Renhold og kjemi

Kjemi: Konsentrasjon

 

Hva slags konsentrasjon ulike stoffer har er en av de viktigste faktorene når vi skal bruke kjemiske stoffer i rengjøringen. Konsentrasjon vil si hvor mye det er av et stoff i en bestemt volumenhet løsningsmiddel (f.eks vann). Vi kan si at konsentrasjon er mengde stoff delt på volum. Blander man ulike rengjøringsmidler i samme volum har hvert enkelt stoff sin egen konsentrasjon. Dette gjelder også når man blander sammensatte, kompliserte rengjøringsmidler til en bruksløsning.

Det er det viktig å huske at både for høy og for lav konsentrasjon kan være like galt. For lav konsentrasjon  kan føre til at overflaten ikke blir ren. For høy kan føre til at det blir et belegg på overflaten på grunn av rester som blir liggende igjen etter rengjøringen.

 

Konsentrasjon og enheter
Når det er snakk om konsentrasjoner er det to ulike benevninger som er aktuelle: Vektenhet per volumenhet og prosent. Man kan for eksempel si at man skal ha 2 gram ammoniakk til en liter vann. Her er ammoniakken det kjemiske stoffet og vannet oppløsningsmiddelet.

 

Fortynning
Å fortynne vil si at man tilsetter mer oppløsningsmiddel. Har man for eksempel en liten mengde konsentrert middel i en bøtte og tilsetter vann, er dette å fortynne. Har man vann og tilsetter konsentrert middel er dette også å fortynne. For å fortynne riktig er det viktig å vite konsentrasjonen før man fortynner.

Kjemikerne har kommet fram til en lov om fortynning, fortynningsloven. Denne kan være aktuell om man er usikker på hvordan man skal blande. Den originale formelen er c1 * V1 = c2 * V2. 1 står for konsentrasjon og volum før fortynning, og 2 står for det samme, bare etter fortynning. c står for konsentrasjon og V for volum.

I stedet for 1 og 2 er det enklere å bruke indeksene K (konsentrat) og  B (bruksløsning) når det gjelder renhold. Da blir formelen Ck * Vk = Cb *Vb. Man vet i praksis alltid hva slags konsentrasjon leverandørene anbefaler i løsningen vi bruker (Cb). Vi vet også hvilken type konsentrasjon det er i det konsentrerte middelet (Ck). Det vi også vet er hvor mye rengjøringsvann vi skal lage (Vb). Mengden konsentrat (Vk) er derfor den eneste faktoren som kan være ukjent. Formelen vi da bli slik:

Vk = Cb * Vb  / Ck.

Mengden konsentrat = Hva slags konsentrasjon leverandørene anbefaler * Hvor mye rengjøringsvann man skal blande. Del dette på hvilken type konsentrasjon det er i det konsentrerte middelet (f.eks. prosent).

Dette er altså den eneste formelen vi i praksis trenger når det gjelder renhold.
Her er et eksempel:

Vi skal lage 4 liter 5% ammoniakk. Utgangspunktet er en flaske med 20% ammoniakk.

Bruksløsningen:
Vb = 4 liter
Cb: 5%

Konsentratet:
Vb = 20%
Vk = ?

Vk = Cb * Vb / Ck

Vk = 5% * 4 liter / 20%

Vk = 1 liter

Vi ser da at man skal fortynne 1 liter 20% ammoniakk med 3 liter vann for å få en 4 liter ferdig blanding med 5%-løsning.

 

Konsentrasjoner i luft
Det å måle konsentrasjoner i luften er aktuelt i forbindelse med vurderinger av inneklima og arbeidsmiljø. Ting som da kan være interessant er blant annet mengde støv, klorgass og ammoniakk i lufta. Her bruker vi enten enhetene milligram per kubikkmeter luft (mg/m3) eller ppm. 1ppm betyr det samme som 1/1000 promille som igjen er det samme som 1/10 prosent. Selv om dette høres lite ut, er det mange kjemiske stoffer som kan luktes eller være helsefarlige i konsetrasjoner på under 1 ppm.

Les mer om måling av luft her 

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vask av tak og vegger

Klute: Metodebeskrivelse

 

 

Klute er en beskrivelse av metoden der man bruker ferdigfuktede, sentrifugerte mikrofiberduker eller lettmopper, der underlaget for kluten/moppen er et klutestativ som er bevegelig.

I denne artikkelen skal vi ta for oss fuktkluting og våtkluting. Hva betyr det? Og hvordan gjør man det? Det får du svar på her.

 

Fuktklute
Man kan bruke en fuktig sentrifugert klut eller lettmopp for å fjerne løst smuss på små, overflatebehandlede gulv. Fuktig klut vil si at kluten ikke avsetter fuktighet samtidig som den binder støv og smuss til kluten.

Det man gjør er å først legge den sentrifugerte kluten over klutestativet for å så feste den med klyper eller borreteip. Start alltid med å fuktklute langs gulvlista, og ta deretter den åpne gulvflaten.  På den åpne gulvflater fuktkluter man innerst i rommet først og jobber seg dermed bakover. Før stativet med svingende bevegelser. Husk å alltid ha den samme bredsiden foran og aldri løft kluten fra gulvet. Dermed unngår man å “legge igjen” smuss og støv.

Små, vannløselige flekker fjernes ved å sette foten på den delen av kluten som henger utenfor stativet. Gni dermed fram og tilbake til flekken er borte. Store flekker og søl løser man opp ved hjelp av rengjøringsvann fra en dynkeflaske. Tørk deretter opp med kluten. Større smusspartikler må feies opp med kost og brett og kastes i søpla.

Ved fuktkluting skal man arbeide med en bred beinstilling og føre tyngden over fra det ene beinet til det andre. Slik avlaster man ryggen og armene, ved å bruke de sterke musklene i beina.

Skift klut etter behov. Skitne kluter legges til vask.

 

Våtklute
Våtkluting kan være aktuelt i små rom der det er behov for våt rengjøring. Våtkluting innebærer å bruke sentrifugerte mikrofiberkluter og en pumpekanne med vann.

Det man gjør er å fordele rengjøringsvannet på gulvet, ved hjelp av en pumpekanne. Deretter bearbeider vi flaten med kluten. Til slutt må vannet nales før man suger opp vann og smuss med kluten. Start også her innerst i rommet og jobb deg bakover.

Ved våtkluting skal man enten jobbe med bena i en bred arbeidsstilling eller stå med bena i arbeidsretningen. Uansett skal man alltid føre tyngden over fra det ene beinet til det andre, slik at man avlaster ryggen og armene.

Velger man å stå med bena i en bred stilling skal man klute ved å føre stativet med svingende bevegelser. Ha alltid den samme, brede siden foran og ikke løft kluten/nalen fra gulvet.

Velger man å stå med bena i arbeidsretningen skal man trekke eller skyve kluten/nalen. Man står altså med bena i arbeidsretning og skyver kluten på skrå fra seg. Vri deretter stativet halveis over til neste “felt” og trekk kluten/nalen skrått, i motsatt vinkel, mot oss.

Ved å variere mellom de to metodene fordeler man belatningen.

Skitne kluter byttes ut og legges til vask.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Spyle

Svabre, spyle og skure med kost: Metodebeskrivelser

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man kan svabre, spyle og skure med kost på best mulig måte.

 

Svabre
Det man trenger når man skal svabre er svabregarn festet til et svaberstativ med skaft og pressevogn med to bøtter. Pressevognen har enten en pedal eller håndtak.

Fyll den ene bøtta ¾ full med rengjøringsvann og den andre halvfull med rent skyllevann. Bløt deretter garnet med rengjøringsvann fra bøtta og løft garnet deretter over til pressen. Bruk vektarmprinsippet for å redusere belastningen på armene. La stativet hvile mot kanten av pressen og press ønsket mengde vann ut av garnet.

Jobb med senkede skuldre og armene så nær kroppen som mulig. Hold rundt skaftet med et lett grep og stå bredt med bena. Før vekten over fra det ene benet til det andre. Dermed avlaster man musklene i armer og rygg.  For å redusere belastningen på armer og skuldre ytterligere utnytter vi kroppsvekten ved å bruke pedal eller legge kroppsvekten med stiv arm på håndtaket.

Begynn innerst i rommet og legg rengjøringsvann langs, men ikke inntil, gulvlista. Før svaberen i svingene tak over gulvet. Løft garnet lett fra gulvet og utnytt tyngdekraften i garnet ved å arbeide med korte bevegelser. Bløtlegg så stor flate som vannet i svaberen tillater. Skyll deretter svaberen i skyllevannet og press den så tørr som mulig i pressen. Tørk så opp vannet fra den bløtlagte flaten. Gjenta dette til hele gulvet er rengjort.

For å fjerne vanskelige flekker fra gulvet kan man feste en nylonklut til stativet sammen med svaberen. Nylonkluten kan dermed brukes til å gni bort vanskelige flekker med.

 

Spyle
Lokaler som spyles regelmessig eller har en gulvsluk har ofte et eget opplegg for spyling, enten med eller uten tilkobling kjemikalier.

På gulv som er svært skitne er det en fordel å bruke en lavtrykkssprøyte og legge ut rengjøringsvann. La rengjøingsvannet få virke en stund før du spyler gulvet med vann.

Spyl med senkede skuldre og armene så nært kroppen som mulig. Hold slangen med et lett grep. Bena skal stå i arbeidsrettningen og før tyngden fra det ene beinet til det andre. Ved å bruke de sterke musklene i bena, avlaster man ryggen og armene.

Når man er ferdig med å spyle naler man vannet mot en sluk ved å enten bruke en buet eller rett nal. Er det ønskelig at gulvet raskt skal bli tørt kan man bruke en klut, mopp eller svaber for å samle opp restfuktighet.

 

Skure med kost
Svært skitne gulv kan ha behov for å skures. Er det snakk om store arealer er det desidert best å bruke en skuremaskin. På små arealer eller trapper kan man bruke en stiv kost og middel som passer til gulvet og type smuss. Begynn med å legge på middel eller rengjøringsvann og la det virke en stund. Kost deretter med den stive kosten. Til slutt kan man spyle bort overflødige kjemikalier eller bruke garnmopper for å få opp kjemikalier og smuss.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Flekkfjerinng

Hvordan analysere flekker

 

 

Det trenger ikke å være så lett å skulle analysere en flekk. Hva er det som er sølt? Hvor gammel er flekken? Hva er aldring av flekker? Hva er det som påvirker hvor vanskelig det er å fjerne en flekk? Hvilke metoder kan man bruke for å finne ut alt dette? 

 

Først og fremst kan det være greit å vite at vi kan dele betegnelsen “urenheter” inn i flere kategorier:

  • Avfall og løst smuss er urenheter i form av mindre partikler som ikke virvles opp lett.
  • Støv er partikler som lett virvler opp og også kan danne flere lag.
  • Flekker er fastsittende urenheter på et avgrenset område. Flekker er urenheter som ikke skyldes manglende vedlikehold eller skader.
  • Flatesmuss er i samme kategori som flekker. Dette er også fastsittende smuss på et avgrenset område, som ikke skyldes manglende vedlikehold eller skader.

 

Kategoriene flekker og flatesmuss kan igjen deles inn i underkategorier:

  • Vannløselig: Sukker, salt, fruktsafter og lignende.
  • Uorganisk og vannluøselig: Pigmentsmuss (sot), industristøv, sand, jord, rust, irr og mangansalter.
  • Organisk og vannuløselig: Koppersåpe, kalksåpe, fett, olje og karbohydrater.
  • Organisk og vannløselig: Ferske karbohydrater og proteiner.

 

 


Aldring av flekker

Flekker som har ligget en stund er mye vanskeligere å fjerne enn nye flekker. Prosessen der smuss blir liggende på en flate og utsatt for ulike krefter og prosesser kalles aldring. Aldring kan være ting som:

  • Inntørking
  • Oksidasjon: Overflaten og dermed smusset blir påvirket av oksygen.
  • Polymerisasjon: Når umettet fett tørker ut og blir hardt.

 

Ved aldring vil smusset bli mindre vannløselig, og dermed vanskeligere å fjerne. Tilsmussingen vil dessuten tiltrekke seg flaten mer og mer som tiden går. Med andre ord øker tiltrekningskreftene mellom flaten og smusset. Dette kan for eksempel være på grunn av at tiltrekningskreftene:

  • Konstant påvirker smusset.
  • Trekker smusset nærmere og nærmere flaten.
  • Får økt styrke ved redusert avstand.

Migrering av fett, luktstoffer eller mikroorganismer er en annen form for aldring. Stoffer som har vandret inn i porøst plast er for eksempel umulig å fjerne ved rengjøring og desinfeksjon.

 

 

Hvordan analysere flekker og andre urenheter

Det er mange måter å analysere urenheter på. Vi kan enten bruke øynene, nesen, hendene eller tenke oss til svaret.

Øynene
Det å studere flekken med øynene er helt klart den enkleste måten å analysere en flekk på. Smusstyper som kaffe, tusj, tannkrem, støv, sand, irr og lignende har såpass karakteristiske trekk at vi lett kan se hvilken flekk vi har med å gjøre.

Ved å studere fargen på flekken kan vi også finne ut hva “vanskeligere” flekker inneholder:

  • Rust = Brun
  • Sopp = Blåsvart
  • Kaffe = Brun

 

Nesen
Ved å bruke nesen kan vi lukte hvilken flekk vi har med å gjøre. På en toalett kan man for eksempel lett lukte seg til om flekkene på gulvet er såpe eller urin. Et annet eksempel er sjokolade. En sjokoladeflekk har såpass karakteristisk lukt at vi kan finne ut for sikkert at det er sjokolade ved å lukte på den.

 

Hendene
Ved å kjenne på en flekk med hendene kan vi blant annet finne ut om flekken er klebrig, seig, fuktig eller tørr.

 

Tenke selv
Selv om man bruker både øynene, nesen og hendene er det ikke alltid like lett å finne ut hvilken flekk det er. Man må da tenke litt selv. Hvilke aktiviteter er det som bruker å foregå i bygget? Hvilke flekker og urenheter kan oppstå ved disse aktivitetene?

Svarte striper på gulvet kan for eksempel være merker fra skokrem eller skosåler. Ligger derimot gulvet i første etasje i en transportkorridor kan det like gjerne være merker etter gummihjul eller intråkk av asfalt.

Flekker på kjøkken er ofte tilsmussing fra næringsmidler som fett, proteiner og karbohydrater. Forkokset fett inni stekeovner, mikrobølgeovner og frityrovner er også normalt på kjøkken.

På toalett vil flekker rundt servanten mest sannsynlig være såpevann, søl rundt toalettet er ofte urinsøl og urenheter i selvet toalettskålen kan være avføring eller rust fra jernholdig vann (på grunn av rør laget av jern). Servanter og dusjkabinetter kan inneholde flekker og urenheter som rett og slett er irr. Irr kommer av varmtvannsrør laget av kobber.

Gule flekker i sykerom kan enten være urinflekker eller søl fra juice, saft o.l.

 

 

Les mer om flekkfjerning her 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Glassprodukasjon

Glass: Produksjon, dekorering og glasskvaliteter

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan glass produseres, hvordan glass kan dekoreres og ulike typer glasskvaliteter.

Glass innebærer alle materialer vi får ved størkning av en smelte uten noe form for krystallisasjon. En glassmasse vil la seg krystallisere om den blir holdt ved høy temperatur over lengre tid. Glasset vil da bli hvitt og ikke lengre gjennomsiktig, likt som porselen.

 

Produksjon

Råmaterialer
Sand, kalk og soda er noen av de råmaterialene som brukes i glass. Kiselsyre er det aller viktigste glassdannende stoffet. Fosforsyre og boroksid er også viktige stoffer. Farget glass er tilsatt fargestoffer.

Råmaterialene tørkes og finknuses. Meng er navnet på den ferdige blandingen av råmaterialer.

 

Smelting
Mengen blir smeltet på temperaturer mellom 1400-1500 grader i digelovner eller wanneovner. Det er vanlig å bruke digelovner til små produksjoner og wanneovner til store produksjoner. Smeltingen tar rundt 9 timer. Glass eier verken et fryse- eller smeltepunkt. Under oppvarming blir glasset seigt og flytende. Når massen er klar og homogen er den klar til å formes.

 

Håndverksproduksjon
Håndverksprodusjon av glass har blitt gjort lenge av såkalte glassblåsere. Det gjøres fortsatt den dag i dag, blant annet for å lage drikkeglass. Ved håndverksprodusksjon brukes det en blåsepipe og et stålrør med munnstykke. Håndverkeren dypper det oppvarmede røret i smelten slik at glassmassen fester seg til spissen av røret. Deretter blåser, dreier og svinger h*n på røret for å forme glasset. Det er vanlig å blåse massen ned i en form, og på den måten få formet glasset deretter.

 

Halvmanuell produksjon
Mindre glassverk bruker fortsatt den eldste formen for maskinfremstilling av glass. Skåler og enklere glass er det som for det meste blir produsert på denne måten. Fremgangsmåten er å presse en passe stor klump med glassmasse ned i en form laget av jern. Selve pressingen tar kun noen få sekunder, ved hjelp av trykkluft. Formen trekkes så ut, slik at det ferdige glasset faller med bunnen oppovervent. Til slutt varmes glasset opp i en trommel før det etterbehandles for å fjerne små merker etter formen og gi glasset ønsket glans.

 

Helautomatisk produksjon
Helautomatisk produksjon foregår ved at maskiner ved utløpet fra glasskaret klipper ut passe store glassklumper. Mens glasset er i maskinen blir det både presset, blåst og formet til ønsket form. Eksempler på objekter som fremstilles slik er emballasjeglass og lyspærer.

 

Nedkjøling
Langsom nedkjøling er viktig for å unngå å sprekke glasset eller gjøre det svakt. Glasset blir derfor plassert til avkjøling på et elektrisk samlebånd, der starttemperaturen er 500 grader. Temperaturen senkes sakte, slik at glasset gradvis blir kjølt ned. Nedkjølingen tar rundt to timer.

 

 

Dekorering

Sliping
Glasssliping kan gjøres på mange forskjellige måter. Manuelt må slipingen utføres av håndverkere som har spesialisert seg på dette. Slike håndverkere kalles kantslipere, planslipere, formslipere eller mønsterslipere.

På finere glass er det nødvendig å gjøre prosessen automatisk ved hjelp av glasslipere. Slipingen utføres med tre trinn; grovsliping, finsliping og polering.

 

Mønstersliping
Mønstersliping er en måte å dekorere glass på, og utføres for hånd eller ved hjelp av maskiner.  Dette er en vanskelig jobb på frihånd. Håndverkerne har nemlig kun noen få hjelpemerker i form av farge- eller fettstift å jobbe ut i fra.

Glasset blir til polert etter mønsterslipingen. Syreblanding må brukes på slipte krystallobjekter.

 

Gravering
Simple graveringer gjøres på frihånd. Skal man derimot ha noe mer komplisert, lages mønstrene etter en tegning. Ved å bruke en perforert sjablon kan tegningen overføres til glasset. Dette gjøres ved at man stryker fargen på tegningen over sjablonen. Fargen trekker da ned gjennom perforeringen. Konturene kan dermed trekkes opp i form av hele linjer med vannfarge og hele motivet vil da være på glassobjektet.

En som jobber med gravering jobber nesten likt som en  som jobber med glasssliping. Forskjellen er at gravøren trenger et større utvalg av redskaper for å kunne skape forskjellige dybder og matthetsgrader.

 

Etsing
Ved etsing av glass etser man bort deler av glasset ved hjelp av syre. Etsingen kan blant annet foregå på et avtrykk med mønster eller på et monogram.

 

Sandblåsing
Sandblåsing skjer ved at man sprøyter en sandstråle mot glassflaten ved hjelp av trykkluft. Der det ikke skal være noe mønster bruker man gummiert papir for å beskytte mot sandstrålen.

 

Maling
Maling av glass kan gjøres av en glassmaler eller ved hjelp av mønsterstempel, avtrykksbilder og stempelfargemaskiner. Malingen kan også påføres ved hjelp av en duktrykningsmetode. Dette gjøres spesielt ved masseproduksjon. Mønstret framstilles da fotokjemisk før det ved hjelp av en metallduk blir overført til glasset i form av avtrykk.

Ved maling av håndverker eller ved bruk av mønsterstempel og lignende må glasset varmes opp til en bestemt temperatur etter påføring. Dette gjør at fargestoffene smelter sammen med glasset.

 

 

Glasskvaliteter

Sodaglass
Sodaglass, også kjent som kalk-natron-glass, er det glasset som produserer mest av i Norge. Sodaglass brukes blant annet til flasker og billige glassartikler beregnet for husholdningsbruk.

Mest mulig jernfri sand, kalkstein og soda er det som sodaglass hovedsakelig består av. Sodaglass er lite motstandsdyktig mot store temperaturendringer.

 

Borosilkatglass
Borosilkatglass er en type ildfast glass som tåler store temperaturendringer markant bedre enn sodaglass.

 

Kvartsglass
Kvartsglass skal i utgangspunktet kun bestå av kiselsyre. Kiselsyre fremstilles enten av en smelte av kvartskrystaller eller av ren kvartssand. Glasset er kostbart å lage og vanskelig å bearbeide på grunn av kravet om høy smeltetemperatur. Glasset tåler temperaturendringer svært godt.

Det finnes også en annen type kvartsglass, Vycor, som inneholder 96% kvartsglass. Det er mye billigere å produsere Vycor, men glasset har likevel mye av de samme gode egenskapene som kvartsglass.

 

Blykrystall
Sand, kiselsyre, blyoksid og kalium er ingrediensene i blykrystall. Høy glans gjør at glasset blir brukt til penere glass som krystallglass, optisk glass og til pynte- og prydegjenstander.

Glasset er litt enklere å smelte enn sodaglass.

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

malte flate, marmor og naturstein

Metaller som brukes i pynte- og nyttegjenstander Del 2

 

Du kan lese del 1 her.

I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av metallene som brukes i pynte- og nyttegjenstander. Hvordan lages metallet? Hvilke bruksområder har de? Hvordan kan de rengjøres og vedlikeholdes? Det får du svaret på her. 

Før du leser videre er det greit å vite hva som menes med edle og uedle metaller. Uedle metaller har en mye lettere tendens til å ruste. Det er disse metallene vi har mest av. Edle metaller blir lite påvirket av andre metaller og ruster dermed svært lite.

 

De metallene som vi skal ta for oss her er:

  • Krom
  • Messing
  • Nikkel
  • Rustfritt stål
  • Sølv
  • Sølvplett
  • Tinn

 

Krom

Beskrivelse
Krom er et metall som er sprøtt, vanskelig å smelte og har en farge som varierer fra hvit til grå. Det som krom utvinnes fra er kromjernstein. Krom blandes ofte med jern og brukes også til å rustbeskytte jernet. Også hos kobolt og nikkel er krom en av de viktigste legeringselementene.

 

Bruksområde
Blandebatterier, avløpshull i servanter og rørmøbler er noe av det krom brukes til . I tillegg brukes krom mye som belegg på stål, kopper og messing.

 

Egenskaper og behandling
Sterke syrer og baser i tillegg til slipemidler kan skade kromet. Skal man rengjøre sanitærutstyr med et surt middel, er det viktig å fjerne alle rester med rent vann eller tørr klut etter rengjøring. Dermed vil man unngå skader på blant annet avløpsrør.

 

 

Messing

Beskrivelse
Når man legerer kopper og sink, blir messing resultatet. Messing har en gulaktig farge.

 

Bruksområde
Dørhåndtak, pyntegjenstander og skilt er de mest brukte områdene til metallet messing.

 

Egenskaper og behandling
I likhet med kopper, kan også messing få et grønt belegg, også kalt irr. Dette skjer når metallet over tid blir utsatt for fuktighet. Metallet tar også skade av sterke syrer og baser, i tillegg til slipemidler.

Metallpuss og blankende bad brukes for å vedlikeholde messingen. Lakkering kan beskytte mot fargeendringer.

 

 

Nikkel

Beskrivelse

Nikkel er et gråhvitt metall med sterk glans. Nikkel blir mye brukt til legering og fornikling av andre metaller. Dette er på grunn av metallet lett blander seg med andre metaller.

 

Bruksområde

  • Legeringstilsetning i jern, stål, kopper, sink, aluminium m.m.
  • Belegg på avløpshull i badekar og servanter
  • Legert sammen med andre metaller i blant annet smykker og pyntegjenstander

 

Egenskaper og behandling
Nikkel må vedlikeholdes og rengjøres ut i fra tilsmussing og hvilke andre metaller som er legert inn i objektet. Her er likevel noen generelle tips:

  • Nikkel tåler ikke stoffer som varmet saltsyre og svovelsyre.
  • Metallet tåler godt baser.
  • Etter rengjøring med sure rengjøringsmidler må rester av middelet skylles bort med vann eller tørkes bort med en tørr klut. Dette vil minke sjansen for skade på metallet.

Vær obs på at nikkel kan fremkalle allergiske reaksjoner og gi betennelse i huden. Les mer om dette her. Nikkel er også kreftfremkallende når metallet er i form av støv eller damp.  

 

 

Rustfritt stål

Beskrivelse
Stål er legeringer som hovedsakelig består av jern og maks 2 prosent karbon.

Rustfritt stål er tilsatt krom og nikkel, slik at stålet ikke skal ruste. Hardhetsgraden og tykkelsen på rustfritt stål er svært variabel.

 

Bruksområde
Rustfritt stål brukes i inventar og utstyr som må tåle mye og høy belastning og på steder med høye krav til hygiene.

 

Egenskaper og behandling
Rustfritt stål trenger ikke vedlikehold. Renhold av metallet må tilpasses etter tilsmussing og objekt. Missfarging fjernes med spesielle “blankemidler” for stål.

Vær obs på at rustfritt stål ikke tåler langvarig kontakt med saltsyre, sterke syrer og slipemidler.

 

 

Sølv

Beskrivelse

Sølv er et sjeldent metall. Det finnes noe sølv i naturen i form av tråder sprengt inn i bergarter eller som metallkorn. Siden det finnes svært lite av sølv naturlig, blir mesteparten av dagens sølv fremstilt som et biprodukt ved utvinning av andre metaller, som oftest bly og kopper.

Sølv brukes som oftest i legert form, på grunn av bløtheten til metallet. Kopper er det vanligste metallet å legere sølv med.

 

Bruksområde
Forsølving av smykker, bruksgjenstander, pyntegjenstander og bestikk er vanlige bruksområder.

 

Egenskaper og behandling
Sølv tåler oksygen, men blir oksidert til sølvoksid i ozon. Svovelholdige forbindelser i lufta sverter overflaten på sølvet. Sølv tåler både saltsyre og andre ikke-oksiderende syrer, men vær obs på at metallet løses i salpetersyre og konsentrert svovelsyre.

Belegg på sølv fjernes med pussemidler beregnet på sølv.

 

 

Sølvplett

Beskrivelse
En uedel legering av for eksempel nysølv eller kopper som har fått tilsatt et tynt lag med sølv er det som skaper sølvplett.

 

Bruksområde
Pyntegjenstander, smykker, bestikk og serveringsfat er noen av bruksområdene til sølvplett.

 

Egenskaper og behandling
Vedlikeholdes likt som sølv. Slitestyrken er som oftest dårligere enn hos sølv, dette varierer etter tykkelsen på belegget.

 

 

Tinn

Beskrivelse
Tinn er et vanlig metall i legeringer. Faktisk består hele 93 prosent av en vanlig legering i pynte- og bruksgjenstandene i Norge av tinn. Tinn er mykt, sølvhvitt og lett å valse til såkalt “sølvpapir”. Ved 100 grader kan tinn trekke til seg tynne tråder. Ved 170 grader blir tinnet mer sprøtt.

 

Bruksområde
Pyntegjenstander, smykker og bruksgjenstander.

 

Egenskaper og behandling
Rengjøring av tinn gjøres med vann tilsatt syntetisk rengjøringsmiddel. Prydegjenstander laget av tinn kan pusses med metallpuss.

Tinn er i seg selv ikke giftig. Organiske tinnforbindelser kan derimot være ytterst giftige.

 

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trendy tepper

Hvordan vedlikeholde tekstilbelagte flater

 

 

Det er mange ulike metoder som kan brukes for å vedlikeholde tekstilbelagte flater. Hva du skal vedlikeholde bestemmer hvilken metode som bør brukes. Vi skal her ta for oss metodene tørrense, fuktrense, fuktsjamponere, våtsjamonere, våtrense og impregnere. 

 

Tørrense
Tekstile gulvbelegg som ikke tåler vann kan renses ved hjelp av en tørrensemasin og rensepulver. Rensepulveret inneholder sterkt absorberende partikler slik at det løser opp og trekker seg til seg smusset på tekstilfibrene.

Husk å støvsuge bort alt av tørt og løst smuss før du starter med rensingen. Strø deretter rensepulveret utover teppet. Ikke strø på mer enn 10 kvadratmeter om gangen. Fokuser spesielt på skitne områder. Jobb deretter rensepulveret ned i teppet med børstevalsene på tørrrensemaskinen. La pulveret virke en stund etterpå. Hvor lenge pulveret bør ligge å virke avhenger av hvor skittent teppe er.

Børst først frem og tilbake mot luvretningen. Børst deretter med luven. Avslutt med å kjøre maskinen i luvens lengderetning. På mindre flater kan man alternativt bearbeide teppe for hånd med en halvstiv børste på en langkost.

Etter en drøy halvtime vil teppe føles tørt igjen. Det er da viktig å støvsuge for å få bort rester av rensemiddelet og oppløst smuss. For å fjerne partikler lengre ned i teppeluven bør en børstestøvsuger brukes.

Det kan være nødvendig å frisere tepper med høy luv med en stiv børste, før teppe har tørket helt.

 

 

Fuktrense
Fuktrensing er aktuelt når tekstilet tåler litt, men ikke mye, fuktighet. Støvsug teppet før du starter. På små arealer kan man fuktrense ved hjelp av en fuktig mopp eller klut og kaldt vann tilsatt et syntetisk rengjøringsmiddel. Stå med bena i arbeidsretning og avlast armene ved å bruke musklene i bena. Dette er dog veldig tungt arbeid. På større arealer bør man derfor heller heller bruke en fuktig moppskive/børste og skuremaskin. Moppeskiven kan være av bomull og polyester eller av mikrofiber. Man fukter først synlige flekker med kaldt vann tilsatt et egnet rensemiddel. Deretter kjører man over gulvet med maskinen påsatt moppeskiven. Skift moppeskiven etter behov.

På grunn av av teppegulvet vil være gåtørt under hele prosessen, egner metoden seg også på områder der man ikke har mulighet for å stenge av. Tepper med kort luv egner seg best til denne metoden.

 

 

Fuktsjamponere
Fuktsjamponering er aktuelt på tekstiler som tåler fuktighet. Start med å støvsuge tekstilet. Jobb deretter skummet ned i tekstilet ved hjelp av en sjamponeringsmaskin. Noen maskiner suger også opp løst smuss og skum, mens andre kun kan brukes til å bearbeide skummet. På mindre arealer kan man legge skummet for hånd ved hjelp av en børste med skaft.

Støvsug tekstilet igjen når det har tørket slik at sjamporester og løst smuss fjernes.

 

 

Våtsjampnere
Våtsjamonering kan utføres på tekstiler som tåler vann. Start med å støvsuge gulvet. Ved våtsjamonering tilfører man rengjøringsvann børstene og skurer med maskinen.

Svært skitne, syntetiske tepper er utmerket å vedlikeholde med denne metoden. Tepper av ull kan derimot krympe av den sterke mekaniske bearbeidingen.

Våtsjamonering kan utføres med denne maskinen

 

 

Våtrense
Start med å støvsuge tekstilet. For en dyprens spyler man rengjøringsvann ned i tekstilet med en tepperenser og lar det virke ett par minutter. Sug deretter opp vannet med renseren. For en lettere rens kan man spyle og suge opp vannet samtidig. Tørketiden er da 2-10 timer. Tørketiden etter en dyprens er noe lengre. Metodene kan brukes på alle typer tekstiler som tåler vann, for eksempel bilseter, sofa, stoler, teppegulv og tepper.

Lei tepperenser her

 

Etter vedlikehold
Tekstile gulvbelegg som har fått rens med våt metode bør bearbeides med en stiv kost mens gulvet fortsatt er vått. Ved å “dytte opp” teppet ved å koste i motsatt retning av fibrene vil teppe også tørke fortere.

Aldri bruk møbler eller gå på tepper som ikke enda er helt tørre. Dette kan ødelegge fibrene og gi sjenerende merker som ikke går bort igjen.

 

Impregnere tekstile flater
Impregnerer man tekstiler vil de beskyttes mot slitasje og fett og smuss vil ha vanskeligere for å trenge inn i stoffet. Tekstilene blir da enklere å holde rene og flekker vil enklere la seg fjerne.

Vi tilbyr tekstilimpregnering

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Ulike typer renhold

 

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss tre typer renhold: Programmert renhold, renhold etter behov og behovtilpasset renhold med kvalitetsmål.

 

Programmert renhold

Programmert renhold er renhold der man har en plan for renholdet. Planen sier ofte hvor det skal gjøres rent og hvilke metoder som skal brukes. Eksempler er hvilke rom skal skal rengjøres, hvor mange kvadratmeter gulv som er på hvert rom, hvilke metoder som skal brukes i de enkelte rommene og hvor ofte og på hvilken dager renholdet skal skje. Programmert renhold er en svært vanlig måte å utføre renhold på i dag.

 

Renhold etter behov

Renhold etter behov går ut på at man sjekker ut de ulike rommene og utfører renhold når tilsmussingen er større enn avtalt. Renhold etter behov var en mye brukt metode fra tidlig 1980-årene. I dag er denne metoden mindre brukt.

 

Behovstilpasset renhold med kvalitetsmål

Dersom renholderne selv skal vurdere behov og kvalitet blir resultatet svært avhengig av den personen som utfører renholdet. Tidlig i 1990-årene begynte man derfor å beskrive kvaliteter for renhold. For hvordan skal de ulike lokalene se ut etter at behovsvurdert renhold er utført?

 

Synlige kvalitetsmål
Synlige kvalitetsmål er beskrivelsen på hvordan lokaler og renholdsobjekter ser ut etter rengjøringen. Dersom lokalene eller renholdsobjektene tilfredsstilte de synlige kvalitetsmålene før rengjøringen, var det ikke nødvendig å rengjøre. Renholderne måtte derfor før renholder vurdere hvordan flatene så ut, om det var nødvendig å rengjøre, hvor nødvendig det var å rengjøre og hvilke metoder som skulle brukes slik at rengjøringen oppfylte de synlige kvalitetsmålene.

Her er noen eksempler på beskrivelser av synlige kvalitetsmål.
Etter rengjøring skal renholdsobjektet være…

  • Tilfredsstillende etter hygienisk standard og i samsvar med gjeldende forskrifter eller hygieneinstrukser.
  • Uten synlige flekker eller søl.
  • Uten iøynefallende smuss, flekker og søl.
  • Uten skjemmende miljøbelastende smuss
  • Uten synlige skjolder.
  • Vedlikeholdt med vedlikeholdsmiddel.
  • Uten synlige gangstier.
  • Uten iøynefallende gangstier.
  • Uten følbart smuss.
  • Blank.
  • Etterfylt (eks: Beholdere for såpe, papir osv.)
  • Tom (eks: søppelbøtter, askebeger)

 

Målbare kvalitetsmål
Målbare kvalitetsmål kan hjelpe til med å dokumentere avtalt kvalitet, på en objektiv måte.

Det er ulike typer måleutstyr som kan brukes for å måle kvaliteten i renholdet. Noen eksempler er glansmåler for å måle glans, friksonsmåler for å måle glatthet og sklisikkerhet, støvmåler for å måle støv og CO2-måler eller partikkelteller for å måle luftkvaliteten.

  • En glansmåler måler reflektert lys fra en flate i glansgrader. Glansgradene går fra 0, helmatt til 100, helblank.
  • En friksjonsmåler måler friksjonen mellom en overflate og en kloss.
  • En støvmåler måler støvdekkeprosenten.
  • En partikkelteller registrerer partikler.
  • En Co2-måler måler CO2- innholdet i luften.

Det er viktig at man kan å bruke de ulike måleapparatene slik at man på riktig måte klarer å dokumentere de målbare kvalitetsmålene.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøring av harde flater

Renhold og kvalitet

 

Forutsetningen for all kvalitet er motivasjon og egenskaper.
Personlig kvalitet er evnen man har til å innfri de kravene og forventningene man har til seg selv. Omgivelsene opplever derimot din personlige kvalitet i forhold til sine egne forventninger.

Kvalitet når det gjelder renhold er den evnen man har til å oppfylle kravene og forventningene til oppdragsgiver. Kundens grad av tilfredsstillelse kan brukes for å måle kvaliteten.

Hver enkelt er ansvarlig for kvaliteten av sitt eget arbeid. Kvalitet i forhold til renhold er blant annet avhengig av forventninger omgivelsene har til renholdet, personene som har ansvar for renholdet og personene som utfører jobben. Samspillet mellom disse personene er svært avgjørende for resultatet.

Kvaliteten av renholdet er også avhengig av andre faktorer. Avtalen som er inngått mellom renholder og arbeidsgiver, eventuelt mellom renholdsfirma og oppdragsgiver, er en av disse faktorene. Hvordan renholdet utføres, hvordan kjøperen av renholdet og brukeren oppfatter resultatet er også viktige faktorer.

Kunden vil oppfatte resultatet, altså kvaliteten på renholdet, som tilfredsstillende når resultatet av renholdet samsvarer med forventningene til kunden. Kunden vil oppfatte renholdskvaliteten som god når resultatet er bedre enn forventet.

Folk har svært forskjellig oppfatning av hva et godt renhold er. Noen er fornøyde etter en minimal innsats. Andre igjen kan bruke mye tid og krefter, men aldri bli fornøyd med resultatet.

Både oppdragsgiveren, brukerne av lokalet og renholderen kan ha ulike meninger om kvaliteten av renholdet.  Det er ikke uvanlig at det er uenighet mellom arbeidsgiver, brukerne og renholderne når det gjelder spørsmålet om hvor mye renhold som er nødvendig.

Mange arbeidsgivere/kunder ønsker et godt renhold, med er ikke alltid villige til å betale den prisen det vil koste. Renholdere kan da oppleve stress og overbelastning når de prøver å tilfredsstille slike kunder. Arbeidstida strekker rett og slett ikke til. Det aller beste for renholdsbedriften er derfor å ikke ta på seg slike kunder.

Som vi ser er god nok kvalitet et vanskelig spørsmål. Den beste måten å unngå konflikter på er god kommunikasjon mellom lederen av bedriften, renholderne og kunden. 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Damprenser

Damprenser

 

 

En damprenser gjør det mulig å løse opp og fjerne fastsittende smuss ved hjelp av lite vann og ingen rengjøringsmidler. Det finnes mange ulike damprensere med ulik kapasitet og størrelse. De finnes også med og uten sug.

 

Før bruk
Følg alltid bruksanvisningen for den maskinen du skal bruke.

Start med å fylle vanntanken med rent vann. Om du ønsker at maskinen skal bli raskere klar til bruk, kan du fylle vanntanken med varmt vann. Følg bruksanvisningen når det gjelder hvor mye vann som skal fylles opp i tanken. Skru deretter fast sikkerhetslokket, rull ut ledningen og sett støpselet i stikkontakten. Koble til slangen, skaftet og munnstykket. Skru på hovedbryteren og bryteren for varmeelement. På de fleste damprensere vil det lyse opp en kontrollampe når vi skrur på varmeelementet. Denne vil slutte å lyse når maksimalt trykk er oppnådd.

Velg munnstykke ut i fra hva maskinen skal brukes til. Bruk brede munnstykker til gulv, og små børsteholdere til hjørner, kroker, lister og vanskelige flekker. Skal man vaske vinduer velger man en vindusnal.

 

Damprense
Jobb med senkede skuldre og armene så nærme kroppen som mulig. Hold rundt skaftet med et lett grep. Stå med bena i arbeidsretning og før vekten over fra det ene benet til det andre. Dermed vil man avlaste ryggen og armene ved å heller bruke de sterke musklene i bena. Dette forebygger belastningsskader. Skyv munnstykket frem og tilbake med rolige, parallelle bevegelser.  

Vær obs på at damprenseren kan skade materialer som er ømfintlige for varme. Dampen er rundt 130-140 grader i utløpet fra dysen, men temperaturen synker raskt ved lengre avstander mellom dysen og materialet vi skal vaske. Man kan dermed regulere varmepåvirkningen ved å redusere eller øke avstanden mellom dysen og det vi skal rengjøre.

 

Damprense uten sug
Dersom damprenseren ikke har noe sug løser man opp smusset med damp, for å så fjerne smusset med klut eller mopp. Man kan også feste en ren klut til munnstykket, men dersom flatene er veldig skitne er det best å spyle med damp først, for å så samle opp smusset med en klut. På store flater vil det være best å samle opp smusset med en mopp. Man kan også løse opp flekker med damp for å så tørke opp det oppløste smusset med en klut.

Ønsker man å vaske vinduer med damprenser setter man på en nal som munnstykke. Dekk vindusflaten med damp(sakte), og slå deretter av dampen. Dra så bort vann og oppløst smuss med nalen. Tørk av nalen og vinduskantene med en tørr, ren klut ved behov.

 

Damprense med sug
Bruker man en damprenser med sug løser man først opp smusset med damp, for å så suge fukt og oppløst smuss i en liten beholder plassert på oversiden av vanntanken. For å slippe ut damp eller stoppe dampen bruker man ventilen på skaftet. Sugen kan startes og stoppes ved hjelp av bryteren på skaftet.

Dersom man skal rengjøre veldig skitne flater, for eksempel komfyr eller dusj, bør man bearbeide flaten med damp før man starter å suge. Flekker som er svært vanskelige å fjerne kan bearbeides med damp og et stivt børstehode. Avslutt med å bruke damp og sug samtidig for å løse opp og samle opp smusset.

Skal man rengjøre vegger eller vinduer med damprenser starter man med å bruke damp og sug samtidig. Slå deretter av dampen og bruk kun sug for å tørke underlaget.

 

Etterfylle vann
Ofte er det en varsellampe som lyser dersom man må etterfylle damprenseren med vann. Skal man fylle på mer vann må man skru av varmeelementet og blås ut rester av damp slik at trykket fra tanken forsvinner. Slå av hovedbryteren og skru av lokket, forsiktig. Fyll deretter på vann og varm opp vannet på samme måte som ved oppstart.

 

Etter bruk
Stopp maskinen på samme måte som før du skal fylle på vann. Er det vann igjen i maskinen bør dette tømmes ut. Rengjør ledningen med en ren, fuktig klut, samtidig som du kveiler opp ledningen. Avkjøl maskinen litt før du demonterer slanger og skaft. Rengjør maskinen og munnstykket ved behov. Har man brukt en damprenser med sug må beholderen for skittent vann tømmes og rengjøres.

 

Vi leier ut damprenser! 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as