgjør renholdskvalitet og hvordan dette skal måles. Standarden kan være et viktig arbeidsverktøy i anbudsprosesser. De som legger inn anbud vil ved hjelp av NS-INSTA 800 få et felles grunnlag for konkurranse.

 

Eksempler på objektgrupper
Standarden beskriver som sagt hvordan man skal fastsette kvalitetsnivåene når det gjelder gulv, inventar, vegg og himlinger. Her er noen eksempler innenfor disse objektgruppene:

  • Gulv: Gulvflater, gulvrister, terskler og trapper.
  • Inventar: Bord, stoler, papirkurver, lamper, hvitevarer, persienner, radiatorer, reoler, skap, bilder og vinduskarmer.
  • Vegg: Veggflater, rør, dører, innvendig glass, karmer, vindusrammer, ventilasjonsrister, vegglamper og lister.
  • Himlinger: Himlingsplater, lyskasser, rammer til takvindu, bjelker, utvendige flater til ventilasjonskanaler, rør under himling og luker på himling.

 

To hovedprinsipper
Standarden beskriver to hovedprinsipper: Visuell kontroll og objektive målinger. Ønsker man et konkret arbeid med renholdet kan man med fordel bruke en eller begge prinsippene.

Det er flere måter å bruke systemet på:

  • Kontrollere rengjøringskvaliteten
  • Vurdere belastning og/eller grad av tilsmussing
  • Beskrive resultatkrav i forbindelse med anbud, tilbud eller bestilling

Standarden definerer avfall og løst smuss, støv, flekker og flatesmuss.

Standarden sier derimot ingenting om hvordan renholdet skal gjennomføres. Dette er derfor opp til den som står for renholdet å foreslå egnede metoder ut i fra midler, utstyr, overflater og type smuss.

Les mer om valg av metoder her

 

Eksempler på renholdsoppgaver
Noen eksempler på periodiske oppgaver når det gjelder renhold er:

  • Gulvbehandling: oppskuring, behandling med polish, tepperens og vedlikehold.
  • Hovedrengjøring: Støvsanering, rengjøring av vegger, himling og luftventiler.
  • Rengjøring av innvendige skilleglass og fasadevinduer.

En årsplan for gjennomføringen av renholdet er viktig for alle parter.

Les mer om ulike typer renhold her 

 

Kvalitetsnivåer
NS-Insta 800 innebærer 6 ulike kvalitetsnivåer, der 5 er høyest og 1 er lavest. Kvalitetsnivåene bestemmes ut i fra størrelsen på rommet, hvilke kvalitetsnivå som er satt for de enkelte flatene i rommet og om flatene er lett tilgjengelige eller vanskelige å nå.

Standarden forutsetter at kvalitetsnivåene skal kvalitetssikres minst 4 ganger hvert år. Kontrollen utføres av den personene som har oppfølgingsansvaret for avtalen, eventuelt sammen med kunden. Renholderne utfører i tillegg en fortløpende kontroll av eget arbeid.

Kvalitetsnivået som fastsettes må tilpasses bruken i de enkelte rommene. Kvalitetsnivå 5 stiller krav til prikkfritt resultat, og bør derfor brukes fornuftig. Et besøk på toalettet etter endt renhold fører for eksempel til at kvalitetsnivået synker betraktelig.

 

Lett tilgjengelig og vanskelig å nå
Noe av det som avgjør hvilke kvalitetsmål som blir satt har blant annet noe å gjøre med hvor lette eller vanskelige flatene er å nå.

Lett tilgjengelige steder er steder som man lett kan nå med vanlig arbeidsstilling. Vanskelig tilgjengelige steder er dermed flatene man ikke kan nå med vanlig arbeidsstilling. Noen eksempler på vanskelige steder å nå er:

  • Bak radiatorer.
  • Mellom ledninger.
  • Plasser med uhensiktsmessig plassering av inventar eller høy grad av møblering.
  • Flater som krever at man må stå på noe for å nå opp, altså høytliggende flater.
  • Steder der arbeidet må utføres med mer enn en meters avstand fra kroppen, arbeid over skulderhyde eller med armene i mer enn ¾ arms avstand fra kroppen.
  • Plasser hvor arbeider må utføres ved å bøye seg i mer enn 90 grader i kne- eller hofteledd.
  • Arbeid som må utføres med forvridd eller foroverbøyd rygg.
  • Arbeid som må utføres på kne eller på huk.
  • Himlinger.

 

Objektive målinger
Inneklimaet påvirkes spesielt av støv. Spesielle krav til støv kan derfor være nødvendig for å oppnå et godt inneklima. Støvdekkeprosenten måles på beste måte ved hjelp av en støvmåler.

Andre faktorer man kan måle når man utfører objektive målinger er å måle bakterier, glatthet, glans, statisk elektrisitet og overflatemotstand.

Les mer om ulike målinger her

 

Kunnskap
Uansett hvilke kvalitetsmål man velger å gå ut i fra er kunnskap den viktigste faktoren. Renholderen trenger opplæring og trening i å vurdere og utføre renhold i henhold til avtalte kvalitetsmål. Renholdsledere, oppdragsgivere og brukere må også tilegne seg kunnskap og informasjon for å forstå hva som ligger i de avtalte kvalitetene.

Les også: 

 

Kilder:
https://renholdsportalen.no/verktoy/ns-insta-800
https://www.standard.no/no/Nettbutikk/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=146154
http://www.fagforbundet.no/index.php?page_id=0&article_id=100013
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
Materialegenskaper - harde materialer

Rensing og polering med høyhastighetsmaskin

Posted on by

 

 

Høyhastighetsmaskiner kan brukes regelmessig for å unngå at smuss setter seg fast i riper og ujevnheter i gulvet og for å unngå behovet for å ofte skure og overflatebehandle gulv.

Det er også et alternativ å rense og polere med vanlige skuremaskiner, men dette tar lengre tid.

Man kan velge mellom to hovedgrupper av høyhastighetsmaskiner:

 

Gruppe 1:
Høyhastighetsmaskiner med 300-500 omdreininger per minutt. Slike maskiner veier gjerne rundt 40 kg og har en stor kontaktflate mot gulvet. Ved rensing og polering gir maskinen en god effekt.

 

Gruppe 2:
Superhøyhastighetsmaskiner med 800-1100 omdreininger per minutt, eller ultrahøyhastighetsmaskiner med over 1200 omdreininger per minutt. Maskinene i gruppe to har en lavere vekt og en mindre kontaktflate mot gulvet enn maskinene i gruppe 1. De har til gjengjeld to til fire ganger høyere hastighet.

Høyhastighetsmaskiner kan enten komme med batteri eller kabel.

 

 

Før bruk
Klargjør maskinen der den skal brukes. Skal man bruke et rense- eller vedlikeholdsmiddel sammen med maskinen velger man en renseskive. Skal man utføre tørrpolering bruker man en vanlig poleringsskive, en fin skive.

Hvor grov en skive er kan fortelles ut i fra fargen på skiven. Lyse farger betyr som regel at skivene er fine. Mørk farge betyr at skivene er grove.

Til høyhastighetsmaskiner brukes gjerne skiver med en mer åpen struktur enn skivene som brukes til skuremaskiner.

Det å velge riktig skive er viktig. Skiven skal passe til maskinen, både når det gjelder diameter og fart. Den skal også passe til typen oppgave man skal utføre og til typen gulv man skal rense eller polere. Er man usikker på hvilken skive man skal velge, kan man spørre leverandøren av maskinen eller leverandøren av middelet man skal bruke.

Monter en føringsskive med skive på maskinen, dersom maskinen ikke har en fastmontert føringsskive. Mange høyhastighetsmaskiner har en sikring som skal sørge for at føringsskiven ikke faller av under bruk.

Still skaftet i riktig arbeidshøyde. Skaftet skal altså stilles inn slik at man kan holde skaftet med rette hender og senkede skuldre.

Fyll til slutt rensevæske i beholderen.

 

 

Under bruk
Fjern løst og tørt smuss fra gulvet med en tørr mopp. Dersom gulvet er veldig skittent bør man vaske over gulvet med våt metode før man starter med maskinen.

Press inn startbryteren og kjørebryteren for å starte maskinen. Under bruk trenger man kun å holde inn kjørebryteren.

Legg ledningen over skulderen og fest den i beltet for å unngå at den blir skadet eller kommer i veien under arbeidet.

Før maskinen med begge hender for å få mest mulig likevekt. Ikke skyv maskinen unødvendig frem og tilbake, da dette belaster kroppen unødig. Gå heller frem og tilbake over gulvet i lange raster.

Aldri la maskinen stå og rotere lenge på et sted. Dette kan lage stygge merker i gulvet.

Skal man polere tørt bør man bruke maskiner med en støvkappe og sug eller kappe. Dette reduserer oppvirvling av støv. Skal man rense med væske løfter man bare opp støvkappen slik at den ikke blir våt.

 

 

Etter bruk
Start med å trekke ut stikkontakten. Ta ut føringsskiven (dersom den ikke er fastmontert) og vask maskinen og ledningen med en ren, fuktig klut. Tøm beholderen og fyll den deretter med varmt vann. Bruk vannet til å skylle gjennom beholder, slange og dyse. Dette er viktig for å unngå at rester størkner og tetter utstyret.

Skyll rense- og poleringsskivene med rennende vann og heng de til tørk.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as