Category Archives: Kunnskap

Trendy tepper

Rengjøring av tekstile gulvbelegg: Metodebeskrivelser

Posted on by

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man på best mulig måte skal rengjøre tekstile gulvbelegg. Her får du nemlig metodebeskrivelser på børsting, støvsuging, børstestøvsuging og flekkfjerning på tekstile gulvbelegg.

 

Børste
Teppebørstere er børster som børster opp smuss ved hjelp av børstevalser eller gummiblader. Det finnes alt fra små, enkle børster til større teppebørstere som kan brukes i store yrkesbygg.

Det man gjør er å kjøre teppebørsteren fram og tilbake på gulvet i linjer som er parallelle. Husk å overlappe linjene. Stå med bena i arbeidsretning og hold øverst på skaftet med nesten rett arm. Før tyngden over fra det ene benet til det andre, slik at armer og rygg avlastes.

Små børster tømmes ved at man åpner bunnen på støvbeholderne og tømmer ut smusset i søpla. Store teppebørster har to skuffer som smusset samles opp i . Disse skuffene må tas ut og tømmes i søpla.

For å rense børstene for lo, hår, tråder osv. brukes en liten børstekam. Lange tråder kan klippes for å gjøre fjerningen lettere. Rengjør gummibladene ved å tørke dem med en klut. Husk også å sjekke at hjulakselen er fri for hår og lo, regelmessig. Om nødvendig skal teppebørsteren tørkes med klut før den settes på plass.

 

Støvsuge
Sjekk alltid at støvsugerposen ikke er full og at det er fritt for lo og tråder på børster og hjulaksler før du starter støvsugingen.

Helst bør man bruke støvsugere med hepafilter slik at finstøv ikke blåses ut sammen med returluften.

Munnstykke må velges ut i fra hva som skal støvsuges. Bruk et munnstykke med børste på harde gulv og et teppemunnstykke på teppegulv.

Skaftet skal være så langt at man kan arbeide med rett rygg. Det kan være en god ide å holde skaftet med den ene hånden og ha slangen bak ryggen, for å tvinge fram rett arbeidsstilling(rett rygg).

Når vi støvsuger skal armen være rett og skaftet skal hvile i hånden. Stå med bena i gangstilling i den retningen man arbeider og overfør tyngden fra det ene benet til det andre. Før munnstykket i rolige, parallelle linjer.

 

Børstestøvsuge
Sjekk alltid at støvsugerposen ikke er full og at det er fritt for lo og tråder på børster og hjulaksler før du starter med børstestøvsugingen. Still deretter maskinen i riktig høyde og finn riktig børstetrykk. Når maskinen trekkes fremover er trykket riktig. Håndtaket skal hvile i hånden når vi står med rett rygg og nesten strak arm.

Støvsug i rette linjer og husk at de skal overlappe hverandre. Ikke før børstestøvsugeren fram og tilbake mer enn nødvendig. Dette er både belastende for armer og rygg og gjør renholdet uoversiktlig.

 

Flekkfjerning
Det er viktig å fjerne flekker med en gang de oppstår. Nye flekker er nemlig lette å fjerne, mens gamle flekker er svært vanskelige å få bort.

Start med å teste om tekstilet er fargeekte. Dette gjør man ved å fukte tekstilet på et sted som ikke vises så godt. Press med ett hvitt, sugende papir eller stoff mot den fuktige flekken. Man vil da se om fargen smitter av.

Vann tilsatt nøytralt rengjøringsmiddel  er den enkleste typen flekkfjerningsmiddel. Ferdigblandet spesialmiddel mot flekker er også et alternativ.

Fettholdige flekker må enkelte ganger fjernes med løsemiddel. Her kan man bruke white-spirit eller teknisk sprit.

Når man skal fjerne flekker fjerner man først alt som er løst og tørt ved å bruke redskaper som sparkel, kniv eller lignende. Bruk den butte siden av kniven for å ikke skade tekstilet. Deretter fukter man først rundt flekken med rensevæske før man fukter selve flekken. Dermed vil ikke flekken flyte utover tekstilet. Når man til slutt skal fjerne flekken bruker man et sugende papir eller klut og presser mot feltet som er fuktet. Husk å press, ikke gni. Jobb deg fra ytterkantene og inn mot midten av flekken.

Etter flekkfjerningen kan det være nødvendig å skylle med rent vann. Etter skyllingen tar man en sugende klut eller papir for å få opp mest mulig av fuktigheten fra teppet.

Sørg for en gradvis overgang fra tørt til vått tekstil for å unngå flekkringer.

Her finner du en artikkel om flekkfjering som forklarer hvilket middel man bør bruke til forskjellige typer flekker.

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Hvordan få til et godt renhold?

Hvordan få til et godt renhold?

Posted on by

 

 

Det er mange forskjellige faktorer som bør være på plass om man skal få til et tilfredsstillende renhold. Kunnskap, arbeid, penger, renholdsmidler, maskiner, utstyr, overflater og tid er det som kalles innsatsfaktorer for et godt renhold. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva disse faktorene innebærer og hvorfor de er viktige når det gjelder renhold.

 

Kunnskap
Kunnskap er den aller viktigste innsatsfaktoren. Har man ikke kunnskap nytter det ikke hvor mange andre faktorer man har på plass.

Men hva vil det si å ha gode kunnskaper innen renhold? Gode kunnskaper innebærer kunnskaper om hva som….

  • Reduserer og øker belastningen under arbeid.
  • Reduserer og øker behovet for renhold.
  • Reduserer og øker kostnadene.
  • På enklest mulig måte fjerner smuss.
  • Skader og beskytter oss.
  • Skader og beskytter overflatene.

 

Arbeid
Arbeid med kroppen vår er alltid en viktig faktor, uansett hvor mange maskiner vi har. Riktig arbeid med kroppen er viktig for å unngå belastningskader i armer og rygg.

For at arbeid skal være en positiv innsatsfaktor må vi….

  • Vite hvordan man bygger opp kroppen til å tåle belastningene vi påfører den ved renhold.
  • Lære hva som belaster og hva som beskytter kroppen under arbeid.
  • Øve på og bruke kroppen riktig under arbeid.
  • Velge utstyr, midler og maskiner ut i fra hva som belaster kroppen minst mulig og samtidig gir et godt nok renhold.

 

Penger
God nok økonomi gjør at man kan kjøpe arbeidsbesparende og belastningbesparende utstyr, midler og maskiner. Penger kan brukes på kurs til renholdere slik at de får god opplæring og blir flinkere. Uten penger er det rett og lett vanskelig å drive en reholdsbedrift.

Når man først har penger er det  viktig å bruke penger for å spare penger på renhold. Dette kan man gjøre ved å….

  • Investere i forebyggende tiltak.
  • Kjøpe maskiner, midler og utstyr som letter renholdet og gjør det mer effektivt.
  • Sørge for at renholderene får god opplæring når det gjelder metoder, utstyr og maskiner, midler og ergonomi.

 

Renholdsmidler
Kunnskap om hvilke midler som fjerner hva og hvilke overflater som tåler og ikke tåler hva er viktig når det gjelder renholdsmidler. Vi må kunne velge midler ut i fra hva som er minst belastende å bruke, både for oss selv og overflaten.

For at renholdsmidler skal være en positiv faktor er det viktig at man….

  • Tenke over hva man trenger av midler før innkjøp.
  • Kjøpe inn midler som på en tilfredsstillende måte rengjør og/eller vedlikeholder flatene.
  • Velge midler som ikke belaster oss selv, innemiljøet eller det ytre miljøet.
  • Bruke midler som ikke utgjør skade på overflatene.
  • Få tilstrekkelig med opplæring.
  • Øve på å dosere på en riktig og økonomisk måte.
  • Øve på å bruke midlene på en riktig måte i forhold til blant annet metode og overflate.

 

Maskiner og utstyr
Det finnes utallige maskiner og utstyr innen renhold. Men hva bør man velge? Hva klarer man seg bede uten?

For at maskiner og utstyr skal være med på å gjøre renholdet bedre, enklere og mer økonomisk er det viktig å….

  • Tenke gjennom hva som faktisk trengs av maskiner og utstyr før innkjøp.
  • Tenke gjennom om man kommer til å “tjene tilbake” prisen på maskinen eller utstyret. Dette kan gjøres via oppdrag der maskinen/utstyret er økonomisk sparende og via utleie av maskinen/utstyret. Om ikke kan det være bedre å leie, i stedet for å kjøpe.
  • Kunne gi gode, saklige grunner til hvorfor maskinen eller utstyret er nødvendig å kjøpe. Mindre belastning, kortere arbeidstid og bedre renholdresultater er eksempler på gode argumenter.
  • Velge maskiner og utstyr som gir best mulig resultat samtidig som minst mulig belastning på renholderene.
  • Sørge for at alle som skal bruke maskinen og utstyret får tilstrekkelig med opplæring.
  • Øve seg på å bruke kroppen riktig under arbeidet. Ved nye maskiner og utstyr er det greit å rengjøre sakte i starten, slik at man øver inn en riktig teknikk.
  • Bruke maskiner og utstyr riktig i forhold til ting som overflate og metode.

Ønsker du å leie renholdsmaskiner?

 

Overflater
Hvilken renholdsflate det er snakk om har mye å si for behovet for renhold og vedlikehold. Mørke, smusskamuflerende materialer kan se fine ut lenge etter renhold. Gulv i lysere, utilpasset materiale kan se skittent ut kort tid etter vask. Enkelte overflater trenger mye vedlikehold, andre overflater er så og si vedlikeholdsfrie. Moppen/kluten glir lett på noen overflater, mens man på andre overflater må bruke mye makt. Noen flater suger til seg flekker og søl, mens andre slipper flekkene lett ved rengjøring.

Det beste er å ta hensyn til dette før og under bygging. Men ikke alle tenker over dette under bygging. For at oveflatene skal være en god innsatsfaktor må de….

  • Være smusskamuflerende.
  • Være enkle å rengjøre.
  • Kreve minimalt med vedlikehold.

Les mer om krav man bør stille til overflater på gulv, tak og vegger 

 

Tid
Selv om det tar tid å lære seg å bruke maskiner, utstyr og midler på en skikkelig måte, er det dette som er mest tidsbesparende og økonomisk i lengden.

Vi sparer tid på renholdet ved å ha…

  • Arbeidsbesparende midler, maskiner og utstyr.
  • Skikkelig og god opplæring.
  • Mye kunnskap.

 

Les også: Hvordan rengjøre best mulig

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Fine gardiner

Gardiner

Posted on by

 

Gardiner utgjør mye når det gjelder utseende til ett rom. Men hvordan velge gardiner? Hva er viktig å tenke over? Hvilke krav bør man stille til gardinstoffet? Hvordan skal man klare å finne ut hvor mye stoff man trenger? Og hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte? Alt dette og mer, får du vite her.

 

Generelle tips
Gardinene bør passe til resten av fargene og stilen i rommet. Dominerende gardiner som får resten av rommet til å “forsvinne” er noe man bør unngå. Det kan være viktig å prøve ut gardinene i form av prøveoppheng i det vinduet de skal henge, før du kjøper dem. Forskjellen kan være stor fra tøyrull til å være faktiske gardiner i din stue. Husk også å sjekke hvordan gardinene ser ut fra utsiden.

 

Fibrer som ofte brukes i gardiner
Ull, bomull, lin, viskose, akryl, polyester og glassfiber er de mest brukte fibrene i gardiner. Sjekk ut linkene for å se en oversikt over de forskjellige fibrene, blant annet hvilke egenskaper de har og hvordan de bør vedlikeholdes.

Det er vanlig å blande bomull og polyester i gardiner. Lin og bomull er også en vanlig blanding når gardiner lages. Nylon og vikose er en annen vanlig blanding. Når flere fibrer er blandet inn i et produkt, må man alltid vedlikeholde produktet slik det svakeste fibret skal vedlikeholdes.

 

Krav som bør stilles til gardinstoffet

  • Et gardinstoff bør være vaskeekte og renseekte. Da vil ikke fargene forandre seg merkeverdig etter vask eller rens.
  • Krympefritt gardinstoff er et must. Krymper en gardin bare noen få prosent har det mye å si for lengden til gardinen.
  • Gardinstoffet bør tåle sol og lys. Hvor mye lys og sol gardinen bør tåle kommer ann på om de skal stå i sørvendte eller nordvendte vinduer. Hvor god lysekthet et stoff har bestemmes av en skala fra 1 til 8, der 8 er best. Vær obs på at lyse gardiner lettere falmer enn mørke, da mørke gardiner har mer fargepigmenter.
  • Noen ganger er det greit med lystette gardiner, for eksempel på soverom. Undergardiner eller fôr kan også være et alternativ.
  • Gardinene bør være enkle å rense, vaske og etterbehandle, spesielt om de henger et sted der de fort blir skitne.
  • God og fin draperingevne er viktig når det gjelder gardiner. 

 

Hvor mye stoff trenger jeg til gardinene?
Det kan være vanskelig å vite hvor mye stoff man skal kjøpe når man skal ha gardiner. Dette avhenger i stor grad av hvilken type gardin man skal ha og på hvilket oppheng man skal ha. Her er likevel noen generelle tips:

  • Eksempler på opphengsystemer er lette, tynne gardiner som dekker hele vinduet og fortrekksgardiner som trekkes ved hjelp av en motor. Det finnes mange forskjellige opphengssystemer og det er viktig å tenke over hva som passer best til akkurat deg og ditt behov.
  • Gardinene bør aldri gå helt ned til gulvet. 1-3 cm over gulvflaten er nødvendig for å få til tilfredsstillende rengjøring under gardinene.
  • Aldri ha gardiner slik at de dekker til en ovn. Gardinene bør faktisk ikke så mye som være i kontakt med en ovn der de henger til vanlig. Støv som virvler opp vil da nemlig gjøre gardinene mye fortere skitne. I tillegg er det også brannfarlig på grunn av varmen som ovnen gir i fra seg.
  • Gardiner som henger i vinduer der vindusbrettet er veldig brett bør gå helt ned til vindubrettet.
  • Husk å beregne krympingsmonn om stoffet kan krympe i vask eller ved rens.
  • Vær obs på at mønstrede gardiner med stor mønsterstørrelse kan føre til mange meter ekstra stoff.  
  • Regn med en rynkeprosent på minst 50, og opptil 200% ved bruk av tynne stoffer.

 

Mål og søm
Det er viktig å måle nøyaktig, gjerne med en tomstokk. Har du de nøyaktige målene, kan ofte butikkansatte hjelpe til med resten: Hvor mye stoff du trenger, hvilken søm som anbefales, om gardinene bør fôres og om du vil ha det lystett; hva som egner seg til undergardiner.

 

Brennbarhet
Det kan være viktig å sette seg inn i hvor brennbart forskjellig fibrer er, slik at man finner rett stoff etter hvor gardinene skal henge. Alternativene er mange, så her tar vi bare for oss det grunnleggende:

  • Bomullsgardiner som er løst vevd er det aller mest brennbare når det gjelder gardiner, og er derfor mest brannfarlig.
  • Minst brennbare er ullgardiner, ullgardiner er altså et ganske brannsikkert alternativ.
  • Skal man være helt sikker på at det ikke oppstår brann i gardinene, er glassfiber det beste. Det er nemlig ikke mulig å tenne på glassfiber.
  • På butikken kan man finne flammeresiterende fibrer. Disse flammehemmende materialene er merket.

 

Hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte

  • Skal man vaske eller rense gardinene er det viktig å følge vedlikeholdmerkingen.
  • Fjern alle kroker og ringer før vask/rens. Rist også ut alt av løst støv.
  • For å unngå alt for mye skrukker bør gardinene legges sammen i maskinen.
  • Om behov, bruk forvask. Er gardinene ekstremt skitne kan det i tillegg være lurt å legge de i bløt en stund før vask.
  • Gardinene blir finest om de får drypptørke, så fremt de ikke trenger å strykes. Mens gardinene fortsatt er litt våte bør de henges på plass og strekkes slik de skal være, slik at de henger i de rette foldene og tørker ferdig.
  • Vær obs på at gardiner som har falmet en del kan ha mistet mye av styrken sin. De kan derfor kan bli ødelagt under vask.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Organisk kjemi

Organisk kjemi

Posted on by

 

Organisk kjemi handler om stoffer som består av karbon og hydrogen og varianter, eller såkalte slektninger, av dem. Vi skal i denne artikkelen ta for oss de enkleste formene for organisk kjemi. Vi skal også ta for oss noen hverdagseksempler.

 

Karbon
Karbon har mange spesielle egenskaper. Evnen til å danne lange kjeder av atomer er en av dem. Dette fører til at vi får uendelige kombinasjonsmuligheter for nye stoffer.

 

Bindinger
Vi kan tenke oss at karbon har fire “armer” som kan binde seg til andre atomer. Det kan i tillegg oppstå både doble og tredoble bindinger mellom to karbonatomer. Ved danning av kjeder mellom karbonatomer vil to av bindingene være opptatt av bindinger til forrige eller neste karbonatom, mens de to andre kan binde seg til atomer fra andre atomgrupper. Doble bindinger vil ha en binding til overs for andre atomer, mens tredoble bindinger har ingen bindinger til overs.

 

Alkaner, alkener. alkyner
Organiske molekyler som består av kun karbon og hydrogen, hydrogenkarboner, er den enkleste formen for organiske molekyler. Alkanene er de enkleste hydrokarbonene. Alkaner består av en karbonkjerne fylt med hydrogen. Alle karbonatomene har dermed fire bindinger.

I en karbonkjede kan hydrogen erstattes med andre atomer eller atomgrupper. Disse atomene eller atomgruppene kalles funksjonelle grupper og har en stor påvirkning når det gjelder egenskapene til molekylet. Egenskapene til molekylet har altså nesten uendelige muligheter til å endres.

Sykliske molekyler er en annen kjede som karboner kan lage. Dette er karbonkjeder som på en måte biter seg selv i halen. Under denne kategorien finner vi syklonbutaner (firering), syklopentaner (femring) og syklonheksaner (seksring).

 

Et lite sammendrag

  • I utgangspunktet binder karbonatomer seg til fore andre atomer.
  • Karboner kan også danne en dobbeltbinding men et annet karbonatom. Da får vi alkenene.
  • Karbonatomene som inngår en dobbeltbinding binder ett hydrogenatom hver.
  • Alkynene får vi når to karboner i en kjede bindes med en trippelbinding. Da er det ikke plass til noen hydrogenatom.

 

Hverdagseksempler
Umettede molekyler er molekyler med dobbelt- eller trippelbinding. Et eksempel er umettede fettsyrer, som har en eller flere dobbeltbindinger.

Ringformede molekyler kan også være umettet. Benzen, et ringformet molekyl med seks karbonatomer, er et eksempel på dette. I industrien og i dagliglivet er det en rekke benzenvarianter i ulike stoffer. Benzonsyre er for eksempel et naturlig konserveringsmiddel som brukes i blant annet renholdsmidler. Benzonsyre finnes også naturlig i blant annet tyttebær.  

Et annet eksemple er toluen, et viktig løsemiddel som også inneholder benzen.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøre, desinfisere og sterilisere

Rengjøre, desinfisere og sterilisere

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss rengjøring, desinfisering og sterilisering. Steriliseringsmetoder, desinfisering før og etter renhold og hvordan man rengjør riktig er hovedpunktene.

 

Rengjøre

Ved å rengjøre på riktig måte klarer man å fjerne synlig skitt i tillegg de de aller fleste mikroorganismene og deres vekstmiljø.

Noen av kravene for riktig rengjøring er:

  • Å bruke rene kluter og mopper, altså bytte klut og mopp når de er synlig skitne.
  • At støv og skitt ikke blir virvlet opp under rengjøringen.
  • Lav restfuktighet på flater som er ferdigvasket.
  • Ikke skade overflaten, dvs. bruke metoder og midler som er egnet.

 

Les mer om hvordan man kan rengjøre best mulig her

 

 

Desinfeksjon før rengjøring

Man kan desinfisere både før og etter rengjøringen. Når man desinfiserer før rengjøringen er dette for å hindre at smittsomme, farlige stoffer sprer seg til de som vasker eller andre personer i nærheten. 

 

Flekkdesinfeksjon
Flekkdesinfisering vil si at man desinfiserer infiserte flekker, som for eksempel blod. Her er det viktig å bruke hansker.

Først samler man opp sølet med et fuktig papir eller cellestoff. Deretter fukter man et nytt papirhåndkle eller cellestoff med et desinfeksjonsmiddel som er egnet til smittestoffet man skal fjerne. Et cellestoff vil holde flekken fuktig mens desinfeksjonen ligger og virker. Når virketiden er over tar man til slutt å fjerner rester med en klut eller mopp.

 

Desinfeksjon
Ved desinfisering skal man ta desinfeksjonsmiddel blandet i vann på flater smittebæreren har vært i kontakt med, vannrette flater som kan ha blitt infisert og på synlige flekker og søl.

Etter at viketiden til desinfiseringsmiddelet er ferdig, kan man rengjøre på vanlig måte.

 

 

Desinfeksjon etter rengjøring

Man kan desinfisere etter rengjøring for å sikre at sluttresultatet blir hygienisk tilfredsstillende.

 

Desinfisere kjemisk
Når for eksempel innredning og utstyr kan komme i kontakt med lettbedervelig mat, kan det være nødvendig med desinfisering etter rengjøring.

 

Desinfisere med varme
Servise og materialer som blir brukt til håndtering av næringsmidler må etterskylles når de vaskes manuelt. Temperaturen på vannet man etterskyller med må være minst 80 grader.

 

Desinfisering av håndtak og brytere
Velger du flyttevask hos oss kan du være sikkert på at alle håndtak og brytere blir desinfisert etter vask. Dette skjer enten med desinfiseringskluter eller ved at vi spruter ferdigblandet desinfeksjonsmiddel på en ren klut. Vi desinfiserer også toalettet, på samme måte.

 

 

Steriliseringsmetoder

Sterilisering vil si å fjerne alt av bakterier. Utstyr som ikke må inneholde fremmedlegemer før bruk, for eksempel instrumenter til kirurgiske inngrep, må steriliseres.

 

Vanndampautoklavering
Vanndampautoavklaring er bruk av mettet vanndamp i 20 minutter ved 121 grader eller 5 minutter ved 134 grader.

 

Tørrsterilisering
Tørrsterilisering krever høyere temperatur og lengre tid enn vanndamp. Eksempler er 160 grader i 2 timer, 170 grader i 1 time eller 180 grader i 30 minutter.

 

Kjemisk sterilisering
Instrumenter og andre ting som ikke tåler høye temperaturer må steriliseres ved lavere temperaturer i egne autoklaver sammen med kjemiske midler. Egnet temperatur er 55-75 grader. Kjemiske midler som brukes er etylenoksid og formaldehyd.

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav til hygienisk standard

Krav til hygienisk standard

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi blant annet ta for oss krav når det gjelder renhold og romgrupper med spesielle hygienebehov.

 

Krav når det gjelder renhold

Når man har jobbet som renholder lenge jobber man rett og slett ut i fra rutiner. Alle vanene og uvanene man har har man fordi man “alltid” har gjort det slik. Det kan være vanskelig å bli kvitt uvaner man har, så det er viktig å si i fra tidlig om du ser en medarbeider som gjør noe du mener er uriktig.

Det er ikke lenger så viktig for kunden hva som gjøres, så lange resultatet blir bra. På alle steder må det utføres et behovtilpasset renhold som gir avtalt kvalitet. Det er viktig med en god dialog med kunden slik at renholdet blir verdsatt og sett på som godt nok. Man må altså tilpasse seg de forskjellige stedene man vasker og de forskjellige kundene man vasker for. Det er kunden og renholderen som sammen setter kravene til hvordan resultatet skal bli.

Man kan også utføre hygienisk testing av kvalitet

 

 

Romgrupper med spesielle hygienekrav

Man skal som sagt tilpasse renholdet etter det behovet som lokalet og kunden har. Under har vi tatt for oss romgrupper som trenger litt ekstra oppmerksomhet når det gjelder renhold og hygiene.

 

Hygieneområder
På blant annet sykehus deler man romgruppene inn i tre forskjellige hygienemiljøer og tilpasser renholdet til miljøet.

  • Hygienemiljø 1: Rom som ikke har noe med pleiefunksjonen å gjøre. Eksempler er garderobe, korridorer og venterom.
  • Hygienemiljø 2: Rom der smittespredning har middels risiko for å skje. Eksempler er sykerom og undersøkelserom.
  • Hygienemiljø 3: Rom med stor fare for smittespredning. Eksempler er operasjonsavdelinger og smitteisolater.

 

Risikoområder
Risikoområder er en betegnelse som blir brukt i næringsvirksomheten. Områder der lettbedervelige og uemballert mat håndteres er et eksempel på risikoområde. Strengere krav for overflater og innredning gjelder, da det skal være lett å rengjøre å desinfisere.

 

Produksjonslokaler
Produksjonslokaler innebærer et bredt spekter med forskjellige krav til hygiene. For eksempel er det kun nødvendig å koste åpne gulvflater med feiemaskiner noen ganger i uken i en industrihall. Produksjonhaller der det lages legemidler må derimot rengjøres opptil flere ganger daglig.

 

Sanitærrom
Sanitærrom på skoler, svømmehaller og kjøpesetre krever ekstra oppmerksomhet når vi vasker. Jo flere folk som går på do, dusjer osv. jo større sjanse er det for fremkomst av sykdomsfremkallende bakterier, virus og sopper.

Sanitærrom må tåle vann og være lette å rengjøre. Smusset bør legge seg på overflaten, ikke inni. Keramiske fliser er for eksempel en dårlig idé, da smusset kan trekke inn i flatene.

Ved å fjerne synlig smuss, fjerner vi også mikroorganismene og deres vekstvilkår. Grundig rengjøring er derfor godt nok for at resultatet skal være hygienisk tilfredsstillende. Kun unntaksvis er det behov for desinfisering av sanitærrom i helseinstitusjoner. Søl av infisert materiale er et eksempel der man må gjøre et unntak.

 

Sengerom
Sengerom er rom som soverom, sykerom, hotellrom, lugar i båt og sovekupè i tog. Et fellestegn på slike rom er at rommet er i bruk store deler av døgnet. Dermed blir det ekstra mye støv grunnet tekstilene som ofte er i bevegelse.

På sengerom som brukes av mange forskjellige mennesker, for eksempel på hotell, er renholdet ekstra viktig. For å unngå at støvmidden formerer seg så alt for mye i sengetøyet er det viktig å lufte sengetøyet, støvsuge madrassen og regelmessig rengjøre sengebunnen.

Sengetøyet skal vaskes på over 55 grader. I helseinstitusjoner skal sengetøyet varmedesinfiseres.

Ellers er det mest støv som samler seg i sengerom. Dette skal fjernes med tørre metoder. Flekker og søl skal fjernes med fuktig eller våt metode.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Datablad om ozon (O3)

Posted on by

 

Om du er i gang med å benytte deg av en ozongenerator, er det viktig at du leser over databladet først!

Navn:

Ozon (O3) aktivt oksygen, ionisert oksygen

 

Utseende:

Klar til blåaktig gass

 

Lukt:

Mild lukt av renhet. Minner mye om klor

 

Luktgrense: 

0,015-0,02 ppm. Viktig å vite at luktesansen svekkes etter kort tid ved eksponering av noe høyere konsentrasjoner. Om det er misstanke om at skadelige mengder av ozon er blitt inhalert, skal pasienten være under observasjon i 24 timer uten noe form for aktivitet. Dette på grunn av latenstiden for lungeødem.

 

Administrativ norm:

0,1 ppm (0,2 mg/m3) Normen kan overskrides med 200% i korte intervaller på maks 15 min: 0,3 ppm (0,6 mg/m3).

 

Naturlige forekomster:

Ozonlaget, torden og lyn.

 

Produksjonsmetoder:

Elektronisk korona utladning – oksygenet føres inn i et utladningsfelt med høy spenning.

 

Produsenter:

Ozongeneratorer, utstyr som kopimaskiner, sveiseutstyr osv.

 

Kommersiell bruk:

Bleking, desinfeksjon og luktreduksjon.

 

Stabilitet:

I gassfase er halveringstid 30 min – 2 timer ved romtemperatur. Oppløst i rent vann er halveringstid på 10 – 30 min ved romtemperatur. Oppløst i destillert vann er halveringstid opp til 4 timer.

 

Inkompatibilitet:

Materialer som inneholder oksygen vil oksidere.

 

Ozon og helse

Generelt:

Ozon er en meget giftig gass ved høyere konsentrasjoner. Pass derfor på å benytte riktig beskyttelse som maske med aktivt kullfilter. Selv lavere konsentrasjoner over lengre tid kan gi hodepine, irritert hud, irriterte øyne og slimhinne samt svekkelse av forsvar mot infeksjoner.

 

Hudkontakt:

Ved større konsentrasjoner vil huden begynne å klø.

 

Øyekontakt:

Rennende øyne ved større konsentrasjoner (fra 0,5 ppm og opp).

 

Inhalering:

  • Harmløs ved konsentrasjon opp til 0,1 ppm
  • 0,1 – 0,3 ppm er harmløs til maks 15 min innånding
  • 0,6 ppm bør ikke inhaleres
  • Innånding fra 0,6 ppm og opp vil forårsake hoste og at lungeceller som brenner.
  • Der det er risiko for ozoneksponering skal alle med hjerte eller lungeproblemer holde seg unna.

 

Giftinformasjonsentralen: Telefon 22 59 13 00

 

 

 

Navn og begreper innen kjemi

Navn og begreper innen kjemi

Posted on by

 

For å kunne forstå den kjemien som er i renholdprodukter, er det viktig med litt grunnkunnskaper. I denne artikkelen skal vi derfor på en enkel måte ta for oss ulike navn og begreper i kjemien.

 

Atomer og grunnstoffer
Atomene er den minste byggesteinen i kjemien. Grunnstoffer består kun av en sort atomer. Det finnes over 100 ulike grunnstoffer, og absolutt alt i hele universet er bygd opp av dem. 89 av grunnstoffene er det som kalles stabile grunnstoffer. Ustabile grunnstoffer sender ut radioaktiv stråling og brytes på grunn av dette ned til andre grunnstoffer. Et eksempel er uran som brytes ned til bly.

 

Mindre atomer
Et grunnstoff har kun en sort atomer. Atomene kan derimot deles inn i mindre grupper: Protoner, nøytroner og elektroner. Se for deg at atomene har en kjerne bestående av nøytroner og protoner. Rundt denne kjernen går elektroner i en bane rundt, slik som planetene går rundt sola. Elektronene har negativ elektrisk ladning, mens protonene har positiv elektrisk ladning. Ladningene er like sterke. Et atom må ha like mange positive som negative ladninger for at det skal være et nøytralt atom. Nøytronene er elektrisk nøytrale.

 

Ioner
Atom som ikke er nøytralt kalles et ion. Ioner er altså elektrisk ladd, enten positivt eller negativt. En overvekt av elektroner vil føre til at ionet blir negativt ladd, mens overvekt av protoner vil gi en positivt ladd ion.

Frie ioner kan vanligvis bare oppløses i vann. Ioner spiller en stor rolle i hverdagen, spesielt under renhold.

 

Molekyler
Molekyler er bygd opp atomer. Atomene er altså byggesteinene i et molekyl. Ved å sette sammen atomer får man molekyler med andre egenskaper enn de grunnstoffene som er satt sammen.

Et molekyl er det samme som en kjemisk forbindelse. Et kjemisk stoff har man når man har såpass stor mengde av et stoff at man kan bruke det i praksis eller undersøke det.

 

Kjemiske bindinger
Bindinger med strenge regler for oppbyggelse er det som kobler sammen atomene. Kjemiske bindinger finnes i flere typer med ulik styrke. De viktigste typene er normalbindinger og ionebindinger.

Normalbindinger er den vanligste typen. De oppstår når atomene deler de elektronene rundt kjernen og dermed lager en slags fellessky av elektroner. For å forstå dette bedre kan man tenke seg at atomene i grunnstoffene har fra null til seks armer de kan binde seg sammen med. Ingen arm kan være ledig, da dette skaper ubalanse i antall protoner og elektroner. Ubalanse vil føre til at molekylet blir et ion.

Ionbindinger oppstår på grunn av tiltrekningen som ulikt ladede ioner har på hverandre. Et stoff med ioner som har motsatt ladning kalles salt. Et eksempel på dette er NaCI, altså natrium. Natrium er egentlig et metall. Rene metaller har ingen såkalte armer. En regelmessig struktur av atomkjerner med elektroner deles/svømmer fritt mellom kjernene. Det er på grunn av dette at metaller leder strøm såpass godt. Mister natriumatomet et elektron vil atomet få en positiv ladning og løses opp i vann.

La oss ta et eksempel i forhold til renhold. Klor er en gass. Klorgassen har formelen Cl2, noe som er den stabile strukturen. Atomet har en arm og vil dermed binde seg til et annet kloratom som såklart også har en arm.

 

Syrer, baser og pH-begrepet
pH-begrepet er sentralt innen renhold. pH-verdien forteller nemlig om væske vi bruker er sur eller basisk. Et surt stoff har evnen til å avgi H+ ioner når det løses opp i vann. Et basisk stoff kan ta opp denne typen ioner. Egenskapene til en syre kan med andre ord ikke komme til nytte uten vann.

pH-skalaen går fra 0 til 14. 0 er det sureste og 14 det mest basiske. Egenskapene til en væske er i høy grad bestemt av pH-verdien. Vær obs på at både sterke basiske og sure stoffer er etsende og kan ødelegge hud og øyne faretruende fort.

Her er noen eksempler på pH-verdien på enkelte stoffer:

  • Saltsyre, svovelsyre, salpetersyre = pH 0
  • Sitronsyre og eddik = pH 3
  • Mineralvann og brus = pH 4
  • Rent vann = pH 7
  • Ammoniakk = pH mellom 10 og 11
  • Kalkvann = pH 12
  • Klor = pH 12-13
  • Natriumhydroksid og natronlut = pH 14

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold og kjemi

Kjemi og renhold

Posted on by

 

Hva er kjemi?
Vitenskapen om grunnstoffene, hvordan de bygger opp større enheter og hvordan atomer og molekyler reagerer med hverandre er det som kalles kjemi.

 

Renhold og kjemi
Når man rengjør bruker man i stor grad kjemi i praksis. Vi bruker nemlig kjemiske midler som er sammensatt av en lang rekke med stoffer. Når vi rengjør er det kjemiske reaksjoner som skjer på flatene hvor vi bruker rengjøringsmidler. Vi kan fort merke hva som er effektivt på hvilke type smuss og hvilke midler som er nødvendige for å få det rent.

 

Negative virkninger
En del kjemikalier skal absolutt ikke blandes, deriblant klor og salmiakk. En blanding av disse vil skape svært farlige gasser. Kjemikalier kan også påvirke helsen i negativ retning. Snikende allergier og etsende midler er noen eksempler.

 

Hva skal man velge?
Vi bruker nesten alltid et eller flere kjemiske midler når vi skal rengjøre. Hvilke midler som skal brukes må bestemmes ut i fra blant annet økonomi, hva slags tilsmussing vi skal få bort, hva underlaget tåler, sikkerhet, helse og ønsket resultat. Les mer om hvordan man rengjør best mulig her. 

 

Miljøvennlige produkter?
Det blir mer og mer fokus på miljøvennlige produkter, noe som utelukkende blir sett på som positivt. Men det er viktig å huske at naturen også gir oss en rekke stoffer som er allergifremkallende, kreftfarlige, helsefarlige og giftige. Man bør derfor alltid gjøre sin egen research på alle produkter, selv om de er miljøvennlige. Det er heller ikke noen vits i å bruke naturprodukter som rett og slett ikke fungerer bra og effektivt.

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Slik blir du kvitt veggedyr effektivt

Posted on by

 

Veggedyr er kjent for å ha bygget opp en høy restanse for de fleste kjemikalier og er derfor blitt meget vanskelig å bli kvitt når de først har kolonisert seg.

 

Det er likevel svakheter hos veggedyr som vi kan benytte oss av for å ta knekken på de en gang for alle.

 

Temperaturendring 

Det ble tidlig kjent at kulde tar knekken på dyrene, men nå er det ved flere anledninger bevist at veggedyr også kan overleve temperatur ned mot -20 grader C. Det er derfor viktig å kombinere med høy varme for så å senke temperaturen så fort som det lar seg gjøre.

 

Ozon (O3)

Med høy nok konsentrasjon av Ozon, vil alt av bakterier, sopp og andre mikroorganismer dø. Ved denne type sterilisering av rommet, vil også veggedyr dø relativt fort.

 

 

Kombiner temperaturendring, CO2 generator og O3 for best resultat

Om du velger å ta for deg utrydding av skadedyrene selv, anbefaler vi at du starter med å kjøle ned rommet til en så lav temperatur som det lar seg gjøre. Etter en par timer slår du på CO2 generator midt i rommet og slår på høy varme med en (bygg og anlegg varmer) samtidig som du slår på Ozon maskinen.

Det er viktig at du ikke har lufting på rommet. Ventiler i vegg og vindu må lukkes og glipper rundt dør må tettes med tape.

Akkurat hvor lenge O3 maskinen skal stå på er avhengig av volumet av rommet og type Ozon maskin. Denne informasjonen får du hos de du kjøper produktet av eller eventuelt leier av.

 

Ikke bare vil veggedyr bli utsatt, men sengemidd vil også dele den samme skjebne slik at du kan trygt legge deg med ren samvittighet!

Merk: O3 er giftig også for menneske og skal derfor ikke eksponeres for denne gassen. Fra O3 maskinen blir slått av, tar det rundt 30 min til all O3 omdannes til O2.

 

I denne videoen får du se en test der de setter veggedyr på prøve med O3