Hva påvirker behovet for renhold?

Sammensetning, egenskaper og bruk av allmenne rengjøringsmidler

 

 

Før i tiden var såpespon, såpe og lut de eneste kjemiske hjelpemidlene for å gjøre rent. I dag har vi spesialiserte renholdsmidler for så og si alle renholdsoppgaver. Det å sette sammen renholdsmidler har blitt en komplisert oppgave. Såpe er ikke lengre bare såpe. Alle små komponenter som tilsettes har hver sin viktige oppgave.

 

Listen over innholdsstoffer kan virke lang og komplisert. Heldigvis er det en del systematikk på dette området. Produktene får betegnelser etter visse hovedlinjer. For å enklere løse de renholdsoppgavene vi har, er det greit å kunne disse betegnelsene slik at man forstår hvordan ulike produkter er bygd opp.

 

Først og fremst er det viktig å vite at vann er en viktig bestanddel. Tørrstoffmengden er vanligvis bare mellom 5% og 20%. Skurepulver er et unntak. Der er tørrstoffinnholdet høyere. Den lave prosenten med tørrstoff fører til at innholdet av hver enkelt ting som komponenter, tensider og byggere ikke er spesielt stort. Dette fører dessverre til at giftige komponenter ikke trenger å merkes på grunn av det lave innholdet, selv om de er helsefarlige.

 

Renholdsmidler har ulike gruppering etter hvilket bruksområde de passer til. Den første gruppen, gruppe 1, er allmenne rengjøringsmidler. Den første gruppen kan igjen deles inn i 6 ulike undergrupper:

  • 1-1: Normalrengjøringsmidler (pH 5-9)
  • 1-2: Spesialmidler for bad, dusj og toalett
  • 1-3: Spesialmidler for renhold i yrkesbygg
  • 1-4: Sanitær og kalkfjerningsmidler (pH 0-5)
  • 1-5: Industri- og grovrengjøringsmidler (pH 9-14)
  • 1-6: Spesialmidler for næringsmiddelvirksomhet, dvs. midler som inneholder desinfeksjonsmidler.

 

Gruppene 1-1 til 1-4 inneholder mange av de samme komponentene. Produktene inneholder anioniske og ikke-ioniske tensider, noe løsemidler i form av alkoholer og glykoletere og kalkforbindende stoffer som EDTA og eventuelt NTA.

Var dette avsnittet vanskelig å forstå? Les først denne artikkelen.

 

De generelle midlene i gruppene 1-1 og 1-2 er enten basiske eller nøytrale. Baser som ofte blir brukt i disse midlene er natrium-, kalium- eller ammoniumhydroksid, karbonater, silikater og metasilikater. Produkter for bad og toaletter kan i tillegg inneholde hypokloritt også kalt klor. Skurende og desinfiserende midler blir også gjerne tilsatt.

 

Produktene i gruppe 1-5 inneholder ofte mye baser i form av natrium- og kaliumhydroksid og natriummetasilikat. Tensidene som brukes er anioniske og ikke-ioniske.

 

Produkter med desinfiserende virkning er nødvendig i helsevesenet og i næringsmiddelindustrien. Stoffer som hypokloritt, kvartære ammoniumforbindelser, formaldehyd, dietanolamin eller natriumbenzoat blir ofte brukt. Midlene inneholder også mye baser, tensider og EDTA, i tillegg til noe løsemidler. Det skilles mellom midler som skal desinfisere en rengjort flate og midler som skal desinfisere forurensninger før rengjøringen.

 

Helsefarevurderinger
En av de viktigste egenskapene til et normalrengjøringsmiddel er evnen til å løse opp smuss, deriblant fett. Middelet vil derfor også løse opp det beskyttende fettlaget i huden. Dersom huden blir avfettet kan den bli irritert og få sprekker. Avfetting av huden kan også føre til eksem.

Sterkt sure midler som produktene i gruppe 1-4 og sterkt basiske midler som produkter i gruppen 1-5 kan være irriterende og etsende på huden. Desinfiserende midler som produktene i gruppe 1-6 som inneholder hypokloritt eller stoffer som kvartære ammoniumforbindelser kan gi etseskader. Dette gjelder spesielt ufortynnede midler.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan suge opp vann med vannsuger

Suge vann med vannsuger – Metodebeskrivelse

 

 

For å fjerne vann etter for eksempel skuring med skuremaskin eller skylling er den enkleste metoden å bruke en vannsuger. Man kan også suge opp vann etter vannlekkasjer og lignende med en vannsuger.

 

Før bruk
Har man en vannsuger som også kan brukes som støvsuger, er det viktig å fjerne støvfilteret før man starter. Sett deretter inn et flottør i stedet. Flottøret sørger for at vannet stanser når vanntanken er full. Etterpå kobler man til slangen, røret og sugemunnstykket.

Skal man suge opp vann som inneholder mye renholdsmidler kan et skumdempende middel være en god idé. Putt skumdempingsmiddelet i slangen eller i beholderen for skittent vann.

 

Under bruk
For å belaste kroppen minst mulig under arbeidet er det viktig å jobbe med senkede skuldre og med armene så nært kroppen som mulig. Hold skaftet med et lett grep og jobb med ryggen så rett som mulig. Stå med bena i gangretning i arbeidsretningen og før vekten fra det ene beinet til det andre. Dermed vil man bruke de sterke musklene i bena og avlaste rygg og armer. Skyv munnstykket rolig frem og tilbake i parallelle raster. Riktig ergonomisk metode er viktig for å unngå belastningsskader.

Noen munnstykker med hjul suger både når man skyver og trekker. Skyv fra deg på “tørt” gulv og før munnstykket over til en ny rast med vått gulv. Trekk munnstykket i mot deg mens maskinen suger. Bruker du en vannsuger som kun suger når man trekker munnstykket er det viktig å hvile munnstykket lett mot gulvet når du skyver det fra deg. Dette reduserer nemlig belastningen på armer og rygg.

Skal man suge opp vann fra større flater bør en våtsuger med fastmontert munnstykke brukes, Dermed kan man gå med maskinen frem og tilbake og på denne måten suge opp vannet.

Et alternativ til å bruke vannsuger på hele gulvet er å nale sammen vannet med en myk gulvnal og deretter suge opp vannet med vannsugeren.

Eventuelle vannrester etter bruk av vannsuger kan fjernes med svaber, mopp eller klut.

 

Tømming av beholder
Når beholderen er full vil maskinen varsle i fra. Er det mye skum i vannet vil beholderen raskere fylles opp.

Ved tømming av beholderen må man først slå av maskinen og dra ut stikkontakten. Mindre maskiner kan bæres til der den skal tømmes, dersom ikke beholderen for skittent vann kan tas ut av maskinen. Større maskiner kan kjøres til der den skal tømmes. Ved hjelp av en vippeanordning eller en tappekran kan den enkelt tømmes.

Enkelte vannsugere har en pumpe som hele tiden pumper vannet ut til en sluk.

 

Etter bruk

  • Demonter vannsugeren.
  • Tøm og rengjør beholderen.
  • Rengjør munnstykket og maskinen.
  • Slange og skaft kan tørkes av med en ren, fuktig klut.
  • Kveil opp ledningen samtidig som du holder en ren, fuktig klut, slik at du samtidig rengjør ledningen.
  • Sett maskinen på plass.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Sykehus

Krav som stilles til desinfeksjonsmidler

 

 

Generelt om desinfeksjonsmidler
Det å uskadeliggjøre smittestoffer som bakterier, virus og sopp kalles å desinfisere. For å desinfisere kan man enten bruke varme, kjemiske stoffer eller renholdsmidler tilsatt stoffer som desinfiserer.

De stedene hvor desinfisering er viktigst er i helsevesenet og i næringsmiddelindustrien. I helsevesenet må man desinfisere utstyr og søl før man rengjør. Dette er viktig da forurensningen kan være smittefarlig og ikke må spres videre. Kravene bakteriologisk standard er enda høyere i næringsmiddelindustrien og i farmasøytisk industri. Vanlig rengjøring er ofte ikke godt nok for å møte kravene. Midler som rengjør den allerede rengjorte flaten er da nødvendig.

Desinfeksjonsmidler er altså midler som skal løse alle disse oppgavene. Desinfiserende stoff er det aktive, kjemiske stoffet i midlene.

 

Hva som bestemmer kravene som settes

Hvilke krav som settes varierer etter mange faktorer. Noen av disse faktorene er:

  • Hvor middelet skal brukes
  • Typen og antall mikroorganismer som skal fjernes.
  • Om desinfeksjonen skal skje på en ren eller tilsølt flate.
  • Hvilke krav som er satt til sluttreultatet blant annet når det gjelder lukt, giftstoffer og smak.  

 

Krav i helsevesenet
Desinfeksjonsmidler som skal brukes i helsevesenet må godkjennes av Statens legemiddelkontroll. Det er ikke bare det aktive desinfiserende stoffet som skal godkjennes, men også selve middelet (det ferdige produktet).

For at et desinfeksjonsmiddel skal bli godkjent er det mange ulike krav som stilles. Det ferdige produktet bør:

  • Ha ca. lik effekt på alle aktuelle mikroorganismer
  • Ikke være helseskadelige for mennesker
  • I kontakt med organisk materiale som for eksempel blod, urin og avføring, ikke gi nedsatt virkning
  • Ikke ha en veldig sjenerende lukt
  • Ikke skade flatene som skal desinfiseres
  • Ha god virkning ved romtemperatur
  • Være lagringsstabile
  • Brytes ned raskt i naturen

Desinfeksjonsmidler med enten fenolforbindelser, klorforbindelser, aldehyder eller alkoholer er det som har blitt brukt mest i helseinstitusjoner.

 

Krav i næringsmiddelindustrien
Midlene som brukes i næringsmiddelindustrien skal godkjennes av Teknisk komité for norsk overenskomst om vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien (TKVDH). Mange av kravene i helsevesenet gjelder også for næringsmiddelindustrien. I tillegg kommer det noen flere krav til midlene:

  • De må ha ca. lik effekt på alle aktuelle mikroorganismer
  • De må ikke være helseskadelige for mennesker
  • De må ikke skade flatene som skal desinfiseres
  • De må ha god virkning ved romtemperatur
  • De må være lagringsstabile
  • De må brytes ned raskt i naturen
  • Midlene må ikke avsette smak eller lukt på næringsmidler som kan komme i kontakt med rester av middelet.

 

Mikroorganismer kan utvikle en resistens mot midler. Det er derfor viktig å veksle mellom minst to ulike desinfeksjonsmidler i næringsmiddelindustrien. Dette kan gjøres ved å bytte ut hovedmiddelet med et annet middel med ulikt desinfiserende stoff en uke per måned.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

skuring av gulv i lager

Hvordan bruke kombinasjonsmaskin og skuremaskin

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man bruker kombinasjonsmaskin og skuremaskin. Når egner de seg? Hva skal man gjøre før, under og etter bruk?

 

Kombinasjonsmaskin

En kombinasjonsmaskin kan brukes om man vil rengjøre eller skure større, åpne flater. Det er enklest å bruke en som går på batteri, men man kan også bruke en med kabel.

Små kombinasjonsmaskiner bearbeider gulvet ved hjelp av en eller to børstevasler. Store maskiner har ofte to runde børster eller skiver foran og et sugemunnstykke bak.

Mindre maskiner har gjerne en føringsskive eller børstevasler som drar maskinen fremover. Større maskiner har ofte hjul med drift som kan føre maskinen både fremover og bakover.

Kombinasjonsmaskiner finnes i et bredt utvalg. Riktig opplæring før bruk er viktig. I denne artikkelen får du vite om generelle regler når det gjelder kombinasjonsmaskin.

 

Før bruk
Sett på børster eller skiver ut i fra hvor du skal rengjøre. Man kan blant annet sette på børstevalser, børster for ujevne gulv eller skiver for plane gulv. Hva overflaten tåler og tilsmussingen bestemmer hvor stive børstene skal være eller hvor harde skivene skal være. Ønsker man å våtrengjøre gulvet bør man velge myke børster eller fine skiver. Skal man derimot skure gulvet bør man velge stivere børster og grovere skiver.

Sjekk at sugenalen ikke har noe smuss eller lo på seg, og at den ellers er som den skal.

Fyll rengjøringsvann i tanken for rent vann og tilsett skumdempemiddel i tanken for skittent vann.

Still inn kjørehåndtaket slik at det er i riktig arbeidshøyde. Håndtaket skal være så langt ned at man kan gå med lett bøyde armer og senkede skuldre. Store maskiner kan man sitte på og kjøre.

 

Under bruk
Senk munnstykket og slå på kjøremotoren, sugemotoren og deretter børstemotoren. Senk børstene eller skivene mot gulvet. Maskinen er nå klar til å kjøre.

Kjør maskinen fremover langs den ene siden av lokalet så langt som praktisk mulig. Ta deretter en stor sving og kjør tilbake. Sving deretter igjen. Neste runde tar du å forskyver deg nesten en maskinbredde til siden og gjentar kjøremønsteret. Kjør i rette raster som overlapper hverandre. Ikke skyv maskinen frem og tilbake. Dette vil bare gi unødvendig store belastninger på rygg og armer.

Oppstår det vannstriper når du svinger eller på andre steder, kan dette fjernes med en fuktig mopp. Dersom maskinen etterlater seg striper når man kjører rett forover bør man sjekke om nalen er skadet eller slitt.

Skal man stoppe for å tømme eller fylle på vann, eller om man er ferdig, skal man først stenge vanntilførselen og heve børstene. Slå deretter av børstemotoren og sugemotoren. Hev munnstykket og slå til slutt av kjøremotoren.

 

Etter bruk
Vanntankene kan ofte tas ut og deretter tømmes i et sluk eller på et toalett. Etter å ha tømt ut vannet, må du rengjøre tanken for skittent vann, sugemunnstykket og børstene/skivene. Tørk av maskinen med en ren, fuktig klut.

 

 

 

Skuremaskin

Veldig skitne gulv kan ha behov for å skures. Ved å bruke en maskin i stedet for håndkraft, sparer vi kroppen. Resultatet blir også ofte bedre. Omdreiningshastigheten hos skuremaskiner er vanligvis lav, 140 omdreininger i minuttet. Høyhastighetsmaskiner har en høyere omdreining, noe som gir søl oppover vegger o.l. ved skuring.

Før bruk
Velg skurebørster eller skureskiver ut i fra hvor du skal skure. Grov skureskive brukes til plane overflater. Skurebørster brukes på gulv med ujevn overflate, for eksempel sklisikre gulv og steingulv med fuger.

Monter en skurebørste eller en føringsskive med skureskive på skuremaskinen. Still deretter skaftet inn i riktig arbeidshøyde. Skaftet skal holdes med nesten rette armer og senkede skuldre.

 

Under bruk
Hold inne kjørebryteren for å starte og kjøre med maskinen. For å holde kontroll på ledningen slik at den ikke kommer i veien eller blir ødelagt, kan den legges over skulderen eller festes i beltet.

Holder man maskinen med begge hender er det enklere å få til en god likevekt i kroppen. Aldri la en gulvmaskin stå lenge å rotere på en og samme plass, da det kan føre til stygge merker på gulvet.

 

Etter bruk
Trekk ut stikkontakten og ta ut føringsskivene/børstene. Vask maskinen med en fuktig, ren klut. Snurr ledningen rundt skaftet. Skureskiver, børster og skurestykker kan skylles under rent vann eller vaskes med vann tilsatt et basisk rengjøringsmiddel.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan få til et godt renhold?

Generelt om bruk av maskiner – Renhold

 

 

For å forenkle renholdet og begrense slitasjen på renholderen kan det i mange tilfeller være aktuelt å bruke renholdsmaskiner.

 

Men før man tar i bruk maskinene, er opplæring ytterst viktig. Man kan lære både ved å lese seg opp, bli lært opp av andre eller ved praksis, altså ved å bruke maskinene. Kun ved riktig bruk kan man få fullt utbytte av maskinen, uten å være i faresonen for å skade seg selv og andre.

 

Ved kjøp av maskiner bør man få leverandøren til å vise hvordan man skal gjøre det. Man bør også prøve ut selv, mens leverandøren observerer. Først når vi vet helt sikkert hvordan maskinen skal brukes kan man fortsette øvingen på egenhånd. Det tar tid å lære seg den riktige måten, men det å lære seg alt riktig fra starten av er likevel den aller letteste metoden.

 

Det som er enda viktigere enn å utnytte maskinkapasitenen til det maksimale er å belaste kroppen til det minimale. Hvordan man på riktig måte skal bruke kroppen under arbeidet er den viktigste faktoren når man skal lære bort bruk av maskiner. Ved å bruke maskiner riktig avlaster man nemlig kroppen.

 

Skal man ta i bruk en ny maskin eller lære en medarbeider hvordan man bruker maskinen starter man med å slå opp metodebeskrivelsene for den aktuelle maskinen. Gå gjennom hva man skal gjøre før bruk, under bruk og etter bruk. Ved senere opplæring kan metodebeskrivelsene brukes for å dobbeltsjekke at vi ikke har glemt av små eller store detaljer.

 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renholdere og tausetsplikt

Renholdere og taushetsplikt

 

 

Hvorfor skal renholdere ha taushetsplikt? Hva skriver man egentlig under på ved en taushetsavtale? Hva er konsekvensene ved å bryte en slik avtale? Kan en taushetsavtale opphøre? Hva skal man gjøre om man ikke har skrevet under en avtale i det hele tatt?

 

Hvorfor taushetsplikt hos renholdere?
Renholdere kan ha adgang til lokaler som kun få andre har adgang til. Mulighetene er derfor store når det gjelder å skaffe seg sensitive eller fortrolige  opplysninger, opplysninger som lett kan selges eller utnyttes på ulike måter. Behovet for taushetsplikt er derfor stort.

På helseinstitusjoner kan for eksempel renholdere overhøre en samtale mellom leger som snakker om navngitte pasienter. Renhold utført på dagtid kan føre til at papirer som skulle vært lagt bort, ligger åpent på pulten til saksbehandlere. Dermed kan renholdere lett lese seg til sensitiv informasjon.

Ved renhold i skoler og barnehager kan renholdere få med seg informasjon om foreldre og barn. Renholdere kan også få tak i eksamensoppgaver før selve eksamen og også se karakterer før de offentliggjøres.

Renhold i banker kan føre til at man får med seg opplysninger om økonomien til enkeltpersoner og bedrifter, i tillegg til andre private opplysninger. Kanskje ser man dokumenter angående planer om aksjeoverføringer eller etablering. Tilgang til opplysninger som renholdere kunne tjent seg rike på kan lett være tilgjengelig. Men det er viktig å huske at det er ulovlig å tjene penger på denne måten.

I kontorbedrifter kan papirer angående ansatte ligge åpent på pulten når man skal rengjøre. Kanskje er det fristende å se på disse papirene, særlig om det gjelder noen vi har kjennskap til. Personalavdelinger i større bedrifter kan ha spesielt mange slike opplysninger lett tilgjengelig.

Jobber man som renholder i Forsvaret kan man få med seg militære hemmeligheter. Kommer disse hemmelighetene ut kan det få store konsekvenser både for landet vårt og folk generelt. I enkelte tilfeller er renholdere spioner under krigstid, siden de har mulighet til å skaffe seg opplysninger som kan være avgjørende for den videre krigføringen. På grunn av dette blir renholdere innen forsvaret sjekket grundig, og de må også undertegne en taushetsavtale.

Som vi ser er det utallige grunner til at renholdere bør undertegne en avtale om taushetsplikt.

 

Hva skriver man under på?
Når man skriver under på en taushetsplikt forplikter man seg til å ikke videreføre opplysninger man får vite om, med mindre opplysningene er nødvendige for at andre skal kunne utføre arbeidet sitt. Oppstår det en kollisjon mellom opplysningsplikten og taushetsplikten, skal taushetsplikten alltid komme i første rekke, med mindre loven sier noe annet. Tenk deg alltid godt om før du videreformidler opplysninger du har fått gjennom jobben.

 

Hva er konsekvensene om man bryter taushetsplikten?
Konsekvensene kan bli store om man bryter taushetsplikten. Kan det bevises at man er årsaken til at sensitive opplysninger har blitt kjent for uvedkommende vil man straffes etter norsk lov, om det er tydelig at man burde skjønt at opplysningene ikke var egnet for andre. Straffeloven har nemlig egne bestemmelser når det gjelder straff ved brudd på taushetsplikten.

 

Hva om jeg ikke har underskrevet en avtale om taushetsplikt?
Uansett om du har undertegnet en taushetsavtale eller ikke, er det som er nevnt over, noe å tenke over. Sett deg selv inn i situasjonen. Du er for eksempel en pasient på et sykehus og får en alvorlig diagnose. Hva om dette hadde kommet ut til alle og enhver på grunn av en pratsom renholder? Et annet eksempel: Banken ringer deg fordi kontoen din er overtrukket. Det blir laget et dokument angående dette, som en renholder tilfeldigvis ser under arbeidet. Plutselig vet hele nabolaget ditt om denne opplysningen. Kanskje renholderen bare sa det til en venn, som ikke skulle si det videre. Som igjen forteller en god venn, som igjen forteller en venn. Det er derfor viktig, nesten uansett situasjon, at man aldri forteller sensitiv informasjon om andre.

 

Kan tausetsplikten opphøre?
Om den som har krav på hemmeligholdelsen samtykker, eller om det trengs vitner i straffesaker for å forebygge at en uskyldig blir dømt, kan taushetsløftet opphøre.
Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Hva er grunnlaget for virksomheter?

 

 

Trangen til å tilfredsstille behov er grunnlaget for all virksomhet, og også grunnlaget for alt vi mennesker foretar oss.

Primærbehov, altså førstebehov, er trangen til å spise, drikke og sove. Dette er naturlige behov. For å kunne leve trenger vi å oppfylle disse behovene.

Når primærbehovene er dekket, vil det komme flere behov som vi også ønsker å få dekket. For eksempel å arbeide, bo godt og elske. Slike behov kalles sekundærbehov. De er mindre grunnleggende behov som vi ønsker å få dekket, men som vi ikke må oppfylle for å leve. Sekundærbehov kan enten være noe vi har lært eller noe vi har skapt. Behovet for nye klær, ny bil og ny pynt til huset kan for eksempel ofte være skapt av reklame.

Hva er grunnlaget for virksomheter?

                   Maslows behovspyramide

 

Behovet for at omgivelsene er ryddige og rene har vært der siden sivilisasjonen ble skapt. Renhold har dermed en sammenheng med behov. Hvor mye renhold man har behov for vil variere fra person til person og fra gruppe til gruppe.

På arbeidsplasser ønsker man renhold for å kunne jobbe i omgivelser som skaper trivsel og har et godt inneklima. De som eier bygninger, uten å oppholde seg i dem, ønsker ofte renhold for å holde overflatene ved like og for at verdier ikke skal ødelegges på grunn av feil behandling.

Forretningslokaler som ønsker renhold har ofte som mål å skape tiltalende lokaler, som dermed trekker til seg flere kunder som igjen øker omsetningen. Dårlig renhold kan på lik linje gjøre at bedriften taper kunder og får dårligere omsetning.

På helseinstitusjoner og i næringsmiddelindustrien er renholdet ytterst viktig. Du kan lese mer om renhold på slike steder her.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

malte flate, marmor og naturstein

Rengjøring av innredning og inventar: Valg av metode

 

 

Hvilken metode man velger når det gjelder renhold av innredning og inventar avhenger av mange forskjellige ting. Vi må som en grunnregel huske å avpasse rengjøring etter overflate, tilsmussing og avtalt kvalitet på renholdet.

I denne artikkelen skal vi ta for oss faktorene som påvirker valg av metode på innredning og inventar. Her kommer en kort liste over disse faktorene, før vi skal forklare de mer grundig:

  • Tilsmussing
  • Tiden vi disponerer
  • Tilgjengelighet
  • Kravet til renholdshygiene
  • Kravet til rengjøringskvalitet
  • Tilgangen til hjelpemidler

 

Tilsmussing
På grunn av av tørt, løst smuss rengjøres på andre måter enn fastsittende smuss, er tilsmussingen en viktig faktor for valg av metode.

 

Tiden vi disponerer
Noen ganger må vi være ferdig med rengjøringen innen en viss tid. Vi må da velge metoder etter hvor mye tid vi har til rådighet.

Skal man rengjøre i f.eks. et kontorareal mens folk jobber der, må man rengjøre ettersom hvor man kan komme til uten å forstyrre og med lette, raske metoder slik at de som jobber ikke blir forstyrret så alt for lenge. På rom som ikke brukes der og da, kan man bruke lengre tid og dermed har man flere metoder å velge i mellom.

 

Tilgjengelighet
Når ting som vindu og høye skap er vanskelig å komme til for å rengjøre er valg av rett utstyr som forenkler arbeidet minst like viktig som hvilken renholdsmetode man velger.

 

Kravet til renholdshygiene
Kravet til renholdshygiene er spesielt viktig å tenke over på sykehus, i institusjoner og i næringsvirksomheten. På disse plassene er det et høyt krav til hygiene, og om man ikke følger disse kravene kan det få store konsekvenser.

Les mer om krav til hygienisk standard her 

 

Kravet til rengjøringskvalitet
Kunden vil ofte oppgi hvor nøye renholdresultatet skal være. Dette er noe vi må ta utgangspunkt i når vi skal vaske. Noen av kravene som kan settes er:

  • En maksgrense for støvdekkeprosent på usyret vi vasker med, før rengjøring.
  • Hvordan kvaliteten på det ferdige arbeidet skal være.
  • Krav til prosedyrer og renholdshygiene.

Les mer om ulike måter å måle renholdsflater på her

 

Tilgangen til hjelpemidler
Ofte vet vi hvilket utstyr og hjelpemidler som burde blitt brukt for å oppnå et best, raskest og mest tilfredsstillende renhold. Men hva skal man gjøre om dette utstyret ikke er tilgjengelig? Man kan jo såklart godta situasjonen som den er. Dette vil dog stoppe utviklingen og aldri gjøre ting bedre. Det å finne alternative løsninger er en god ide. Dette vil sette kreativiteten i sving, mange oppfinnelser har blitt skapt på grunn av løsningsorientering.

Det aller beste kan dog være å argumentere for innkjøp av det utstyret, de maskinene og hjelpemidlene som ville gjort jobbene enklere å bedre. Finn gode argumenter på hvorfor dette burde blitt kjøpt inn og kom også med økonomiske argumenter når du skal ta dette videre til sjefen.

 

Les også:

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Normalrengjøringsmidler og sanitærrengjøringmidler: Sammensetning, egenskaper og bruk

 

 

Midler som brukes til regelmessig rengjøring deles inn i tre grupper: Normalrengjøring, grovrengjøring og sanitærrengjøring. Gruppene er delt inn ut i fra pH – verdien i produktene. Hver gruppe har likevel varianter med ulik pH – verdi. Vi skal i denne artikkelen ta for oss gruppene normalrengjøringsmidler og sanitærrengjøringsmidler. Hva inneholder de? Hvor kan de brukes?

 

Normalrengjøringsmidler

Alle flater som tåler vann kan rengjøres med normalrengjøringsmidler. Normalrengjøringsmidler merkes med grønn fargekode. Vi kan dele normalregnjrøingsmidler inn i tre kategorier:

  • Svakt sure, pH 5 – 6,5
  • Nøytrale, pH 6,5 – 7,5
  • Svakt basiske pH 7,5 – 9

Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5 – 7,5)
Flater med lett og/eller tørr tilsmussing, vinduspuss og oppvask er eksempler der nøytrale normalrengjøringsmidler brukes. Slike midler inneholder ofte syntetiske anioniske tensider, fargestoffer, parfyme og et tykningsmiddel. Midlene kan også tilsettes et middel for å dempe skummet fra produktet, slik at det blir lettere å rengjøre blant annet maskiner. Organsike løsemidler kan tilsetter for å lette kunne fjerne fastsittende smuss. Nøytrale normalrengjøringsmidler kommer i flytende form.

 

Svakt sure normalrengjøringsmidler (pH 5 – 6,5)
Rengjøring av ulike metaller som rustfritt stål og krom og rengjøring av lett tilsmussing i sanitærrom er det som svakt sure normalrengjøringsmidler brukes til. Slike normalrengjøringsmidler er satt sammen likt som de nøytrale, men de er også tilsatt syrer for å lettere kunne hydrolysere fett og løse opp kalk, rust og irr. Svakt sure normalrengjøringsmidler kommer kun i flytende form.

 

Svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5 – 9)
Regelmessig og periodisk rengjøring av tilsmussede flater som malte vegger og tak, gulv, innredning og inventar er det man bruker svakt basiske normalrengjøringsmidler til. Slike produkter inneholder for det meste de samme komponentene som i nøytrale normalrengjøringsmidler, men er også tilsatt baser. Basene er hjelpestoffer som øker renholdseffekten til tensidene. Basene hjelper også til med å løse opp fett. Svakt basiske normalrengjøringsmidler finner i både flytende og fast form.

 

 

Sanitærrengjøringsmidler

Sanitærrengjøringsmidler brukes til periodisk rengjøring i våtrom slik at vannuløselig smuss som kalk, rust og irr blir løst opp. Slike midler består for det meste av organiske og/eller uorganiske syrer. Syrene løser kjemisk opp metallsalter og oksider slik at disse blir forvandlet til vannløselige salter som enkelt kan skylles bort. Sterke syrer hydrolyserer proteiner og karbohydrater på lik linje som sterke baser og virker derfor også desinfiserende.

I seg selv har syrene ingen reholdseffekt. Den må syntetiske tensider sørge for. De løser nemlig opp fett og smuss. Surhetsgraden i middelet er omvendt proporsjonal med mengden tensider i middelet. Svakt sure midler har derfor mest tensider og de sterkt sure midlene har minst tensider. For å forhindre at syrene middelet angriper overflaten, da spesielt metalloverflater, kan det være nødvendig med en korrosjonsinhibitor. Det finnes dog visse syrer som inhibitorer ikke kan beskytte mot på emalje.

Løsemidler kan også være tilsatt i sanitærrengjøringsmidler, for å lettere løse opp organisk smuss og fett.

Sanitærrengjøringsmidler kan deles opp i to grupper:

  • Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 5 – 2)
  • Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2 – 0)

 

Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 5 – 2)
Middels sure sanitærrengjøringsmidler brukes til periodisk rengjøring til grundig rengjøring av sanitærutstyr og enkelte metaller for å fjerne kalkbelegg og irr. Produktene brukes ikke til daglig rengjøring i sanitærrom. Syren i produktet kan nemlig angripe fugematerialer som ikke tåler syrer, overflater av marmor, visse typer plast og enkelte metaller, spesielt sink.

Mange av de samme stoffene som brukes i svakt sure normalrengjøringsmidler brukes også i middels sure sanitærrengjøringsmidler. Forskjellen er at det her brukes mindre tensider og mer organiske og uorganiske syrer. Midlene blir også tilsatt inhibitorer tilpasset bruksområdet produktet er tiltenkt.

Middels sure sanitærrengjøringsmidler kommer i flytende form.

 

Toalettrensemidler
Toalettrensemidler kommer under gruppen middels sure sanitærrengjøringsmidler. Det er ofte tilsatt et tykningsmiddel i flytende toalettrensemilder. Spruter man dette tyktflytende middelet langs kanten på toalettskålen vil det langsomt renne nedover og får dermed tid til å løse opp ting som rust og irr.

 

Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2 – 0)
Sterke organiske syrer og kun noe tilsetning av tensider og inhibitorer er ofte det sterkt sure sanitærrengjøringsmiddel bygges opp av. Slike midler er svært aggressive og angriper det meste av materialer. De brukes derfor kun når andre midler ikke fungerer, for eksempel på tungt løselige belegg av rust, irr og kalk. Slik tilsmussing kan oppstå i dusjer, baderom, toalettskåler og servanter. Porselen og keramiske fliser tåler ofte kontakt med sterke syrer. Forkrommet eller forniklet materiale i avløpshull og på kraner, ikke-syrefaste fugemateriale på flislagte vegger og gulv blir derimot angrepet av sterke syrer.

For å redusere den aggressive virkningen er det viktig å skylle flaten godt etter rengjøring med sterkt sure sanitærrengjøringsmidler.

Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler kan også brukes for å fjerne sementsøl ved byggvask.

Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler finnes i flytende form.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva innebærer takvask?

Utvendig takvask

Det er selvfølgelig snakk om utvendig takvask. Rengjøring av taket er for å forebygge uønsket vekst av lav, alger og mose som fester seg over tid. Om dette ikke blir fjernet, vil taket ta skade på grunn av frostspreng.

Frostspreng skjer når mosen mellom taksteinen inneholder vann og temperaturen legger seg under 0 grader C. Dette forårsaker at takstein blir flyttet ut fra sin opprinnelig plassering og kan medføre at taksteinen deler seg.

Mye mose på tak er ofte grunnen til at det oppstår lekkasje. På grunn av at mosen holder godt på vann, øker sannsynligheten for at det dannes råte under taksteinen. Når taket da blir utsatt for hardt vær, er det ikke mye som skal til for at vannet trenger inn og skaper tak-lekkasje.

Du kan lese mer om takvask her: http://renholdtrondheim.org/takvask-trondheim/

 

Her ser du et klassisk eksempel der mosen har lagt seg godt inne i mellom taksteinen. Dette bildet ble tatt noen timer etter at taket fikk en real omgang med høytrykksspyler, men som du ser er det mye som ikke ville løsne.

Siden det man ikke skal vinkle strålen slik at den spruter mellom taksteinen, må man ty til andre tiltak for å oppnå et perfekt resultat.

For å få fjernet alt av mose på tak, er vi nødt til å bruke mindre stålbørster som kommer til i mellom taksteinen. Dette er tidkrevende men likevel viktig for vedlikehold av tak som er utsatt for mosevekst.

Når all mose er børstet bort, er det viktig å påføre middel som forhindrer at mosen kommer tilbake igjen. I dette tilfellet var det ytterst viktig, da mosen over årene har skapt en porøs overflate på taksteinen som gjør det enklere for mosen å komme tilbake.

Om du ikke ønsker å ta på deg jobben selv, er vi i Stjern Service mer enn behjelpelig.

Vi tilbyr gratis og uforpliktende befaring av ditt tak!

Periodisk takvask

  • Spyling av tak
  • Rengjøring av takrenne
  • Inspisering av tak
  • Rette på plass takstein

Fjerning av mose på tak

  • Takvask med høytrykksspyler
  • Rensing av mose mellom takstein
  • Rengjøre takrenne
  • Påføring av mose og algedrepende middel