Grønne blader bed grønt renhold

Økologi

 

Økologi er den delen av naturvitenskapen som beskriver samspillet i naturen. Naturen rundt oss er nemlig et nøye tilpasset samspill. Både i uberørt natur og i det menneskeformede naturlandskapet, finner vi dette samspillet. Vi har en balanse i naturen på grunn av at dyr og planter tilpasser seg omgivelsene sine. De lever på naturlig avgrenset område, med en slik tilpasning til hverandre at de har passe tilgang på næring. Plantemateriale som gress, nøtter, kvist og frø er er mat til ulike arter av planteetere. Planteeterne blir spist av færre rovdyr som igjen blir spist av enda færre rovdyr som står høyere på næringskjeden.

De fysiske omgivelsene er også i likevekt med det levende livet. Jordsmonn, vanntilgang, klima, vær og vind setter grenser for hvor mange dyr og planter som kan leve i et område.

 

Når samspillet ødelegges
Samspillet i naturen kan ødelegges på flere måter. Etter at naturkatastrofer som flom, ras og skogbrann finner sted, tar det tid før en ny balanse opprettes. Et økosystem kan også endres over tid, blant annet grunn av klimaendringer. De som ikke klarer å tilpasse seg må flytte seg (eller dør), noe som gir plass til nye arter i området.

 

Mennesker påvirker naturen
Dersom man skal klare å forstå hvordan vi mennesker påvirker naturen, er det viktig å ha kunnskap om balansen i naturen og hvordan ulike organismer påvirker hverandre og omgivelsene sine. Vi mennesker griper fysisk inn i naturen, noe som fører til forrykket balanse mellom artene og forurensning av kjemikalier som naturen ikke klarer å bryte ned.

 

Økosystem og biosfæren
Et økosystem er et dyre- og/eller plantesystem og deres omgivelser. Eksempler er en dam, en park eller en skog. Man kan også se på hele jorda som er stort økosystem, og da brukes betegnelsen biosfæren.

 

Energi
Dyr og planter bygges opp og brytes ned i en endeløs syklus. For å klare dette trengs det solenergi. Sola er den energien som opprettholder livet på jorda. For at plantene skal kunne vokse og utvikle seg trenger de sollys, karbondioksid fra lufta og næringsstoffer fra jorda. Energien fra sola gjøres om til energi i form av sukker og fett i plantene. Det vil si at plantene produserer organisk materiale.

Plantene blir spist av både små og store dyr. Disse dyrene blir igjen spist av større dyr.

 

Nedbrytere
Mikroorganismer som sopp, bakterier og encellede dyr sørger for nedbrytning av planterester og dyrerester. De bryter ned dette til enkle molekyler som vann, ammoniakk og karbondioksid, som igjen er næringsstoffer til plantene. De kan dermed starte på en ny syklus.

 

Næringsnett og næringskjeder
En næringskjede er en kjede av dyr og planter som spiser hverandre.
Her er noen eksempler:

  • Planter – insekt – rovinsekter – rovfugler.
  • Planter – krepsdyr – små fisk – stor fisk – Rovfugler

Alle organismer har sin plass i næringskjeden. De som spiser planter er førsteforbrukere. De som spiser førsteforbrukerne er andreforbrukere, og slik fortsetter det. De som ikke blir spist er sisteforbrukere. Selv om alle har sin plass i næringskjeden, må det sees på som er grov forenkling. Mange dyr spiser både ulike planter og ulike dyr. Kjedene går på en måte i kryss og tvers av hverandre i et nettverk, altså et næringsnettverk. Et næringsnett kan være ekstremt komplisert og inneholde over hundre arter.

Byttedyr er vanligvis mange flere enn rovdyrene. Rovdyrene er større, men færre. Dette er naturens måte å gi rovdyrene nok mat på. 

Antall arter går altså ned for hvert trinn i en næringskjede. Har man en viss mengde av en art målt i kilogram, finner man 10% av arten på trinnet over i næringskjeden. Dette betyr at bare 10% av energien på et trinn i næringskjeden er tilgjengelig for dem på trinnet over. De resterende 90% blir brukt til å opprettholde bestanden, aktivitet og som erstatning for de som dør. Hadde vi mennesker kun spist planter, kunne vi mettet mangle flere mennesker i dag. Kun 10% av energien i foret vi gir til grisene, blir tilgjengelig for oss.

 

Bæreevne
Antallet av en art som kan overleve over lengre tid i et bestemt økosystem, kan kalles bæreevne. For eksempel har dammen i parken en viss bæreevne både for frosk, fisk og insekter. Dersom næringsgrunnlaget til noen av artene blir dårligere, vil også bæreevnen bli svekket.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.
Posted in Kjemi og økologi, Kunnskap, Økologi and tagged , , , , , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.