Hva innebærer takvask?

Utvendig takvask

Det er selvfølgelig snakk om utvendig takvask. Rengjøring av taket er for å forebygge uønsket vekst av lav, alger og mose som fester seg over tid. Om dette ikke blir fjernet, vil taket ta skade på grunn av frostspreng.

Frostspreng skjer når mosen mellom taksteinen inneholder vann og temperaturen legger seg under 0 grader C. Dette forårsaker at takstein blir flyttet ut fra sin opprinnelig plassering og kan medføre at taksteinen deler seg.

Mye mose på tak er ofte grunnen til at det oppstår lekkasje. På grunn av at mosen holder godt på vann, øker sannsynligheten for at det dannes råte under taksteinen. Når taket da blir utsatt for hardt vær, er det ikke mye som skal til for at vannet trenger inn og skaper tak-lekkasje.

Du kan lese mer om takvask her: http://renholdtrondheim.org/takvask-trondheim/

 

Her ser du et klassisk eksempel der mosen har lagt seg godt inne i mellom taksteinen. Dette bildet ble tatt noen timer etter at taket fikk en real omgang med høytrykksspyler, men som du ser er det mye som ikke ville løsne.

Siden det man ikke skal vinkle strålen slik at den spruter mellom taksteinen, må man ty til andre tiltak for å oppnå et perfekt resultat.

For å få fjernet alt av mose på tak, er vi nødt til å bruke mindre stålbørster som kommer til i mellom taksteinen. Dette er tidkrevende men likevel viktig for vedlikehold av tak som er utsatt for mosevekst.

Når all mose er børstet bort, er det viktig å påføre middel som forhindrer at mosen kommer tilbake igjen. I dette tilfellet var det ytterst viktig, da mosen over årene har skapt en porøs overflate på taksteinen som gjør det enklere for mosen å komme tilbake.

Om du ikke ønsker å ta på deg jobben selv, er vi i Stjern Service mer enn behjelpelig.

Vi tilbyr gratis og uforpliktende befaring av ditt tak!

Periodisk takvask

  • Spyling av tak
  • Rengjøring av takrenne
  • Inspisering av tak
  • Rette på plass takstein

Fjerning av mose på tak

  • Takvask med høytrykksspyler
  • Rensing av mose mellom takstein
  • Rengjøre takrenne
  • Påføring av mose og algedrepende middel
Navn og begreper innen kjemi

Kjemi: Løselighet og oppløsning

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss løselighet og oppløsning. Hva er oppløsning og løselighet? Hva har dette med renhold å gjøre?

 

Oppløsning

Faste stoffer, gasser og væsker kan alle løses opp i vann eller i organiske løsemidler. Et stoff som løses opp i et annet trenger ikke å være en kjemisk reaksjon, men det kan være det. Salt løst opp i vann vil for eksempel få saltet til å deles opp i de enkelte ionene det består av:

NaCl + vann —-> Na+(aq) +Cl-(aq).

“aq” i parentes bak er ion betyr at det er løst i vann.

 

Løselighet

Løseligheten til et stoff betyr hvor mye stoff man kan løse opp i et bestemt type oppløsningsmiddel (f.eks vann). Løseligheten til ulike stoffer varierer i stor grad. Her er eksempler på løseligheten til ulike stoffer i vann på 25 grader (løselighet, gram per liter vann):

  • Koksalt (NaCl) = 360 g
  • Sukker = 2 110 g
  • Lut (NaOH) = 420 g
  • Etanol (sprit) = kan blandes i alle forhold med vann
  • Karbondioksidgass = 1,44 g

Oppløsningsevnen avhenger svært mye av temperaturen. Jo høyere temperatur, desto mer stoff kan løses opp per liter oppløsningsmiddel. 

 

Oppløsning/utfelling av pH
pH er også en viktig faktor når det gjelder oppløsningsevnen til vann. Ved å tilsette litt syre eller base kan man faktisk få uløselige stoffer til å oppløse seg i vann. Løste stoffer kan på samme måte felles ut igjen med de samme tilsetningene. Et velkjent eksempel er når man ved hjelp av sure midler løser opp kalkavleiringer i våtrom. Kalkavleiringer består nemlig av kalsiumsalter som er uløselige i vann. Tilsetter man derimot litt syre vil saltet gå i oppløsning. Gjør man pH-verdien høy igjen vil saltene felle ut på nytt.

Les mer om pH her

 

Vann som løsemiddel
Putter vi et stoff opp i en bøtte vann og stoffet ser ut til å forsvinne, er dette fordi stoffet er blitt helt oppløst i vannet. Har stoffet farge, vil ofte løsningen også få farge.

Løser man opp en annen væske i vann, for eksempel eddiksyre, får vi en homogen blanding. Vann og eddiksyre kan nemlig blandes sammen i alle forhold. Men blander man for eksempel eddik og matolje vil man se at væskene ikke blander seg. Disse væskene sammen har nemlig to faser. Ferdigblandet dressing med eddik og matolje er tilsatt emulgatorer som gjør at væskene blandes. Dette har med molekylstrukturen  og fordelingen av elektriske ladninger å gjøre. Vannmolekyler har nemlig noen svake positive og negative ladninger. Vannmolekylet er en såkalt polart på grunn av at det er to poler på molekylet med motsatte ladninger. Dette gjør vann til et polart løsningsmiddel. Slike løsemidler løser best opp polare eller ladede stoffer. Det går for eksempel som oftest bra å løse ioner i vann, men det er noen unntak, blant annet enkelte salter. Bruker man for eksempel hardt vann til renhold vil tungtløselige kalsiumsalter utløses og gjøre vannet grumsete.

Fett kan ikke løses i rent vann. Dette er på grunn av den sterke overflatespenningen til vannet. Kreftene som holder vannet sammen er nemlig sterkere enn tiltrekningskraften mellom vann og fett. Alle væsker har såklart en overflatehinne (det øverste eller ytterste molekyllaget i en væske), men hos vann er tiltrekningskraften mellom disse ytterste  molekylene svært sterke. Det er dette som gjør at vann danner dråper og at små, lette insekter kan gå på vannet.

Les mer om væsker her

 

Oppløsning og energi
Enkelte stoffer, for eksempel lut, blander seg lett med vann. Det blir dermed utviklet energi i form av varme. Når det er vanskelig å løse opp et stoff, vil beholderen vi prøver å løse opp i bli kald. Dette er på grunn av at det brukes energi for å løse opp stoffene. Tilsetter man varme ved å for eksempel sette en kjele på en varm komfyrplate, vil det enkle oppløsningen.

Les mer om energi her

 

Løselighet og renhold
Når vi vasker kan vi løse opp smuss og forurensninger mer vann. Men enkelte typer smuss, blant annet fett og protein, er ikke-vannløselige. Vi må da bruke kjemikalier.

Baskiske midler kan for eksempel bryte ned smusset. Høy pH fører til at smusset blir helt eller delvis brutt ned til mindre molekyler. Små molekyler er ofte enklere å løse opp i vann. Lut kan blant annet forsåpe fett og gjøre fettet løselig i vann.

Tensider er et annet kjemisk middel som forenkler oppløsningen av smuss. Rengjøringsvann med tensider har nemlig lavere overflatespenning og trenger derfor lettere inn i smusset, slik at vi får løst det opp.

Avleiringer i sanitærrom krever sure midler for å løses opp. Eksempler på slike avleiringer er salter som ikke løses opp i vann eller basiske midler. De lar seg derimot løses opp i et surt miljø. Syrene gjør de avleirede stoffene om til løselige former, slik at vi kan fjerne dem med rengjøringsvann.

Man må være obs på at både sure og basiske midler kan ødelegge overflaten. Sure midler kan blant annet fort ødelegge flisfuger og forkrommet utstyr som vi ofte finner i sanitærrom. Man skal derfor ikke bruke de sure midlene mer enn det som er absolutt nødvendig.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Organisk kjemi

Organiske stoffgrupper

 

 

Vi har tidligere tatt for oss organiske stoffergrupper bestående av en karbonkjede og en eller flere andre atomer eller atomgrupper. Her skal vi derimot ta for oss organiske stoffgrupper som er ganske så ulike i forhold karbonkjedene i nevnte artikkel. Det vi skal ta for her er nemlig:

  • Estere
  • Sukker
  • Fett
  • Såper
  • Syntetiske tensider
  • Løsemidler.

 

Estere
Estere er satt sammen av de funksjonelle gruppene i en organisk syre i tillegg til en alkohol. Resultatet blir en ester og vann. Estere flest har en god og fruktig lukt. I naturen finner vi estere i frukt. Kunstige fruktaromaer lages med samme type estere som de vi finner naturlig.

 

Sukker
Sukker er en noe spesiell gruppe av organiske molekyler. Sukkermolekyler kan koble seg sammen. Disakkarider er navnet på molekyler med to sukkerenheter. For eksempel er sukrose en disakkarider med både glukose og fruktose. Laktose er også disakkarider med stoffene galaktose og glukose.

Korte sukkerkjeder kalles oligosakkarider, mens lange sukkerkjeder kalles polysakkarider. Et eksempel på en lang sukkerkjede er stivelse.

 

Fett
Fett er flere kompliserte stoffgrupper, men her skal vi kort og enkelt kun ta for oss fettsyrer. Når det gjelder fett er fettsyrer den aller viktigste stoffgruppen. Fettsyrer er karboksylsyrene med likt antall C-atomer og en C-kjede på minst fire atomer. De korteste fettsyrene er i flytende form og er en viktig ingrediens i planteoljer. Jo lengre kjedelengde, jo høyere smeltepunkt. De lengste fettsyrene har derfor så høy smeltetemperatur at de er faste i romtemperatur. Er C-kjeden umettet på et eller flere punkter vil dette sette ned smeltepunktet sammenlignet med en like lang kjede med bare mettede fettsyrer.

 

Såper
Fet og lut er ingrediensene til såper. Fettet som brukes er av typen triglyserider. De har store molekyler bestående av tre fettsyrer som er satt sammen med et glyserolmolekyl.

Fettsyresåpe skapes ved at fettsyrene av glyserolen spaltes og H-atomet i karboksylsyregruppen byttes ut med natrium- eller et kaliumatom. Fettsyrene kan skaffes både fra planteoljer og dyrefett. Et eksempel på en såpe som lages på denne måten (naturlig såpe) er grønnsåpe.

 

Syntetiske tensider
Syntetiske tensider er såpelignende stoffer som kjemikerne har funnet opp. Virkningen er lik er lignende som for naturlige såpetensider. I dag er utvalget stort når det gjelder syntetiske tensider. De danner en base for et stort utvalg av renholdsmidler. Fordelene med syntetiske tensider er at de ikke er like følsomme for hardt vann.

 

Løsemidler
Mange grupper organiske molekyler fungerer som såkalte organiske løsemidler. I hovedsak gjelder dette stoffene alkaner, alkener, alkoholer og aromatiske stoffer. Slike løsemidler kan løse opp fett og andre stoffer som vann ikke klarer å løse opp. Stoffer som estere, aldehyder, ketoner og en kombinasjon av disse er mye brukt som løsemidler. White-spirit er for eksempel en blanding av ulike hydrokarboner og aromatiske stoffer som benzen og stoffer beslektet med benzen.

Les mer om løsemidler her

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vedlikehold av hud og skinn

Vedlikehold av hud og skinn

 

 

Hvilken overflatebehandling hudmøbler har fått under produksjon har mye å si for hvordan de bør behandles.
Vi kan dele hud inn i to hovedgrupper: Dekkfarget hud og naturhud.

 

Dekkfarget hud
Dekkfarget hud vil si hud som er lakkert med en farge som dekker helt. Slik hud er smussavstøtende og derfor enkle å holde rene ved hjelp av en fuktig klut.

Vær obs på at du ikke må bruke en grov mikrofiberklut. Grov mikrofiber kan nemlig skade den tynne lakkfilmen.

 

 

Naturhud
Naturhud er hud som er vegetabilsk garvet eller kromfarget og anilinfarget. Slik hud har ingen overflatebeskyttelse. Bruk derfor en tørr myk klut for å tørke av huden når den er skitten. Er rensing nødvendig må dette utføres av profesjonelle fagfolk.

 

Les mer om hud og skinn her

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Plastbelegg, teglstein og terazzo

Rengjøring av fasader

 

 

Fasader kan over tid bli angrepet av sur nedbør, aggressive gasser i luften, støv og skitt. Det kan derfor være nødvendig å regelmessig rengjøre fasaden for å hindre at forurensningen skader overflaten og for at fasaden skal holde seg fin. Belastningene bygget blir utsatt for bestemmer hvor ofte det er nødvendig å rengjøre fasaden.

Det er tre typer metoder som er vanlige å bruke når det gjelder vask av fasader. Vi skal her ta for oss de forskjellige metodene.

 

Vasking og spyling
Høytrykksspyling der vi avpasser trykket og temperaturen i forhold til materialene i fasaden, kan brukes på de fleste fasader. Vær oppmerksom på at skader som frostsprenging, saltutslag og andre fuktskader kan oppstå ved overdreven spyling med høyt trykk og mye vann.

Spyling sammen med kjemikalier gir best resultat. Dette gjøres ved at man legger på rengjøringsmidlet i en egen operasjon nedenfra og opp. Etterpå må flaten bearbeides med høytrykk nedenfra og opp. Avslutningsvis må man skylle av oppløst smuss og rengjøringmiddel, ovenfra og ned.

Varmt vann vil gjøre effekten av rengjøringen relativt mye bedre. Det man må huske da er at sprø materialer og sammensatte materialer med ulik temperaturutvidelse eller fugemasse kan skades av høye temperaturer eller for høyt trykk. Man må derfor avpasse vanntrykk, temperatur og avstand etter hvilke fasademateriale det er snakk om.

Rengjøring med damp er også mulig. Bruker man høytrykks-utstyr med damp kan det føre til at temperaturen i veggen øker til 35-45 grader. Vær derfor oppmerksom på å tilpasse trykk og temperatur etter overflatematerialet. Sprø materialer og sammensatte materialer kan nemlig ta skade av høyt trykk og høy varme. 

Les om materialer i fasader her 

 

Mekanisk rengjøring
Mekanisk rengjøring utføres med sandblåsing (sand som blåser med trykkluft mot fasaden). Dette sliper bort smusset.

Både tørr sand og våt sand kan brukes til sandblåsingen. Begge metodene kan føre til stor slitasje på fasaden. Mye støy, støv og sand er også negative konsekvenser ved mekanisk rengjøring. Grundig spyling med vann for å fjerne sand og støv er nødvendig etter sandblåsingen.

Det kan også være nødvendig med manuell børsting, skraping eller sliping i tillegg til de vanlige, maskinelle metodene. Må dette gjøres er det nødvendig å være forsiktig for at overflaten ikke skal ta skade.

 

Kjemisk rengjøring
Enkelte ganger kan oppløsing av fastsittende smuss være nødvendig før spyling. Man må ta først fukte porøse materialer med rent vann før kjemikaliene legges på. Dermed trenger ikke kjemikaliene inn og skader materialet.

På plasser hvor smusset ikke har reagert med fasadematerialet, og på aluminium, skal man bruke basiske midler. Vær obs på at sterke, basiske midler kan etse glass om de tørker på glasset.

Selv om sure midler etser og bryter ned mineralske forbindelser i smusset, er det ikke alltid en god idé å bruke dette. Fasadematerialer som marmor, kalkholdig sandstein og aluminium kan etse av sure midler.

Grundig spyling av flaten er viktig etter kjemisk rengjøring. Husk å få bort alt av rester etter kjemikaliene.

 

 

Les også:

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vedlikehold av ulakkert tre

Vedlikehold av ulakkert tre og steingulv

 

 

Vedlikeholde ulakkert tre

For å beskytte ulakkert tre mot å gulne og for å forhindre at fett og smuss trenger ned i treet er vedlikehold nødvendig på lyse treslag som gran og furu. Vedlikehold av ulakkert tre kan gjøres på mange måter, og her skal vi ta for oss noen av dem.

 

Lute
For å hindre at treet gulner, kan man lute det. Uten å skjule bunnfargen vil treet få et gråhvitt laserende skjær. Lut kommer i mange ulike varianter og man finner lut som passer til forskjellige treslag.

Tregulvet må være helt rent og tørt før man starter med lut. Husk også å ta på vernehansker  og briller før du starter.

For å påføre luten kan man enten bruke en nylonpensel, en kalkost eller en syrefast svamp. Påfør jevnt i treets lengderetning. Ofte er det nødvendig med to lag for å få en god nok beskyttelse mot gulning. Vent til det første laget har tørket helt, før et nytt lag påføres.

Etterbehandling med treolje beskytter treet mot smuss. Vent til treet er helt tørt. Dette tar vanligvis 3 til 5 timer.

Etterbehandling med grønnsåpe kan være aktuelt på lyse treslag som gran og furu.

Ved hjelp av en maskin med påsatt renseskive kan man slipe bort trefiber som har reist seg mens gulvet var vått, om nødvendig.

 

 

Grønnsåpebehandle
Bruker man relativt sterkt grønnsåpevann noen ganger vil treet begynne å bli mettet. Grønnsåpen trenge nemlig inn i treet sine porer. Etterhvert vil dette føre til en glatt flate som er enkel å rengjøre.

Gran og furu behandles med vann bestående av 1 kg. fast grønnsåpe og 5 liter vann. Avkjøl vannet litt før du starter med arbeidet. Fordel så blandingen jevnt utover gulvet med en mopp eller klut. Deretter må man jobbe rengjøringsvannet ned i treverket i treets lengderetning. Samle til slutt sammen rengjøringsvannet opp med en klut eller mopp, men ikke tørk gulvet helt tørt. Nye gulv bør gjennomgå behandlingen 4-5 ganger, slik at man kan være helt sikker på at treet blir mettet med såpe. Før siste behandling kan det være smart å slipe treet i lengderetningen med slipepapir (120-150). Eventuelt kan man bruke en gulvmaskin påsatt en renseskive.

 

Impregnere
For å gjøre bord og stoler av gran og furu mindre mottakelig for flekker kan man sette de inn med kokt linolje blandet med terpentin.

Start med en grundig rengjøring av flaten. Skur og skyll. Etter at flaten har tørket helt tar man på en blanding av 1 del renset terpentin og en del kokt linolje. Påfør blandingen i treets lengderetning ved hjelp av en myk klut eller svamp. Når man er ferdig skal flaten være jevnt fuktig. La blandingen ligge over natten og tørk av overskytende væske med en myk klut dagen etterpå.

 

Vokse
Ved å overflatebehandle med bivoks kan man gjøre lyse treslag som eik, ask, lønn, gran og furu mer smussavstøtende. Påfør voksen i sirkelbevegelser ved hjelp av en myk klut. Fordel voksen jevnt utover flaten. Vent deretter i 10-15 minutter før du polerer treet med en myk klut i sirkelbevegelser. Poler helt til overflaten er gyllen og silkematt. Behandlingen bør gjentas når det er behov for det.

Har flaten blitt skitten bør man først rense den med utblandet trerens. Bruk en fuktig klut. Deretter kan man gjennomføre behandlingen beskrevet over.

 

 

Vedlikeholde steingulv

For å gjøre porøse overflater av marmor, terrazzo, granitt eller kalkstein bedre rustet mot veisalt, misfarging og slitasje kan man krystallisere de. Dette er en kjemisk prosess som gir overflatene en krystallhard overflate. Dette er en prosess som krever nøyaktighet. Kun opplærte fagfolk kan gjøre jobben.

Slitte, misfargede og gamle gul må slipes med en maskin påsatt en slipeskive for stein før arbeidet. Gulvet behandles deretter med kjemiske midler som herder overflaten. Den ferdige overflaten kan vedlikeholdes med steinpolish og polering.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Kunststoffer: Miljø og helse

Kunststoffer: Miljø og helse

 

 

Alle typer materialer er basert på naturlige råstoffer. Kunststoffene, også kalt syntetiske stoffer, minner likevel lite om de stoffene vi kan finne naturlig. På grunn av at kunststoffer er billigere i produksjon enn naturstoffene blir syntetiske stoffer mer og mer brukt, spesielt i industrialiserte land. Men hva har dette å si for helsa vår? Og hvordan påvirker det miljøet rundt oss? Det skal vi se nærmere på nå.

Materialer og overflater i bygninger kan påvirke helsa vår. Det er ikke så nøye for helsa hvilke komponenter produktet er satt sammen av. Det som er viktig er konsentrasjonen av de stoffene produktet gir fra seg, også kalt avgassing eller emisjon. Bygningsmaterialene rundt oss kan nemlig gi fra seg stoffer som irriterer luftveiene, fremkaller allergi og til og med øker sjansen for kreft.

Ulike materialer kan virke belastende på innemiljøet ved at de gir fra seg støv og tekstilfibrer, gir vekstvilkår for mikroorganismer, og er vanskelige å rengjøre. Vi skal ta for oss noen av de mest brukte kunstmaterialene. Hvordan påvirker de miljøet rundt seg?

 

Plast
Det finnes et stort utvalg av materialer i plast. PVC-plast, dørblad i plastlaminat, laminatplanker eller syntetisk gummibelegg på gulv og plaststoler er noen av dem. I tillegg er det vanlig å beskytte andre materialer med en plastfilm.

  • Enkelte mener av PVC-plast kan virke negativt på ozonlaget vårt, fører til kreft og endringer i arveanleggene.
  • Avgassing av myknere kan forekomme fra produkter laget av myke plasttyper. Dette gjelder spesielt nye produkter.
  • Hard plast kan være allergifremkallende før den er ferdig herdet. Dette gjelder om plasten er framstilt av epoksy.
  • PVC-plast som når en temperatur på 180 grader, ved for eksempel brann vil avgi en rekke gasser. Tilfører man vann eller hvis det er høy fuktighet i luften vil belegget danne en etsende saltsyredamp.

 

Lim
Formalin er hovedbestanddelen i mange av limsortene som blir brukt til montering av bygningsmaterialer. Limet består av en forbindelse mellom urea og formaldehyd og blir derfor kalt ureaformaldehyh-lim.

Formaldehyd irriterer luftveiene og kan føre til både astma, allergi og hodepine. Om man lufter godt kan man fjerne avgassingen fra formaldehyden betraktelig i løpet av noen få måneder. Avgassingen er etter noen år minimal. Det er regler for hvor mye formaldehyd som er tillatt i byggematerialer, men terskelen for stoffet er meget individuell.

 

I tillegg til formaldehyd har vi også en rekke andre limtyper som brukes sammen med byggematerialer:

Kaseinlim er fremstilt i pulverform og er en type kaldlim. Limet kan brukes i temperaturer ned til 5 grader. Laminering av limtre til innendørs bruk er et av bruksområdene til kaseinlim. Giftstoffer som natriumflorid finnes i limet, noe som gjør det svært farlig om noen skulle finne på å spise det. Limet inneholder også en del kalk som kan føre til hudirritasjoner.

 

PVAC-lim er et lim med råolje som basisråvare. PVAC-lim er egentlig en forkortelse for polyvinylacetat-lim, men kalles også hvitlim, vinyllim og snekkerlim. Det finnes tre typer PVAC-lim. Innendørs lim, utendørs lim og lavtemperqaturlim. Limet er verken helsefarlig eller brannfarlig. Herderen som blir brukt til kaldtvannfast PVAC-lim kan derimot være både sterk og sur og inneholde klorforbindelser. Vask derfor godt om du får limet på for eksempel hendene.

 

Kontaktlim er et lim som brukes mye til liming av laminat, kork og vinylplast mot tre eller trebaserte materialer. Limet finnes både som løsemiddelbasert og vannbasert. Vær oppmerksom på at eksplosjonsfaren er høy for løsemiddelbaserte kontaktlim. Vær også oppmerksom på at avgassingen fra løsemiddelbasert kontaktlim er skadelig for det meste av organer i kroppen. Skal man likevel velge å bruke dette er god ventilasjon svært viktig. Vannbasert kontaktlim er derimot verken brannfarlig eller helseskadelig.

 

Maling/lakk
Løsemiddelbaserte malingsprodukter er det som tørker fortest og slutter med avgassing raskest. Malere som jobber mye med maling og lakk bør derimot velge vannbaserte malinger da det dermed ikke er fare for løsemiddelskader. Vannbaserte malinger avgasser sakte over lengre tid og gir dermed svakere lukt.

  • Lateksmaling og akrylmaling avgir luftveisirritanter under herdeprosessen.
  • Alkydmaling har et stort innhold av løsemidler. Disse løsemidlene er svært irriterende og kan føre til hodepine mens man bruker dem. Malingen lukter derimot svært lite under tørkingen.
  • Linoljemaling avgir en spesiell lukt. Malingen vil avgi løsemidler under tørkingen om man tynner den ut med terpentin eller white-spirit.

Når det gjelder lakk er avgassingen det samme som for malinger med samme type løsemidler.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vaskehjelp Stjørdal – SRS til tjeneste

Stjern Renhold Service AS, ekspanderer nå med sine vasketjenester i Stjørdal kommune

Ved å benytte SRS som er et offentlig godkjent rengjøringsbyrå, kan du være trygg på at renholdet blir utført etter krav og forventninger som ligger i denne type tjeneste. Ved å benytte oss til prøvevask i Stjørdal og omegn, kan vi tilby en fastpris uansett om det er ønskelig med en ukentlig helgevask, hver andre uke eller om det holder med kun 1 gang pr mnd.

NB: Fastprisen inkluderer alle utgifter til oppdraget eks. mva.

Hvorfor velge SRS?

  • Vi er et godkjent vaskebyrå
  • Vi tilbyr meget konkurransedyktige priser
  • Vi fokuserer på å bygge relasjoner med kunden ved å benytte faste renholdere til faste kunder
  • På grunn av vårt brede spekter av tjenester, kan vi skreddersy en løsning akkurat for deg
  • Vi bringer alt av nødvendig utstyr for den jobben som skal utføres
  • Vi tilbyr varierte løsninger for allergikere
  • Med fokus på grønt renhold, tilbyr vi ulike alternative løsninger som besparer miljøet
  • Vi jobber både for private og næring

Eksempler på hva vi kan utføre

  • Skifte og re opp seng
  • Støvtørk og vask av alle overflater
  • Støvsuging av alle rom
  • Kjøring av søppel
  • Rens av tepper
  • Tørrmopping av tak og vegger
  • Vask av alle karmer og listverk
  • Vask av alle gulv i alle rom
  • Dampfresing av områder som er vanskelig å nå
  • Desinfisering av baderom og toalett
  • Rengjøring av hvitevarer inn og utvendig
  • Grundig vask av kjøkkenskap inn og utvendig

Stjern Renhold Service AS tilbyr også:

Vaskehjelp på Stjørdal er bare en av flere tjenester som vi tilbyr!

SRS har opparbeidet seg høy kompetanse innen tjenester som visningsvask, flyttevask, fjerning av mose på tak, fasadevask og kontorvask. Skulle du ønske et pristilbud av oss, kan du benytte deg av vårt kontaktskjema, og vi vil respondere innen kort tid.

Vaskehjelp Stjørdal >>>

Stjørdal tilbake i tid

Vaskehjelp tjenester

Arbeidsplanlegging: Renhold

 

 

Mennesker tar fatt på oppgaver på forskjellige måter. Noen starter bare å jobbe uten planlegging, og tar problemene som de kommer. Andre igjen tar seg god tid til å planlegge og forberede seg til det arbeidet som skal utføres. Dette gjelder også i renholdsbransjen.

 

Noen starter bare å vaske uten å først vurdere renholdsbehovet og tenke på hvordan man på best mulig måte skal oppnå avtalt kvalitet. Dette kalles impulsmetoden. Man blir da blant annet løpende fram og tilbake mellom utstyret og det rommet man vasker i, fordi man hele tiden mangler ett eller annet. Dette tar selvfølgelig mer tid og krefter enn om man hadde planlagt godt på forhånd.

 

God planlegging er mer enn halve arbeidet. Tenk gjennom hva du vanligvis bruker å gjøre i forskjellige romtyper, for eksempel bad og kjøkken. Spør deg selv hva du er nødt til å gjøre og hvordan du på best mulig måte kan kombinere ulike oppgaver. Slik skaper du grunnlaget for god planlegging og dermed også et godt utført arbeid.

 

Her er noen nyttige spørsmål man bør tenke over når man skal planlegge renholdet av et rom:

  • Hvordan er dagens renholdsbehov? Hvordan skal vi eventuelt vurdere dette?
  • Hvilke metoder skal vi bruke? Hvilket utstyr trenger vi til disse metodene?
  • Hvor skal vi begynne med rengjøringen? Og i hvilken rekkefølge bør vi rengjøre ting?
  • Hvordan jobbe på en måte som fører til minst mulig belastninger og slit?

 

Alle disse spørsmålene er spørsmål som er profesjonell renholder bør stille seg før man starter arbeidet. Skriv ned svarene du kommer frem til. Ved å planlegge på en slik måte vil man redusere behovet for å gå inn og ut av lokalet og man klarer i tillegg til å finne frem til rasjonelle måter å jobbe på.

 

Når man har lagt en plan er det etterpå viktig å prøve den ut i praksis. Prøv rett og slett å jobbe etter planen. Kanskje fungerte ikke planen like godt som planlagt. Man må da forandre planen. Til slutt vil man komme frem til en god plan med så praktiske løsninger som mulig.
I starten når man begynner med å arbeide etter en plan, vil det mest sannsynlig ta lengre tid enn til “vanlig”. Det tar tid å legge til seg nye vaner og rutiner, selv om de er bedre enn de gamle vaner. Når man derimot har satt seg inn i og blir vant til de nye rutinene vil arbeidet være både lettere og mer effektivt. Når man lærer seg til å planlegge godt får man til slutt gjort mer på kortere tid, i tillegg til at belastningen blir mindre.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Navn og begreper innen kjemi

Organisk kjemi – Funksjonelle grupper

 

Vi har tidligere tatt for oss den enkleste typen organiske molekyler, nemlig molekyler  som kun består av karbon og hydrogen. I denne artikkelen skal vi derimot ta et skritt videre å se på funksjonelle grupper innen organisk kjemi.

Bytter man ut et hydrogenatomet med andre atomer eller atomgrupper får vi nemlig molekyler og stoffer med helt andre egenskaper. Disse egenskapene blir i hovedsak bestemt etter hvilket atom eller atomgruppe som fester seg til karbonkjeden. På grunn av dette har de nye atomene eller atomgruppene som fester seg til kjeden, fått navnet funksjonelle grupper.

 

Halogener
Når hydrogen byttes ut med et annet atom, får vi den enkleste typen funksjonelle grupper. Dette er bare mulig med såkalte halogener, som kun har en “arm” til å knytte seg med andre atomer: Fluor, klor, brom og jod.

Et eksempel er narkose. Ofte er gasser som narkose hydrogenatomer med flour-, klor- eller bromatomer i stedet for hydrogen.

 

-OH
-OH er alkoholene, en gruppe som kalles hydroksyl. Mange viktige forbindelser oppstår når man bytter ut hydrogen med denne atomgruppen, -OH. Molekylet vil også bli mer vannløselig av hydroksylgruppen. Alkanene er nemlig ikke noe særlig vannløselige, mens alkoholene er helt eller delvis vannløselige.

Har man flere -OH grupper i et stoff får man det som kalles polyalkoholer. Glyserol og etylenglykol er to slike eksempler. Disse stoffene brukes blant annet i renholdsmidler.

 

-COOH
De organiske syrene, karboksylsyrene, danner atomgruppen -COOH, altså karboksyl.

Erstatter vi for eksempel et H-atom med -COOH, får vi eddiksyre. Molekyler med flere karboksylsyregrupper finnes også. Et godt eksempel er sitronsyre.

 

Går det for fort fram? Trykk her for å lese om navn og begreper innen kjemi

 

Aminer
Aminene får vi når vi erstatter et eller flere hydrogenatomer med andre atomer eller atomgrupper. Organiske molekyler som inneholder nitrogen, har i hovedsak fått dette i form av en aminogruppe. Slike stoffer kalles aminer, og blir avledet av ammoniakk.

Dietanolamin er et eksempel på aminer. Dette stoffet er vanlig å bruke i rengjøringsmidler som korrosjonsinhibitor. Korrosjon er en elektrokjemisk reaksjon som i praksis fører til en sakte men sikkert oppløsning av metalloverflater. Metallene deltar i denne prosessen. En korrosjonsinhibitor hjelper derimot metallet til å avlede reaksjonene som fører til oppløsning. Jern som ruster på grunn av luftpåvirkning er et godt eksempel på korrosjon.

Til desinfeksjon brukes de kvarteære ammoniumforbindelsene alkylbenzendimetylammoniumkloridene. Nitrogenatomet har her knyttet seg til to metylgrupper, en fenyl og en alkyl. Nitrogen har bare tre såkalte armer, og molekylet får derfor et positiv ladning, noe som kalles et ion.

 

Alkyl
Fellesnavnet for atomgrupper avledet av alkanene er alkyl. Hydrogenet i en hydrogenkjede erstattes med et alkan som i seg selv er en karbonkjede. En forgreiet karbonkjede blir dermed resultatet. Metyl, propyl, etyl og butyl er eksempler.

 

Aldehyder
Aldehyder er en stoffgruppe som inneholder en karbonylgruppe. Karbonylgruppen sitter i enden av karbonkjeden. Navnet til aldehydene er likt det tilsvarende alkanet, men med endelsen -al.

 

Ketoner
Ketoner er en stoffgruppe som inneholder en karbonylgruppe. Karbonylgruppen sitter på et C-atom som sitter mellom to andre karbonatomer. Navnet til ketonene er likt det tilsvarende alkanet, men med endelsen -on

 

Kombinasjoner
Et molekyl kan godt ha to eller flere funksjonelle grupper, som enten er like eller forskjellige.

 

Kilder:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as
http://www3.lokus.no/index.jsp?marketplaceId=34417953&languageId=3&siteNodeId=71405929&didLogin=true

 

Flyttevask